Bli med til oldtidens Kina i denne underholdende kombinasjonen av actionspill og strategi.
Dynasty Warriors-serien har eksistert siden nittitallet, og har i tillegg til hovedspillene fått et helt tonn med sideutgivelser og spinoff-spill. De aller fleste er løst basert på romanen Beretningen om de tre kongedømmer, som ble skrevet av den kinesiske forfatteren Luó Guànzhong på 1300-tallet og igjen bygger på et historisk verk fra slutten av 200-tallet. Romanen forteller om en turbulent tid i Kinas historie, der Han-dynastiet faller sammen og landet deles i tre kongeriker. Spillene er neppe spesielt trofaste mot romanen, men alle figurene er hentet derfra.
Empires er en av Dynasty Warriors «underserier». Den kombinerer kampsystemet fra hovedspillene med turbasert strategi og rollespillaktig figurutvikling, og skal bygge på mekanismene fra Romance of the Three Kingdoms-spillene (som også deler samme univers).
Hvem vil du være?
Når et spill starter velger du en av de inkluderte hovedpersonene eller lager en fra bunnen av ved hjelp av et rimelig avansert skaperverktøy. Så kan du vanligvis velge om du vil være en fri kriger, være offiser i hæren til en av herskerne, eller være hersker selv. Hvilke muligheter du har i spillet avhenger av rollen din, men den kan endres underveis; spørsmålet er hvor langt ned på rangstigen du vil starte, og om du kun vil fokusere på å lede din fraksjon til seier eller om du vil bygge karakteren din opp underveis, og gradvis få mer makt og nye ansvarsområder.
I de fleste tilfeller tror jeg nok det å starte som noens underoffiser tilbyr den beste opplevelsen, skjønt for de som søker ekstra utfordringer er det mulig å starte som en fri offiser og prøve å skaffe seg allierte slik at du kan starte et eget opprør og ta makten i en fraksjon. Som underoffiser har du mye frihet til å gjøre det du tror er best for riket du er en del av, men lederen vil foran hver sesong sette opp mål som kan oppnås, og utenfor kamp er det gjennom disse at du får mesteparten av ærepoengene som er dette spillets svar på erfaringspoeng. Du kan foreslå egne mål, men om du blir lyttet til avhenger av ryktet ditt og forholdet ditt til herskeren. En av tingene du kan gjøre er nemlig å bruke tid sammen med andre figurer i spillet, for å få bedre forhold til dem.
Du vil også bedre forholdet til andre hvis du samarbeider med dem om spesifikke oppgaver, eller slåss side om side med dem på slagmarken. Som livssimulator er Dynasty Warriors 9 Empires svært begrenset, men det er mulig å for eksempel gifte seg med en annen offiser, og til og med få barn med denne som i så fall kan brukes i neste kampanje (familiebånd er en greie i spillet, og man vil automatisk ha et godt forhold til slektninger).
Turbasert strategi, actionbasert kamp
Spillet er strukturert i turer som representerer én måned hver, og disse er det seks av i hver sesong. Spillkartet minner litt om det i Risk (eller de gamle Total War-spillene), og er delt inn i distrikter som grenser til hverandre. Hver tur kan du gjøre én ting, slik som å snakke med folk og prøve å overtale andre offiserer til å slå seg sammen med din fraksjon, trene figuren din eller andre figurer, rekruttere soldater eller utføre ulike forbedringer i et av distriktene i riket. Det er som nevnt lurt å prøve å oppfylle målene satt av herskeren, men du har frihet til å tenke selv eller til og med mele din egen kake. Det meste foregår via menyer, men det er også mulig å utforske de individuelle byene i spillet, der du for eksempel kan kjøpe ting eller treffe folk litt mer dynamisk.
Hvis ditt rike blir invadert eller invaderer et annet, havner du i kamp. Disse finner alltid sted i og rundt borger, der du enten får rollen som forsvareren eller angriperen. Det er i kamp at Dynasty Warriors 9 Empires virkelig skinner. Du løper rundt på slagmarken som en superhelt, som lett kan drepe et firesifret antall fiendesoldater på egenhånd, men det betyr ikke at kampene er lette. Fienden har også sine egne helter, som byr på langt tøffere motstand, og det å vinne et slag involverer mye mer enn å faktisk drepe fiender (som det kan være et titalls tusen av i større slag).
I stedet gjelder det å oppnå ulike mål underveis. Angriperen må prøve å bane vei for beleiringsvåpen slik at man enten kan klatre opp på bymurene eller sprenge seg gjennom en av hovedportene, og forsvareren må naturlig nok prøve å hindre at angriperen lykkes. I tillegg har man for eksempel katapulter plassert rundt forbi, og det lønner seg naturlig nok å ha kontroll over basene der disse befinner seg slik at det er motstanderne som får steiner i hodet og ikke ens egne styrker.
Hver side har også mulighet til å aktivere en hemmelig plan underveis. Da får man spesifikke mål som må oppnås, slik som å forsvare ulike styrker på slagmarken, og kun om man lykkes med disse vil planen aktiveres og fordelene manifestere seg. Du får også beskjed når fienden starter arbeidet med sin hemmelige plan, og hva du må gjøre for å sabotere den. I starten virker det hele garantert veldig kaotisk, men når du får kontroll blir kampene overraskende taktiske, intense og underholdende.
Veldig moro å slåss
Det hjelper også at det å slåss er kjempegøy i seg selv. Det er litt merkelig, for egentlig er kampsystemet ganske enkelt – du har et par ulike angrep, og diverse spesialangrep som kan aktiveres. Hver figur har sine egne spesialangrep, skjønt flesteparten er nokså like når alt kommer til alt – de er kraftige og tar ut fiender over et større område, ofte litt som om du skulle detonert en bombe på posisjonen din. Det er også mulig å velge ulike våpen, som det finnes mange av (og som kan oppgraderes), og slåss fra hesteryggen.
Kampsystemet er slik at du kommer ganske langt med spamming av et par knapper, i alle fall når du møter ordinære fiender. Men det er ikke så rart, i og med at du typisk angriper flere titalls stykker samtidig. Og det er rett og slett bare ordentlig gøy å brøyte seg inn i hordene og denge løs som en galning.
Det skal forøvrig nevnes at du som offiser sjeldent tvinges til å ta del i en kamp, og det kan selvsagt være strategiske årsaker til å holde seg utenfor. Hvis det planlegges en invasjon, men et av dine egne distrikter blir angrepet først, kan det for eksempel tenkes du vil la andre offiserer stå for forsvaret slik at du kan stille uthvilt og med fulltallig styrke når din egen invasjon finner sted neste tur. Men kamp er så gøy at du sannsynligvis vil bli med så ofte du kan, og er du med på vinnerlaget venter både edelsteiner – som brukes til å oppgradere våpen med magiske egenskaper – og ærepoeng.
Vent, det er en åpen verden her også?
Jeg nevnte tidligere at du kan utforske byene i spillet. Det er bare halve sannheten. Du kan nemlig utforske hele verdenskartet; du kan sette deg på hesteryggen og reise fra den ene enden til den andre, i en massiv åpen verden med dynamisk døgnsyklus og rikelig med varierte landskaper. Det tok meg over ti timer med spilling før jeg måpende fant ut at jeg hadde denne muligheten. Problemet er bare at … vel, det er ikke noe poeng i å utforske spillets verden. Du kan jakte villdyr og kverke banditter, men belønningene for å gjøre det er veldig små. Jeg har ikke funnet noen oppdrag eller skjulte skatter, og spillets gigantiske verden og byene som befolker den oppleves egentlig bare som en tom kulisse.
I teorien kan det massive spillkartet tilby en rollespillaktig opplevelse, spesielt hvis du for eksempel starter som en fri offiser og reiser Kina rundt for å jakte på akkurat de riktige kompanjongene. Men det enorme potensialet som ligger i verdenen blir aldri utforsket av spillet, og når vandrelysten gir seg vil man aldri ha behov for å reise rundt igjen. Av samme grunn virker det nesten helt meninsløst å starte som fri offiser i utgangspunktet, for det er så lite fornuftig å ta seg til. Alt ligger til rette for Mount & Blade-aktige oppdrag som leiesoldat, sendebud eller eskorte for å bygge seg opp på den måten, men det er ikke noe slikt i spillet.
Og er det ikke litt rart at de eneste slagene i spillet foregår rundt slottene, når utviklerne faktisk har laget en hel verden mellom dem?
De tekniske løsningene er også litt så som så. Lastepausene er mange, og med unntak av figurene ser grafikken gammel ut – spesielt når trær og slikt popper opp rett foran deg fordi spillet ikke rekker å laste dem inn før du er rett på dem (selv når spillet er installert på SSD). Og grensesnittet er overraskende kronglete til tider, der beslektet informasjon fordeles på helt ulike skjermer.
Gøy, men trenger litt mer kjøtt på beina
Jeg får følelsen av at Dynasty Warriors 9 Empires en gang var ment som et mye mer ambisiøst spill enn det endelige produktet endte opp med å være. Og det er litt synd, for selv om jeg liker dette spillet veldig godt, trenger det litt mer kjøtt på beina. Sannheten er nemlig at på tross av den underholdende slåssingen blir helhetsopplevelsen ensformig etter hvert, og selv om det åpenbart er meningen man skal spille spillet flere ganger for å låse opp alt av videosekvenser og utforske ulike figurer eller skape sine egne, kan jeg ikke se for meg at folk flest vil gjøre det. Til det er spillmulighetene for begrensede.
Samtidig skal man investere et ganske solid antall timer i spillet for å fullføre bare én runde, og det er jo ikke slik at jeg har kjedet meg med Dynasty Warriors 9 Empires. Jeg kan ikke tenke meg å spille det om og om igjen, men jeg har hatt det veldig moro med spillet så langt. Kampene er skikkelig heftige, og selv om strategidelen er rimelig enkel, er det vanedannende å gradvis forbedre riket mens man samtidig prøver å legge forholdene til rette for seier på slagmarken. Dynasty Warriors 9 Empires er dessverre ikke det knallspillet det kunne vært, men det byr på mye moro likevel.
Dynasty Warriors 9 Empires ble opprinnelig gitt ut med støtte for japansk, kinesisk og koreansk i desember. I dag ble en oppdatering lagt ut, som gjør det mulig å spille på europeiske språk som engelsk. All tale er fortsatt på japansk. Spillet er ute på alle de tre konsollene, pluss PC. Jeg har testet en anmelderkopi av PC-versjonen der engelsk var implementert. Jeg har ikke spilt tidligere Empires-spill, og det er snart 20 år siden forrige gang jeg var innom Dynasty Warriors, så denne teksten er skrevet fra perspektivet til en ny spiller.
Her er en trailer som gir oversikt over spillmulighetene: