Neste uke slippes nye Flåklypa Grand Prix på PC og Switch. Vi har testet spillet allerede.
Det er vel så godt som umulig å ha bodd i Norge noen år, og ikke på en eller annen måte fått med seg Flåklypa Grand Prix. Ivo Caprinos klassiske animasjonsfilm basert på Kjell Aukrusts fantasifulle figurgalleri er ikke bare en bauta i norsk filmhistorie, den har også blitt en av de mest folkekjære delene av kulturarven vår. Derfor er det ikke akkurat noen overraskelse at det originale Flåklypa-spillet fra år 2000 ble tidenes bestselgende norske spill (i Norge), og det virker som alle som vokste opp rundt tusenårsskiftet har gode minner fra spillet.
Jeg hører riktignok ikke til den gruppen; jeg var nok litt for gammel, og lanseringen gikk meg hus forbi. Kanskje fordi jeg var opptatt med nettopp det å bygge hus – Flåklypa-spillet kom jo samme år som The Sims. Men filmen elsker jeg selvsagt, og derfor var jeg ikke vond å be da jeg fikk mulighet til å teste nye Flåklypa Grand Prix, som slippes for PC og Switch den 4. november.
En salig sjangerblanding
Flåklypa Grand Prix er inspirert av handlingen i filmen. Oppfinneren Reodor Felgen lever sammen med sine merkverdige venner Ludvig og Solan på toppen av Flåklypa-fjellet, der de reparerer sykler og lager blomsterpinner. Men når gjengen finner ut at en slamp av en racerbilsjåfør ved navn Rudolf Blodstrupmoen har stjålet en av Reodors gamle (og tilsynelatende revolusjonerende) oppfinnelser, blir livet deres snudd på hodet. Via arabiske oljepenger får de bygd sin egen racerbil, og det hele ender opp i et heftig billøp på Flåklypas egne Grand Prix-bane.
I praksis kombinerer spillet flere ulike spilltyper. Den du først stifter bekjentskap med er inspirert av pek-og-klikk-eventyr. Postmannen har snublet seg opp til toppen med avisen og dagens påfyll av regninger, og i rollen som Ludvig og Solan må du få herlighetene inn til Reodor. Du kan gjøre det kjapt, da spillet gjør det klart og tydelig hva du trenger å klikke på, men du kan også velge å utforske miljøene grundig underveis. Da belønnes du med alt fra morsomme animasjoner til bildeler, puslespillbrikker og tilgang på nye minispill.
Minispill er den andre hoveddelen av spillet. Du har ni stykker totalt, og de byr på varierte utfordringer. Du kan for eksempel legge puslespill eller spille kabalvarianten av Mahjong, fly rundt på ballongjakt over Flåklypa, suse utfor veien fra fjelltoppen (den med en farlig, norsk hengebro) mens du samler poeng, eller sortere post og reparere sykler. Også minispillene belønner deg med nye bildeler om du gjør det godt.
Når du har fått et visst antall bildeler, kan du begynne å pusle sammen Il Tempo Gigante, noe som leder til den siste delen av spillet, nemlig bilkjøring. I tillegg til selve Flåklypa Grand Prix, som kan startes når du har fullført en solid del av bilkonstruksjonen, byr spillet på flere andre biler og baner, som låses opp på ulike måter. Her kan du også spille med en annen, via delt skjerm, og ta del i mesterskap. Som seg hør og bør kan du også velge om du vil aktivere skitne triks.
Det er altså ganske mye forskjellig her, og selv etter at du har fullført (og vunnet) løpet fra filmen – noe du sannsynligvis klarer på et par timer – kan du fortsette å spille, for å lete etter nye hemmeligheter, låse opp nye billøp og sette ny toppscore i de ulike minispillene. Eller bare nyte stemningen på Flåklypa-toppen.
Vakker grafikk
Det første jeg la merke til da jeg startet spillet var hvor usedvanlig lekkert det ser ut. Ikke bare har utviklerne klart å gjenskape miljøer fra filmen på en fabelaktig måte, men takket være den avanserte Unreal-motoren er det hele badet i det nydelige, myke lyset vi vanligvis forbinder med helaftens animasjonsfilmer fra Disney. Høydepunktet her er pek-og-klikk-sekvensene, men også bilkjøringen foregår i flotte og fargerike miljøer, og presentasjonen i minispillene er svært forseggjort. Legg til rikelig med kule visuelle effekter, som flammende fyrverkeri, vakre refleksjoner og buldrende fosser, og resultatet er et spill som tar seg overraskende godt ut på tross av at det naturlig nok ikke har hatt noe produksjonsbudsjett i AAA-størrelsen.
Det gode inntrykket fortsetter på lydsiden, med kjente og kjære toner og solide effekter – selv om jeg må innrømme jeg hadde håpet på enda litt tøffere motorlyder. Skuespillerne (selv om de ikke er de samme som i originalversjonen – Wenche Myhre stepper for eksempel inn for Kari Simonsen) gjør en solid jobb over hele fjøla, og spillet har også mulighet til å velge samiske stemmer. Det er et solid pluss i boka.
Det som ikke imponerer i like stor grad er måten historien fortelles på. Det går veldig raskt i svingene her, og du er avhengig av å ha sett filmen for å fylle inn tomrommene mellom historiesekvensene slik at du forstår hva som egentlig skjer. Ikke så stort problem for oss her til lands, selvsagt, men jeg lurer litt på hva folk i det store utland tenker – spillet er jo tilgjengelig på engelsk også. Uten kjennskap til filmen fra før må det hele oppleves veldig forvirrende. Jeg vet dette er en nyversjon, og at originalen var likedan, men jeg skulle ønske spillet hadde gjort en bedre jobb med å representere handlingen fra filmen.
Blandet drops
Jeg er heller ikke udelt positiv til alle minispillene. Noen liker jeg godt; postsortering med Solan, for eksempel, er akkurat passe utfordrende og hektisk, og overraskende moro. Det samme gjelder Reodors sykkelverksted, i alle fall når du bruker musen – med håndkontroller føles styringen litt unøyaktig. Solans Excitebike-aktige reise ned Flåklypa-fjellet er såpass artig at den hadde fortjent flere baner. Å følge med på koppen med ball i mens Emanuel Desperados prøver å distrahere deg på herlig vis er også gøy, i små doser, og det samme er epleinnhøsting med Solan.
På den andre siden har vi et av de mest forseggjorte minispillene, nemlig Ludvigs Labyrint. Det er … veldig kjedelig. Konseptet er langt fra dumt – Pac Man med litt ekstra (inkludert svingdørene fra Lady Bug). Men brettene er for store og farene for få, og selv om du må bruke hodet litt etter hvert – å komme fra A til B er nemlig ikke like rett-frem som i Pac-Man – blir det hele veldig langdrygt. Dette minispillet burde hatt litt flere farer, litt mer komprimerte miljøer og aller helst et lite oversiktskart i tillegg.
Ballongjakten er også en del tammere enn konseptet skulle tilsi, og Mahjong er ikke nødvendigvis kjempefengende (jeg tror nok sjakk, som originalen hadde, ville vært mer tidsriktig). Puslespill kan selvsagt være artig nok – det er i det minste mange puslespill å bryne seg på, om du skulle like det – men jeg syntes det ble mye rot på skjermen.
Da er heldigvis bilkjøringen mer spennende. Den starter riktignok ikke så bra; øvelseskjøringen med Ludvig på propelldreven trehjulssykkel er ikke så mye mer enn småartig, mens den første bilen du får låst opp i ordentlig racing er ganske kjip å kjøre. Men når du ganske kjapt får tilgang på cabrioleten til bygdas lokale operasangerinne blir det mye bedre, og temmelig moro. Kjøringen er såpass krevende at du må øve litt for å bli god, spesielt om du skal sladde effektivt gjennom svingene, og spillet har faktisk ganske god fartsfølelse. De varierte banene er genuint artige å lære seg, selv om jeg skulle ønske det var flere av dem. Datamotstanderne oppleves dessuten som ordentlige motstandere, som gjør feil og ikke bare følger fastsatte spor.
Jeg skal selvsagt ikke overselge Flåklypa-spillet som bilspill, heller. Kollisjoner med ting langs veien kan ha uventede resultater, og til syvende og sist er det vel egentlig bare den «ordentlige» racingmodusen du vil vende tilbake til. Men om du trodde bilkjøringen kom til å være et forenklet minispill tok du feil – den er ordentlig forseggjort, og byr på en god porsjon underholdning. Det eneste som skuffer meg er at vi ikke får et skikkelig «bak rattet»-kamera. Il Tempo Gigante har en nestenvariant der kameraet er plassert like bak og over Reodor og Solan, og denne er ganske kul ettersom både de og bilens dashbord er animerte (du kan til og med se refleksjoner av gnistene fra eksospipene i blanke overflater). Men jeg skulle gjerne hatt den ekte varianten også.
Moro for de små
Utenom nostalgikerne er det nok den yngre garde som er hovedmålgruppen her, og jeg har prøvd å spille spillet sammen med niesene mine. Den yngste ble riktignok lei ganske raskt, fordi «det var så mye snakking,» men da jeg hadde låst opp alle minispillene syntes hun det var artig å følge med på koppene til Emanuel Desperados, for eksempel. Eldstejenta var mer involvert, og likte flere av minispillene. Bilkjøringen var litt vanskelig, men hun hadde åpenbart sansen for den også – hun er riktignok fostret opp på Mario Kart på Wii, så det å spille bilspill med klassisk håndkontroller var veldig uvant for henne.
Uansett tror jeg nok begge to kommer til å ha det moro med spillet i årene som kommer; jeg har en håndfull spill på maskinen som de stadig vil innom, og jeg tror nok også dette kommer til å hentes frem ved jevne mellomrom. Skal jeg gjette, mistenker jeg det fungerer best for barn fra tredjeklasse og opp, litt avhengig av hva slags erfaring de har fra før.
Konklusjon
Flåklypa Grand Prix fanger mye av sjarmen fra filmen, og kommer langt med bare det. Å utforske huset og gården til Reodor Felgen og vennene hans er småkoselig i seg selv, og det er mye å oppdage der. Som et bilspill er det også underholdende, takket være flotte og varierte baner og solid kjørefysikk, og jeg liker at man kan låse opp bildeler ved å vinne billøp også. Minispillene er av en litt variert kvalitet. Selve gjennomføringen er så godt som alltid solid, men noen er definitivt artigere å holde på med enn andre.
Det er vanskelig for meg å bedømme Flåklypa Grand Prix som en nyversjon, siden jeg ikke har erfaring med originalspillet. Det jeg kan si er at det nye Flåklypa-spillet generelt er hyggelig å spille, med morsomme spill og flott presentasjon, og jeg har hatt flere trivelige timer med spillet. Ikke alt av minispill falt i smak her i gården, men til gjengjeld har jeg brukt overraskende mye tid på kjøringen, og selv om jeg neppe kommer til å vende tilbake til Flåklypa så veldig ofte på egenhånd, tror jeg nok at spillet kommer til å bli et fast innslag på timeplanen når niesene mine kommer på besøk i fremtiden.
Jeg har testet Flåklypa Grand Prix på PC, etter å ha fått tilgang på anmelderkopi fra Ravn Studio. Spillet kommer altså også til Switch, og lanseringsdatoen er satt til 4. november. Alle skjermbildene unntatt de to siste er hentet fra Steam-siden.