Calluna forteller historien om Ole Bull

Vi har testet det norskutviklede spillet.

Calluna er et norskutviklet spill om livet til komponisten og fiolinisten Ole Bull, som levde fra 1810 til 1880. Han regnes ofte som en av våre første internasjonale kjendiser, der han spilte for fullsatte saler både i Europa og USA.

Fire små historier

Bergen på attenhundretallet.
Bergen på attenhundretallet.

I spillet får vi oppleve en håndfull perioder av livet hans. Det hele starter med at han som barn utforsker Bergen, før han drar på ferie til Valestrand. Så blir vi med ham som ung voksen i Paris, der lykkejakten hans har gått galt, før det hele avsluttes i Kairo der han etter sitt store gjennombrudd skal spille konsert.

Spillet fungerer som et førstepersons eventyr der miljøene stort sett er helt åpne for utforsking. Ole har en liste over ting han ønsker å få gjort, og så er målet å finne ut hvordan disse målene skal oppnås. Skjønt gåtene er ikke direkte avanserte; de fleste løses ved å finne mer eller mindre skjulte ting rundt forbi, og bruke dem på riktig sted eller gi dem til riktig person. Hele eventyret tok meg cirka to timer å fullføre, men det inkluderer mye tid der jeg satt fast fordi jeg hadde oversett ett eller annet nødvendig.

Dette er vakkert.
Dette er vakkert.

Grafikken i Calluna er enkel, skjønt til tider ser spillet ganske vakkert ut. Spesielt godt liker jeg områdene i Valestrand, og når man i tillegg aktiverer det innebygde retrofilteret skaper spillet en merkelig nostalgisk følelse. Det som er litt dumt er at dette filteret samtidig gjør noen av oppgavene ekstra vanskelige, da de krever at du legger merke til småting i miljøene som er utfordrende nok å se i utgangspunktet.

Solid arbeid, men spillet er frustrerende

Skal jeg bedømme Calluna som et en manns lidenskapsprosjekt, er det definitivt mye jeg er imponert over her. Jeg vet ikke hvor historisk korrekt spillets versjon av attenhundretallets Bergen er, men den er i alle fall sjarmerende og full av liv. Det er åpenbart lagt mye arbeid i alt fra miljøene til lydeffektene og musikken, og spillet har også artige små informasjonsbiter om de ulike stedene vi besøker. Utvikleren har definitivt grunn til å være stolt over det han har skapt.

Også fint, men jeg skjønner kanskje ikke helt hva vi gjør her.
Også fint, men jeg føler kanskje ikke denne sekvensen passer så godt inn i spillet.

Samtidig kommer vi ikke unna at dette er et kommersielt spill, og med det i mente syntes jeg det er vanskelig å anbefale. Gåtene er sjeldent interessante (ofte er de heller irriterende, og føles mer som et forsøk på å hale ut tiden enn noe annet), og spillets historiefortelling er alt for enkel til at jeg blir involvert i handlingen. Når Calluna er på sitt beste er det en trivelig, om enn litt enkelt, men når jeg løper frem og tilbake i de samme gatene på jakt etter en siste godt skjult mynt eller prøver å finne hermetisk havregrøt i Kairo kunne jeg egentlig aller helst tenke meg å gjøre noe annet.

Jeg hadde nok likt opplevelsen mye bedre om spillet leverte mer historiefortelling, samt dypere og mer distinkte utfordringer – gjerne på bekostning av ett eller flere miljøer. Men det har i alle fall sin egen distinkte stil, og jeg håper at utvikleren tar med seg erfaringen og lager flere spill ifremtiden.

Om du har lyst til å sjekke Calluna, kan du finne det på Steam. Det ble sluppet der i går. Jeg fikk en anmelderkopi i god tid før lansering. Trailer:

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: