Denne perlen av et plattformspill ble lansert som en oppfølger til klassiske Bubble Bobble.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: Rainbow Islands: The Story of Bubble Bobble 2
- Utvikler: Taito
- Utgiver: Taito (Ocean Software på europeiske formater)
- Første utgivelsesår: 1987
- Originale plattformer: Arkade
Da klassiske Bubble Bobble fikk sin første oppfølger, var det merkelig nok et spill med en helt annen vri på plattformsjangeren enn sin forgjenger. Rainbow Islands: The Story of Bubble Bobble 2 er langt fra like kjent som sin forgjenger – i 2021, i alle fall – men det er fortsatt en perle av et plattformspill.
Somewhere over the rainbow
Konseptet i Rainbow Islands er rimelig unikt. Du starter på bunnen av et massivt spillbrett som skroller vertikalt, ikke horisontalt. Etter hvert vil det fylles med vann, så poenget er å komme helt opp til toppen før vannet tar deg igjen.
Underveis må du forholde deg til mengder av søte fiender som patruljerer brettet på ulike måter. Heldigvis kan du lage regnbuer – først én, men ved hjelp av bonuser kan du lage både to og tre. Disse kverker fiendene de treffer når de blir skapt, og har den ekstra hendige funksjonen at du kan bruke dem som broer for å nå plattformer som ellers er utenfor rekkevidde.
Om det hele høres litt rart ut når jeg beskriver det, trenger du ikke engste deg. Det tar femten sekunder fra du har startet spillet for første gang til du skjønner alt du trenger for å spille. Men det er ikke dermed sagt at du blir noen ekspert fra første stund; på samme måte som Bubble Bobble er dette et spill med mye skjult dybde, og det grunnleggende konseptet åpner også for en god del taktikkeri. Du presses stadig av den stadig økende vannstanden, og blir ofte nødt til å velge om du skal prioritere trygghet eller hastighet, og hvor mye du eventuelt skal risikere for å skaffe deg ekstra poeng.
Selve poengsystemet er også langt mer intrikat enn det i utgangspunktet virker, og en erfaren spiller vil antakeligvis få mye mer poeng enn en nybegynner selv om de i utgangspunktet kommer like langt.
Snilt spill
I motsetning til mange andre arkadespill fra åttitallet, er ikke Rainbow Islands ute etter å knuse deg som en søt liten larve. Vanskelighetskurven er ganske behagelig, og selv om tidlige brett alltid evner å ta livet av deg om du blir for arrogant, vil de fleste kunne komme ganske langt inn i spillet med øvelse. Skjønt det blir ganske vrient mot slutten, og spillet krever mye øvelse (eller mange mynter) for å la seg fullføre.
Legg til passe vanskelige «bosser», ulike verdener med variert grafikk og distinkte fiender, perfekt og søt arkadespillgrafikk og spretten musikk, og du har en ordentlig arkadeklassiker. Det eneste som er litt leit, med tanke på at dette tross alt er The Story of Bubble Bobble 2, er at konseptet ikke tillater to spillere samtidig.
Rainbow Islands fikk rikelig med versjoner for hjemmeplattformene. Personlig spilte jeg det på Amiga, som fikk en glimrende overføring programmert av smått legendariske Andrew Braybrook, men det gjorde det også godt på enklere plattformer som Commodore 64 og NES. Sistnevnte fikk artig nok to separate versjoner, der den europeiske er mer trofast mot arkadeoriginalen enn den amerikanske og japanske.
