Et lovende spill med frustrerende problemer.
I sommer lanserte Ametist Studio spillet Within the Blade, og vi har fått en anmelderkode til PlayStation 4 for å se nærmere på denne tittelen. Dette pikselerte «action platform»-eventyret er beinhardt, og kan fort minne om klassiske titler som Ninja Gaiden, Shinobi og kanskje litt Tenchu for de som har kjennskap til disse.
Litt sånn kjapt
Within the Blade tar oss med til Japan i året 1560. Borgerkrig har herjet over landet, og det kjempes om hvem som skal ha makten. Lederen av den fiendtlige Seel Claw Clan har bestemt seg for at han vil ha denne rollen, og benytter seg av alle skitne triks og okkulte krefter man kan se for seg for å få realisert dette. Hideaki som er vår mann, er en del av Black Lotus klanen, og kommer hjem til at hele landsbyen så å si er blitt brutalt drept. Her starter eventyret vårt, og nå er det tid for hevn.
Virker lovende
Hideaki beveger seg kjapt og smidig, med mulighet for vanlig angrep med våpen, blokking, og snikangrep fra skyggene. Selve styringen av karakteren er veldig responsiv, og handlingene utføres raskt på skjermen etter at man trykker på knappene. Det er også mulig å bytte våpen hurtig ved å trykke på skulderknappene, og man kan også gjøre det under kamp sånn at man kan håndtere de ulike fiendene som kan komme i klynger.
Feller kan man også legge ut, i form av små miner, og man kan for eksempel kaste brannbomber. Det gir en god mulighet for å komme kjappere inn på fiender og ta de ut med brutale angrep.
Sniking er en stor del av spillet, og det legges opp til at man bør benytte seg av det fremfor å løpe inn og slåss på mer tradisjonelt vis. Fiendene er gjerne flere i samme område, men de er vanligvis spredd utover. Skulle du være uheldig å bli oppdaget, kommer hele gjengen etter deg, og det tar ikke lang tid før du er så godt som død. Etter at fiender er tatt ut kan man plukke opp mynter, eller generelle ting som de etterlater seg. Myntene brukes på ting man kan kjøpe, og tingene kan man bruke til å lage våpen, feller, og helse.
Fiendene er varierte, og har forskjellige egenskaper inkludert angrep fra langt hold, nærkamp med våpen, eller fysiske angrep bare for å nevne noen.
For hvert kapittel man gjennomfører kan man oppgradere talentene, som igjen gjør at man kan lage nye våpen, sterkere beskyttelse mot giftrøyk eller brann, eller sterkere angrep. Effekten av talentene er veldig merkbare, og oppgraderingene gjenspeiles godt når man starter neste kapittel. Kapitlene er delt opp i flere brett, og hvert brett har i tillegg bonusmål man kan fullføre hvis man vil. Disse gir ekstra erfaringspoeng og penger på slutten av hvert brett. Siste brettet i hvert kapittel har en boss man må ta ut, og det er til sammen ti stykker av dem.
Men…
Uansett hvor snikende og forsiktig du velger å være, så vil du ved flere steder møte på klynger av fiender. Ikke at de tåler så innmari mye, men her følte jeg spillet kunne vært mer polert. Enkelte av bevegelsene til hovedkarakteren er ufortjent vanskelig. Når man utfører en serie med hovedangrep blir man fullstendig åpen for angrep uten mulighet for å forsvare seg, og fiendene holder ikke tilbake på noen som helst måte. Det tar ikke lange tiden før man har mistet så å si alt av helse.
Men kan man ikke bare stikke av? Joda, man kan ofte det, men slett ikke alltid. Brettene har ofte et design hvor man møter på veldig høye vegger som man ikke klarer å komme over, selv om man kan løpe litt på veggene. Og her kommer en ny utfordring, og da mener jeg en virkelig utfordring. Å løpe opp vegger som det er mulig å komme over, er en tåmodighetstest uten grenser. Det må være så presist at det er større rom for feil enn suksess. Selv med mye øvelse i roligere omstendigheter var det til tider håpløst å få til.
Dette merkes også når man skal komme seg frem generelt sett i brettene. Det er mange skjulte fallgruver og feller man kan ramle ned i, og det å komme seg ut av de er nesten bare å gi opp til tider. Det positive med fallgruvene og fellene er at man kan lure fiendene inn i dem. Bare pass på at du ikke havner nedi sammen med dem.
Fiendene oppfører seg også på forskjellige måter, og mens noen følger etter utfor stup og slikt, blir andre ofte stående igjen. Gjerne de som benyttet seg av fysiske angrep – de elsker å stå på toppen av en høy vegg som krever polert arbeid for å komme seg over, og angripe så fort man stikker snuta over kanten. Og de angrepene sender deg veggimellom.
Man finner forskjellige «check points» utover i brettene. Ofte kan de være omringet av fiender, og skulle du ende opp med å måtte starte på nytt av ved en av disse så er det bare å krysse fingre og tær for at det skal gå bra.
Menyene man må gjennom for å lage nye ting, eller bare hente ut ting fra inventaret er heller ikke mye brukervennlig. Ofte ser man ikke hva man trykker på, eller hva man gjør. Ting man ønsker å velge i menyene er ikke uthevede, eller gjort ekstra synlig, så man fomler for det meste i blinde.
En siste ting som må nevnes er at ofte ser man bare på en halv skjerm. Kameraet følger etter spillfiguren når man hopper opp i trærne, men når man er på bakken viser halve skjermen det som er under bakkenivå selv når det ikke er noe der. Dermed mister man oversikten over det som skjer over figuren. Kameraet burde heller vært dynamisk, slik at det bare skroller ned når det er huler og slikt.
Dommen
Hadde det ikke vært for de ekstremt frustrerende elementene som er nevnt over, kunne dette vært en solid tittel fra start til slutt. For spillet i seg selv er moro, det er bare disse funksjonene som kunne vært så mye bedre. En oppdatering som tar for seg disse tingene hadde gjort spillet til en anbefaling, men det føles uferdig.
Jeg liker at man har så mange valg når det gjelder hvordan man vil håndtere ulike utfordringer, og det skal spillet ha skryt for. Musikken er også passende og er veldig riktig tilpasset både brettene og bossene.
Within the Blade kom opprinnelig på PC, men er nå ute på Xbox One, PlayStation 4, PlayStation 5 og Switch. Vi har testet et anmeldereksemplar av PS4-versjonen.