Inntrykk: Star Wars – Jedi: Fallen Order

Nikolai har utført en reise til en galakse langt borte.

En gang, for lenge siden – 2019 for å være eksakt – kom det ut et Star Wars-spill som ble lovprist opp i skyene. Dette spillet var Star Wars – Jedi: Fallen Order. Jediridder Nikolai bestemte seg i januar 2021, da hans Xbox Series X kom, at dette spillet måtte spilles. Men tross hvor mye han ville, så fikk han det ikke til. Var et «soulslite» for vanskelig for den bolde jediridderen?

En galakse langt, langt borte

Cal Kestis og hans loyale droide BD-1.

Jedi: Fallen Order følger jedi padawan Cal Kestis, en ung mann som har måttet gjemme seg for det onde Imperiet etter at Order 66 ble utført og jediordenen falt, og hans jedimester Jaro Tapal ble drept mens han beskyttet lærlingen sin.

Dessverre for Cal Kestis finner Imperiet ham etter noen år, og han må flykte igjen. Han følger sine redningsmenn, tidligere jedi Cere Junda og pilot Greez Dritus, ut i galaksen, hvor han skal finne seg selv, sin skjebne og plass i galaksen. Reisen vil ta ham til flere kjente stedet fra Star Wars-universet, som Kashyyyk (planeten til wookiene) og Dathomir (planeten til heksene Night Sisters), men også til mer ukjente plasser, som planetene Zeffo og Bogano. Langsomt gjenvinner han tapte krefter og egenskaper og lærer nye, og etterhvert er han (og dermed du) svært sterk i Kraften.

Dette er et soulslite-spill, så det er ikke av den enkleste sorten, og selv om jeg spilte i historie-modus, som er den laveste vanskelighetsgraden, slet jeg lenge med å gjøre selv de enkleste ting. Spillet hjalp til underveis ettersom du lærte nye egenskaper, men jeg fikk det bare ikke til. Det skulle vise seg at det ikke bare handlet om den såkalte «git gud», men også om at TVen jeg spilte på ikke var satt til spillmodus. Jeg ante faktisk ikke at det var en ting, men etter at jeg fikk tips om å forandre denne innstillingen ble alt jeg gjorde mye lettere, og spillet reagerte mer som jeg forventet.

En fantastisk reise

Kampen mot Ninth Sister kommer på et punkt hvor du virkelig begynner å bli mektig i Kraften.

Men jeg startet i januar 2021 sier du, hvordan har det seg at jeg skriver om erfaringen nå? Jo, jeg prøvde flere ganger, sist i fjor høst, før jeg fikk tips om spillmodusen først i år. Jeg var bare kommet et lite stykke på vei, og hadde egentlig gitt opp hele spillet, men så kom dette tipset og en sykemelding omtrent samtidig. Og før jeg visste det spilte jeg et par timer om dagen, nesten hver dag. Spillet, som hadde vært så lovende, men akk så vanskelig, ble plutselig mer overkommelig. Jeg klarte endelig å lære meg å blokke og sende skudd tilbake med lyssverdet, jeg fikk stadig flere og bedre egenskaper. Og jeg ble – om jeg må si det selv – faktisk dyktig. Spillet åpnet seg mot slutten av tredje planeten, og jeg ble helt oppslukt.

Her kan det være greit å nevne en stor mangel spillet har: Det er veldig godt til å lære deg nye egenskaper når du kommer til punktet hvor du første gangen lærer deg dem. Men det er ingen måte å lære seg dette på nytt etter en lengre pause, noe jeg sårt savnet da jeg tok opp spillet etter over et halvt år nå siste måneden. Jeg husket for eksempel at jeg kunne blokke og sende tilbake skudd, men så var det å huske hvordan man gjorde det… Jeg prøvde og prøvde igjen, og måtte til slutt gå til YouTube og se noen gjøre det. Dette burde spillet hatt liggende som en mulighet for å lære på nytt, synes jeg. Jeg lærte det i sin tid via spillbare minne-sekvenser. Hvorfor kunne jeg ikke få tilgang til disse sekvensene på nytt via menyen?

En fallen jedi du møter på din vei.

En annen ting er utforskning. Her briljerer spillet. Det er utrolig mye å utforske og å oppdage. Små og store hemmeligheter. Snarveier. Steder du ikke kan komme til, før senere. En rikdom av en annen verden. Dessverre er dette også en akilleshæl når kartet blir for stort. Du vil ha stor glede av å sjekke holo-kartet, som droiden din har klart til enhver tid. Men på de største planetene (jeg ser på deg, Zeffo!) blir de ulike nivåene, avstikkerne og veiene for mye. Det er veldig vanskelig å navigere.

Likevel, følelsen av oppdagerglede og mestringsfølelse er og blir utrolig god i Jedi: Fallen Order. Historien er god nok til at jeg kunne håpet på en bok basert på historien, slik vi har fått mange tilfeller av fra filmer og serier innen dette universet tidligere. Noe som utforsket karakterene mer og utvidet synsvinkelen – som er sentrert rundt Cal Kestis i spillet – til helter og fiender. Det hadde vært fascinerende å bli mer kjent med Second Sister (hovedmotstanderen i spillet) og Sister Merrin – den eneste gjenlevende (som vi vet om) Night Sisteren på Dathomir.

Konklusjon

Star Wars – Jedi: Fallen Order er et vanskelig spill, men utrolig givende når man begynner å mestre det. Spillets mekanikker er gode og progresjonen mot stadig større krefter er godt håndtert av utviklerne. Å utforske galaksen er pur glede, tross noen mangler – som tidvis forvirrende kart og en mangel på mulighet til å gjenoppfriske hvordan man bruker egenskaper om man skulle ha glemt dette.

Men for all del: Spiller du på en TV, så skru på spillmodus på TVen om den har det!

3 kommentarer om “Inntrykk: Star Wars – Jedi: Fallen Order”

  1. Har slettet en utrivelig kommentar her. Det er greit med kritikk, men hold en hyggelig eller i det minste nøytral tone.

    Svar
    • Huff, kjipt at folk skal være slik, synes det var en bra artikkel, og er helt enig i at det burde være en slags «dad mode» hvor man kan oppfriske ferdigheter om det er en stund siden sist man spillte, som et alternativ til å begynne på nytt.
      Er mange spill jeg ikke har orket å gjennomføre selv om jeg likte det pga det er vanskelig å komme inn igjen

      Bra jeg kunne hjelpe med spillmodus tipset
      Å spille på TV uten spillmodus er helt forferdelig (og folk klager på latency i cloud gaming) i spill, har sett alt for mange spille på konsollene sine uten å være klar over at de har sykt høy latency. Burde nesten vert PSA her og der på spillsider/podcaster.

      Heldigvis så har de fleste nye TVer mulighet til å detecte om man spiller og automatisk gå ned til minst mulig latency.

      Spilte selv på hard siden jeg liker slike spill og ekstra utfordring, men spillet er nok vanvittig bra selv i easy mode. Vanvittig bra Star Wars feeling og story.

      Svar
  2. Synes dette spillet er utrolig middelmådig. Tidenes dårligste karakterer i et Star Wars-spill (og her er det mye ræl å ta av!), og en totalt uinteressant historie.

    Spillet fokuserer også på altfor mye dilldall, og det er langt mellom tidspunktene hvor man føler at det faktisk skjer noe. Virker ikke som et Star Wars-spill i det hele tatt. Kunne vært satt til et hvilket som helst spillunivers.

    Milevis unna Jedi Knight-spillene både i hvordan kamp føles og hvordan handlingen drives framover. Der de spillene var rock & roll er dette polka.

    Svar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.