Det minst kjente Shadow of the Beast-spillet er sannsynligvis også det beste.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: Shadow of the Beast III
- Utvikler: Reflections (nå: Ubisoft Reflections)
- Utgiver: Psygnosis
- Første utgivelsesår: 1992
- Originale plattformer: Amiga
Den britiske spillutgiveren Psygnosis hadde rykte på seg for å gi ut spill som var flotte å se på, men rimelig traurige å spille. Shadow of the Beast-serien er nok det mest kjente eksempelet. Det første spillet var direkte nydelig da det kom ut, men fryktelig simplistisk å spille. Det andre spillet var like vakkert – og hvem kan glemme den introsekvensen – men usedvanlig vanskelig selv etter 1990-standard, og til syvende og sist alt for frustrerende.
Shadow of the Beast III var imidlertid helt annerledes. Utgivelsesåret 1992 tatt i betraktning var det kanskje ikke like slående som sine forgjengere, selv om det absolutt hadde sine øyeblikk, men til gjengjeld var det faktisk ganske godt designet, og underholdende å spille. For det meste, i alle fall; spesielt sistebrettet fikk nok mange ellers avbalanserte spillere til å rive seg i håret av frustrasjon.
Fullstappet av puslenøtter
Shadow of the Beast III virker i utgangspunktet som et ordinært action-/plattformspill, men når du spiller det oppdager du at selv om det har både fiender som må kverkes og plattformer som må hoppes på, er det egentlig gåteløsning som står i sentrum for spillopplevelsen. Gåtene er dessuten uvanlig «fysiske» til å være i et spill fra 1992. I en tidlig nøtt må du dytte et trebord inn i et rom, slå på en bryter som lukker døra til rommet og fyller det med vann, og så stå på trebordet mens vannstanden øker og det flyter opp slik at du kan nå en annen bryter. Mange objekter i spillmiljøene kan også påvirkes på ulike måter, som hjelper deg videre.
Spillet har fire separate brett. Ingen av dem er spesielt store, men til gjengjeld er de svært innholdsrike, og hver del av de individuelle brettene har fiender og utfordringer som aldri gjentas andre steder. Det er med andre ord mye unikt innhold her, selv om spillet strengt tatt ikke bør ta mye mer enn tjue minutter å fullføre om du vet hva du gjør. Å fullføre det er fortsatt en prestasjon, fordi det har mange situasjoner der én feil er nok til å gjøre det umulig å komme videre, og du har kun tre liv som skal holde gjennom hele eventyret.
Akkurat dette er mitt største ankepunkt mot spillet; spesielt det nevnte sistebrettet er fullt av slike situasjoner, og det blir slitsomt å spille seg helt frem til stedet du sitter fast, for så å umiddelbart feile og måtte gjøre det hele på nytt.
Shadow of the Beast III er likevel en solid opplevelse. Det er moro å pusle seg videre, kontrollene sitter godt, og den store variasjonen gjør at det alltid er noe nytt å oppdage. Presentasjonen er dessuten svært flott, med rikelig av heftige og ofte smått groteske bakgrunnsillustrasjoner samt et lydspor av en annen verden. Det er noe mørkt og fremmed over stemningen i spillet, og det passer sånn sett godt inn i Psygnosis-porteføljen. Shadow of the Beast III er definitivt et spill du bør teste om du har interesse av spill for Amiga-plattformen.
Vi avslutter med et drama i fem akter:
Shadow of the Beast III er ikke tilgjengelig for salg i dag. Serien fikk imidlertid nytt liv på PlayStation 4 for noen år tilbake.
Toppbildet er hentet fra Mobygames.