Dette grafiske eventyret kom før King’s Quest.
Sierras King’s Quest fra 1984 regnes ofte som det første grafiske eventyrspillet. Med det mener jeg ikke teksteventyrspill med bilder – da er Mystery House fra samme selskap kom lenge før – men eventyrspill der du har en avatar på skjermen og kan styre denne direkte eller indirekte. I King’s Quest styrte du Kong Graham rundt i kongeriket Daventry ved hjelp av piltastene, og kunne skrive inn tekstkommandoer som «get mirror», «open door» og «push rock» for å få ham til å utføre ulike oppgaver i spillet.
Men selv om jeg ikke ønsker å frata King’s Quest sin viktige plass i spillhistorien, er det også på sin plass å påpeke at det ikke var helt alene om disse konseptene. Samme år kom for eksempel African Safari og Zim Sala Bim på Commodore 64 – de var litt enklere og mye mer lineære, men konseptet var det samme.
Hydrax
Faktisk dukket det opp et spill som må kunne beskrives som et grafisk eventyrspill allerede i 1983. Det heter Hydrax, og ble utgitt av et selskap som het Cymbal Software, samt (senere?) av et annet selskap som het BCI Software. Mer vet jeg faktisk ikke om hvem som laget det – spillet er ekstremt obskurt, og det er nesten klin umulig å finne informasjon om det.
I Hydrax er målet å navigere seg gjennom et omfattende hulesystem for å finne og drepe den mektige dragen Hydrax. Som i et teksteventyrspill skriver du inn hva du ønsker å gjøre med tastaturet, men du kan også styre figuren din rundt på skjermen ved hjelp av joysticken. Han kan både gå og hoppe, og – med riktig utstyr – angripe. Spillet har flere situasjoner der det er nødvendig med både raske reflekser og presisjon.
The game «Hydrax» is a new concept in Adventure Games. It seeks to combine the best features of an Adventure Game with the action and graphics of an Arcade Game. As an adventurer you will be required to solve puzzles and riddles while exploring a vast underground world in your quest to find and defeat Hydrax. As an arcader you will use a joystick to control the hero and to fight various unfriendly creatures which inhabit the cave.
The game is played in two ways, by means of the joystick, when fast action to defeat an enemy is required, and by typed commands if a more thoughtful solution is required.
Drep dragen
Du ser miljøene og figuren din rett fra siden, og hvert rom dekker én skjerm. Et rom kan imidlertid ha hele seks utganger – opp, ned, til høyre og venstre samt forover og bakover. Rikelig å kartlegge, altså.
Det hele begynner med et animert bilde av din nemesis, akkompagnert av ikoniske Toccata & Fuge. Uansett hva annet vi kan si om Hydrax, vet det å sette forventningene til «eventyr». Selve handlingen starter utenfor hulesystemet. Du kommer umiddelbart over restene av en tidligere utforsker – eller, i det minste, rustningen hans. Denne er det essensielt at du ikke bare plukker opp, men også tar på deg, for noen meter lenger fremme møtes du av et pilregn som preller av rustningen, men gjennomborrer deg om du ikke har den på.
Med dette har Hydrax lagt lista; det er ikke spesielt «snilt». Gåtene er vanskelige, og døden kommer ekstremt lett. Et tidlig eksempel er et rom med tre slanger. Venter du for lenge med å komme opp med en løsning, kverker de deg. Har du med deg ei tent lampe fra et annet rom, kan du slippe denne, slik at den knuser og slangene brennes opp i den resulterende eksplosjonen. Et hint i et annet rom forteller at «flammer ødelegger slanger», så løsningen er ikke så tilfeldig som den høres ut.
En av slangene blir liggende igjen, og kanskje du allerede vet at en figur et annet sted i hulesystemet ønsker seg en slik. Men hvis du prøver å plukke den opp (som du jo kommer til å gjøre), vil du ta fyr og dø. Med mindre du har funnet det du trenger for å kunne håndtere den trygt, da.
Man lærer altså ofte ved å dø, skjønt det skal sies at dette også gjelder en bråte andre eventyrspill fra tidlig på åttitallet (og Sierra holdt jo på med det der til langt inn på nittitallet), så Hydrax er sånn sett i godt selskap. Man kan lagre og laste spillet sitt, så man slipper å starte på nytt hver gang man gjør noe galt.
Action integreres i eventyret
Jeg kan også trekke frem et eksempel på hvordan spillet kombinerer action med eventyr. Et rom har tre skattekister, hver voktet av et troll. En av dem har 20 gullmynter, de to andre har andre greier som jeg tror bare er der for å forvirre deg (det virker generelt som spillet har mye slikt). Du kan kun åpne én kiste før de to andre trollene hopper opp på kistene de beskytter, og dermed gjør det umulig å åpne dem. Om spillet gir deg hint om hvilken du bør åpne, er ikke det noe jeg har kommet over – men det er for all del ikke utenkelig.
Uannsett, plukker du opp alle gullmyntene vil trollene raskt løpe etter deg for å ta deg. Da gjelder det å løpe mot den ene veggen, og så hoppe over trollene som kommer mot deg. Dette vil resultere i at de krasjer i veggen og dør, samtidig som de raser den ned slik at du kan komme deg gjennom det resulterende hullet. Dette er jo egentlig en ganske smart nøtt, når man tenker på det, men jeg tror ikke jeg hadde funnet løsningen på egenhånd.
Fascinerende, men frustrerende
Hydrax er et fascinerende spill å spille, og jeg merket at jeg ble grepet av utforskningstrangen med en gang jeg startet det. Skjønt det er også vanskelig å virkelig spille det skikkelig. Uten å manuelt kartlegge verdenen er det ganske forvirrende å navigere seg rundt der, og når du skriver inn kommandoer må du også være veldig nøyaktig – synonymer er mangelvare, og situasjoner av typen «gjett verbet» (eller til og med «gjett hele setningen») er det mange av. Legg til småirriterende lastetider mellom hvert rom, og opplevelsen er ikke akkurat sømløs.
Men det er også vanskelig å ikke la seg imponere litt over hvordan Hydrax kombinerte actionelementer, grafikk og et klassisk teksteventyrgrensesnitt året før Sierra gjorde det samme med King’s Quest. Jeg liker også hvordan det er fullt av små, animerte detaljer, og til og med lydeffekter. Selv om jeg vet at jeg aldri i livet hadde klart å komme noen vei med det som barn, skulle jeg ønske jeg hadde prøvd det da. Jeg har gode minner fra andre spill som, selv om de ikke var helt «der» selv, ga fristende glimt av hva spillenes fremtid kom til å by på, og Hydrax er definitivt et spill av den typen.
Under kan du se en videoserie der Hydrax fullføres (en tekstbasert løsning finnes også på nettet). Det er en tålmodighetsprøve i seg selv, takket være de lange lastetidene, men det gir et inntrykk av hva spillet har å by på. Merk at det har en hel haug av sideinnhold som du ikke får se i videoene. De viser likevel hvor variert spillet er.