Microsofts kjøp av Activision Blizzard

Kommentar: Oppkjøpet av utgivergiganten kan få negative konsekvenser.

I går kom nyheten om at Microsoft og Activision Blizzard har blitt enige om tidenes største spilloppkjøp. Microsoft kjøper Activision Blizzard for over 600 milliarder kroner, og får med seg alt av interne studioer og spillrettigheter. Studioene inkluderer Blizzard Entertainment, Raven Software, Treyarch, Infinity Ward og Sledgehammer Games. Spillserier som Call of Duty, Diablo, Warcraft, Overwatch, Hearthstone, Tony Hawk, Crash Bandicoot og Ernas favorittspill, Candy Crush, blir nå en del av Xbox-universet. Til og med gamle storheter som Infocom og Sierra er med.

Kan komme positive ting ut av dette

Dette er gode nyheter for Microsoft, som dermed befester sin posisjon som en leder innen spillmarkedet. Det har også positive sider for forbrukerne; Game Pass byr per i dag på glimrende verdi for pengene, og at alt fra Activision Blizzard skal komme dit i fremtiden er jo hyggelig i en tid der utgivere generelt prøver å tøye strikken så langt de kan med tanke på spillpriser (800 kroner for en digital standardkopi av Forspoken på PC, Square Enix? Virkelig?).

Og så går det også an å håpe at Microsoft vil være litt mer interessert i det enorme vaultet med klassiske spillrettigheter Activision Blizzard har opparbeidet seg i årenes løp enn ledelsen i selskapet selv har vist seg å være, samtidig som de kanskje vil gi noen av utgiverens mange studioer tilbake en del av den identiteten Activision Blizzard-ledelsen gjennom flere år har gravd bort på jakt etter større profittmarginer. Kanskje Raven Software, Toys for Bob, Radical Entertainment eller Vicarious Visions får lage egne spill igjen, i stedet for å være støttestudioer for andre?

Ah, og kanskje vi endelig kan vinke farvel til spillindustriens minst likte person noensinne, Robert A. Kotick. Det hadde jommen vært godt.

Men til syvende og sist tror jeg oppkjøpet er dårlige nyheter for oss spillere. Spillmarkedet har i flere år sett en konsolidering, der stadig flere uavhengige aktører har blitt kjøpt opp av større selskaper. Bethesda kjøpte id Software og Arkane, og så ble de kjøpt av Microsoft. Et Microsoft som også har kjøpt Obsidian, inXile, Double Fine, Ninja Theory og Mojang. Andre selskaper har også kjøpt seg opp. Svenske Embracer eier på mystisk vis åtte utgivere og snart 90(!!!) individuelle utviklerstudioer, noe som kanskje virker harmløst helt til vi begynner å tenke på hvem som kan finne på å kjøpe dem.

Uavhengig konkurranse er bra

Her i Norge har vi tre store og dominerende aktører i dagligvaremarkedet. Resultatet er at vi i norske dagligvarebutikker har dårligere utvalg og høyere priser enn vi finner i våre naboland – selv i butikker som eies av norske kjeder. Det er selvsagt noen vesentlige forskjeller på dagligvaremarkedet og spillmarkedet, men det er vel få som tror at stadig større markedsandeler fordelt på stadig færre aktører til syvende og sist kan være bra for kundene.

Det måtte i så fall vært de som av en eller annen merkelig grunn har gitt sin lojalitet til en av konsollutgiverne, og tror at de selv vinner litt her i livet hver gang et internasjonalt selskap som ikke bryr seg katta om dem får litt mer makt. Det er sikkert mange Xbox-tilhengere som godter seg over at fremtidige Call of Duty-spill kanskje ikke kommer til PlayStation. Men de kommer ikke til å flire like godt når Sony svarer med å kjøpe Rockstars moderselskap, Take-Two, og Red Dead Redemption 3 og GTA VI blir PlayStation-eksklusive.

For Sony må jo svare. De kunne forholde seg relativt rolige mens Microsoft kjøpte opp mindre studioer her og der, men med Bethesda begynte den strategien å se litt tafatt ut. Med Activision Blizzard tvinger Microsoft frem et svar, og det er rimelig få aktuelle kandidater i sånn omtrent samme størrelsesorden som Activision Blizzard. Så da er det vel bare å begynne gjetteleken: Hvilken av de store utgiverne tror du Sony grabber i løpet av 2022? Eller kanskje «hvilke» – for langt under halvparten av det Microsoft har betalt for Activision Blizzard kan Sony knaske opp ikke bare én, men flere mellomstore utgivere ala Square Enix.

Et ikke usannsynlig resultat er et våpenkappløp hvor spillserie etter spillserie blir eksklusiv for enkeltplattformer og -tjenester, der de tidligere har vært tilgjengelige for de fleste.

Hva med organisasjonen?

Noen andre som kanskje har grunn til å sitte litt ekstra urolige i stolene sine er de mindre selskapene Microsoft har kjøpt opp. For hvor stor og fragmentert spillseksjon har de egentlig tenkt å ha hos Redmond-giganten? På ett eller annet tidspunkt blir det etter all sannsynlighet behov for en strømlinjeforming av organisasjonen, og da vil det neppe være så artig å hete Double Fine eller inXile.

Spesielt siden giganter som Microsoft og Sony har det med å forandre kurs nå og da. I dag syntes Microsoft at både Flight Simulator og Age of Empires er kule serier de gjerne vil satse på, men originalskaperne av disse seriene har de selv kjøpt og så lagt ned i årenes løp. De stengte ikke Flight Simulator-studioet fordi de ikke lagde vellykkede produkter – serien har alltid vært svært populær – men fordi dressdustene som tok beslutningene da mente andre produkter hadde enda større inntjeningspotensial. I dag er det åpenbart en annen type tankegang som regjerer, men det skal ikke så voldsomt mange utskiftninger til i ledelsen, eller år med lavere enn forventet vekst, før ting kan endre seg kraftig.

Akkurat dette er viktig å ha i mente, for vi skal ikke være så naive at vi tror «men de har sagt at …» kan være et gyldig argument for noe som helst. I dag er Microsoft et selskap som sier og gjør mye riktig. De støtter for eksempel tredjepartsbutikker som Steam og Epic med utgivelsene sine, og de prøver ikke å tvinge folk over på Game Pass med eksklusivitet, slik for eksempel Epic har gjort med sin butikksatsning. Men hvor lenge varer det? Tror vi at Steam fortsatt er en del av selskapets strategi om fem år? Eller to, for den saks skyld? Nå har de jo fått fatt i Battle.net også, i teorien en egen, distinkt utfordrer. Og hva når de lanserer den neste rævva-versjonen av Windows, som de har for vane å gjøre ved jevne mellomrom (ME, Vista, 8, …), og finner på at alle de nye utgivelsene deres skal kreve OS-«oppdatering». De har gjort det før.

For når alt kommer til alt punger de ikke ut over 600 milliarder kroner for å gi spillere flest flere valg i det lange løp. Det skjønner vi jo alle.

Store omveltninger i vente

Så vil kanskje noen si at dette var uunngåelig. Kanskje Microsoft følte de måtte kjøpe Activision Blizzard før Disney eller Amazon gjorde det – for det er kanskje ikke Sony som er den store motstanderen i tiårene som kommer, men en av de andre mediegigantene. En ting er i alle fall sikkert; ballen har for alvor startet å rulle, og vi kan se frem til store omveltninger i spillindustrien i årene som kommer. Jeg frykter at få av dem vil være til forbrukernes beste, men så er jo jeg vanligvis ganske pessimistisk.

Det positive her er i alle fall at spillindustrien fortsatt er i stor vekst, og det er lettere enn noen gang å skape noe nytt. Det er kanskje den største forskjellen på spillindustrien og andre industrier; hver gang noen kjøpes opp eller legges ned dukker det opp en haug av mulige erstattere. Selv ikke Activision Blizzard etterlater seg et hull så stort at ingen kan fylle det – så får vi jo bare se hva som skjer.