En ond vampyr har kidnappet alle hundene og kattene i nabolaget, og du må redde dem!
En ting jeg noen ganger har stusset litt på er hvorfor så mange plattformspill på PC og Amiga hadde småkleine unger i hovedrollen. Fra Ruff ‘n’ Tumble til Commander Keen, hva var greia med det der, egentlig? Monster Bash smyger seg rett inn i det «gode» felleskapet; her er det vesle krapylet vi får kontroll over til og med ikledd pyjamas med klassisk rævluke. Og ja, han har selvsagt både sprettert og bakovercaps.
Nok om det! Monster Bash ble sluppet av legendariske Apogee Software i 1993, og er et plattformspill med en god dose action. Vi får rollen som vesle Johnny Dash, som oppdager at en vampyr har kidnappet alle kjæledyrene fra nabolaget hans – inkludert hans egen kjære hund, Tex. Nå planlegger vampyren å forvandle dyrene til en hær av monstre, slik at han kan ta over verden, og Johnny må ordne opp.
Samme spill, ny drakt
Apogee har nå fått utviklerstudioet Emberheart Games til å gjenskape spillet på moderne teknologi, og med subtile forbedringer. Der det første spillet brukte 16-fargers EGA-grafikk har Monster Bash HD blitt oppgradert slik at spillet ser ut som en glemt VGA-versjon i stedet. Ikke bare har vi fått flere farger, men vi har også fancy greier som parallax-skrolling der bakgrunnen har flere lag (spør en Amiga-eier), og bevegelsene er generelt glattere. Lyden er imidlertid lik; på musikkfronten kan du velge mellom SoundBlaster-emulering og PC-pip, og de digitaliserte lydene er som du husker dem.
Nivåene og spillmekanismene er også for det meste som før, skjønt spillet har for eksempel fått en ny vanskelighetsgrad, støtte for «achievements» og et redigeringsverktøy der du kan lage egne brett og distribuere dem via Steam Workshop (eller bare laste ned brett andre har laget). Ah, og du kan selvsagt bruke moderne håndkontrollere til å spille – jeg startet med tastaturet, som en ekte gamling, men gled etter hvert over til å bruke Xbox One-kontrolleren min. Moderne spill har vel ødelagt meg.
Jeg liker løsningen. Ofte har nostalgien en tendens til å påvirke hvordan vi husker gamle spill, og de ser gjerne litt bedre ut i minnene våre enn de faktisk var i virkeligheten. Men med de subtile forbedringene forbedringene Monster Bash har fått, er det trofast mot originalspillet og datidens grafikkteknologi samtidig som det åpenbart ser betydelig bedre ut om man putter de to versjonene side om side.
Et nytt bekjentskap
Monster Bash er ikke et spill jeg har hatt noen nostalgiske minner fra. Faktisk er hele denne perioden med PC-plattformspill en slags blindsone for min del, som jeg kun har stiftet bekjentskap med i nyere tid. Det blir bare teit å rippe opp i gamle plattformkriger her, men jeg eide altså den andre plattformen jeg har nevnt så langt i artikkelen, og i 1993 var jeg dermed fortsatt ulykkelig uvitende om Apogee Software og deres PC-eksklusive «shareware»-produksjoner.
Men jeg er altså litt over gjennomsnittet interessert i gamle spill, og siden Monster Bash HD så ganske kult ut hoppet jeg på sjansen til å prøve det. Og det er jeg faktisk ganske glad for.
Spillet består av tre «episoder», hver med en håndfull varierte brett. De individuelle brettene er gjerne store, og selv om de generelt har én hovedrute er de ofte veldig åpne, med omfattende sideganger og områder som kan utforskes i ulik rekkefølge. Hvert brett har en viss mengde kjæledyr fanget i bur, som du må redde ved å skyte låsen med sprettert. Alle må med før utgangen låses opp.
Det som imponerer meg mest med spillet er hvor varierte de individuelle brettene er. Dette gjelder alt fra grafikk til layout til unike mekanismer, og det er alltid noe nytt å oppleve. Selv om ikke alle brettene er like minneverdige, føles ingen overflødige – alle har noe som gjør dem interessante. Flere inneholder lett gåteløsning, blant annet ved at du må bruke spretterten for å flytte rundt på steinblokker eller stoler (trampoliner), noe som kan kreve nøyaktig sikting.
Jeg var i utgangspunktet redd for at kravet om å finne alle kjæledyrene kom til å lede til frustrasjon, da mange av dem er ganske godt gjemt. Men det har det i liten grad gjort. Joda, det kan være irriterende når man må løpe tilbake for å snuse opp steder man misset første gangen man var forbi, spesielt siden sjekkpunktene rundt om på brettene kun kan aktiveres én gang. Men det har ikke skjedd så ofte som jeg fryktet, kanskje mye fordi jeg har vært veldig var på nettopp det å utforske hvert område godt, og aldri gå videre før jeg føler jeg har kontroll over omgivelsene.
Men det skal selvsagt sies at du tvinges over i én spillestil, nemlig som den omstendelige «støvsugeren» som må få med seg alt. Så lenge du ikke har noe imot dette er brettene fulle av belønninger.
Helt greie mekanismer
Selve plattformspillmekanismene er helt greie – det er vel her spillet røper sin alder og opprinnelsesplattform mest, takket være litt småkjedelig fysikk, og en viss mangel på flyt sammenlignet med det konsollfolkene koste seg med på samme tid. Men det fungerer helt greit, og spillet har også en god dose kamp, så det er ikke en ren plattformer. Spretterten er et tilfredsstillende våpen å bruke, og du kan også få noen kule ekstravåpen med begrenset ammunisjon om du leter.
Kontrollene fungerer likt som i originalspillet, men de virker litt finjusterte, og du får blant annet mer frihet når du klatrer i stiger nå. For ordens skyld: Jeg har testet originalspillet, siden jeg kjøpte en stor Apogee-samlepakke på Steam for mange år siden (pakken er dessverre ikke tilgjengelig lenger, men DOS-utgaven av Monster Bash kan kjøpes separat på Steam og GOG – kudos til Apogee for å ikke fjerne spillet fra markedet nå som den nye og dyrere nyversjonen er ute).
Konklusjon
Monster Bash HD er et kult plattformspill. Jeg hadde ikke noen erfaring med originalspillet fra før, så nostalgi var ikke en faktor for meg – for meg må HD-versjonen stå helt på egne bein, og det gjør den såpass godt at jeg syntes spillet har vært veldig moro å spille selv i 2021. Siden brettene er så store har jeg stort sett bare spilt et par stykker av gangen, men det har vært gøy. De første par brettene er kanskje ikke de beste, så bit tennene sammen; det blir bedre.
Jeg liker også oppgraderingene i nyversjonen. De er subtile, men absolutt merkbare, og resultatet er faktisk ganske så pent. Jeg skjønner også godt at utvikleren har valgt å beholde musikken slik den var, da låtene er ganske stilige i sin Soundblaster-inkarnasjon. PC-pipemusikk må imidlertid være for spesielt interesserte. Så jeg tror vi sier det så enkelt som dette: Monster Bash HD er en god nyversjon av et godt spill. Absolutt anbefalt hvis du ønsker deg litt retro-plattform-action-moro.
Du finner Monster Bash HD på Steam og GOG. Teksten er basert på testing av anmelderkode som vi fikk fra Apogee Entertainment.