Professor Nikolai avslutter forelesningene om Imperiet Normannia med keiser Stefen I.
Faste lesere av Spillhistorie vil vite at jeg har et godt øye til Paradox Development Studio. Crusader Kings 2 er et av mine favorittspill gjennom tidene, og Crusader Kings 3 tok meg med storm da det kom i fjor høst.
En av mine hobbyer er å skrive After Action Report – en slags fanfic – fra kampanjene mine i de ulike Paradox-spillene, og i ukene framover skal dere få gleden av å følge meg på det som var min tredje kampanje i Crusader Kings 3, hvor jeg spilte som normannerne som erobret det sørlige Italia for cirka tusen år siden. Jeg startet i 1066 som disse etterkommerne av vikingene, og spilte fram til spillets slutt i 1453. Det er i alt elleve kapitler, hvor dette er det siste. Formatet er en serie med forelesninger fra undertegnede i et fiktivt universitet.
Kapitlene kan dere finne her.
Og med det avslutter vi!
Kapittel 11 – Keiser Stefen I
Velkommen tilbake alle sammen, til denne siste forelesningen før eksamen. I dag vil temaet være den siste middelalderkeiseren av Normannia, Stefen I. Han var allerede femti år gammel da han overtok tronen, men skulle likevel klare å sette preg på æraen han regjerte i.
Froholt! Om du ønsker å lytte til musikk, så gjør du det utenfor mitt klasserom, utenfor forelesningstid!
Greit. Keiseren overtok tronen i 1438. Hans tronbestigelse var høyt omdiskutert, av alle, da han i sin ungdom hadde konvertert til den irske kristendomsformen hans kone bekjente seg til. Det dypt katolske riket ønsket på ingen måte en heretiker på tronen. Stefan I gikk derfor ut offentlig og fordømte sin ungdoms tro, og rekonverterte til katolisisme i en offentlig dåp foretatt av paven selv. Noe tvil fantes blant enkelte fremdeles, for hvor genuin var denne konverteringen egentlig? Vi vil nok aldri vite for sikkert, men i hvert fall i det ytre var Stefen I en dypt troende katolikk resten av livet.
I 1441 tømtes det enorme skattkammeret til Normannia igjen, da Stefen I bestemte seg for å etterfølge sin bestefar Lancelin II i å starte et byggeprogram av episke proporsjoner. I løpet av dette ene året ble ikke mindre enn femtiåtte byer grunnlagt og trettién kirker bygget – alle i Afrika, fra Egypt i øst til Guinea i vest.
Når vi snakker om Egypt, så fortsatte ekspansjonen vestover under Stefen I, og i 1442 erklærte han krig mot Shamir-emiratet for kontroll over enda mer av det fruktbare Nilen. Krigen var en suksess, men mens krigen foregikk skjedde en katastrofe hjemme i Palermo. Stefen I ble, i mangel av en bedre beskrivelse, stein spikka gal. Muligens var dette en følge av hjernekreft – dette er omstridt selv i dag – men sinnet til keiseren ble i alle fall mørkt og omveltet. Forskrifter om hvordan man skulle kle seg om sommeren – han forlangte at enhver adelsmann skulle kle seg i pels og andre varme klesplagg når de skulle i audiens om sommeren, blant annet. Eller at han forlangte alle tjenere å skulle bære store øreringer. Livet for de rundt ham ble definitivt vanskeligere.
Kim, slutt å snorke! Jørgen, kunne du være så vennlig å pirke borti ham?
Som en følge av denne mentale sykdommen var de siste årene keiser Stefen I regjerte i realiteten ledet av hans sønn og arving prins Sewal. Det var han som ledet planleggingen av Normannias deltakelse i korstoget for Persia, som for øvrig ble en stor suksess, da det i 1452 endte i total suksess for korsfarerne og et nytt kongedømme under ledelse av en Hauteville.
Det var også han som bestemte seg for å invadere Bysants igjen, for å få kontroll over Kreta og Rhodos. Det var likevel keiseren selv som ledet angrepet på Konstantinopel, et angrep som var en suksess i og med at byen falt, men som også kostet keiseren livet. Detaljene er få rundt hva som egentlig skjedde, men det virker som om keiseren red rett inn i et angrep uten å si i fra til livgarden som var med ham. Resultatet var uansett en sterkt skadet keiser.
Første januar 1453, kort tid etter dette katastrofale angrepet, døde Stefen I av skadene han fikk, etter fjorten år på tronen. Hans sønn keiser Sewal I av Normannia, 31 år gammel, tok over ledelsen formelt, etter flere år som regent. Han skulle ta Normannia inn i en ny tid, renessansen. Men hans regjeringstid er ikke en del av emnet Normannia 101.
Takk til dere alle for at dere fulgte denne forelesningsrekken, vel i alle fall dere som faktisk fulgte med og ikke bare møtte opp for studiepoengene. Jeg vil spesielt fremheve det flotte arbeidet til Cora og Jørgen, jeg håper å se dere i fremtiden. Det vil bli noe stort av dere i akademia!
Til sist vil jeg minne dere alle om at eksamen er om bare noen få dager. Tidligere års eksamener ligger ute på univeritetets sider om dere vil øve. Det ligger under emnesiden for Normannia 101, i menyvalget «tidligere eksamener».
Lykke til alle sammen!