Visste du at Blues Brothers ble plattformspill på nittitallet?
Hvis du er «på vår alder» er sjansene minimale for at du ikke har sett den legendariske filmen The Blues Brothers, men visste du at den fikk et lisensspill? Den franske utgiveren Titus snappet opp rettighetene på nittitallet, og lanserte The Blues Brothers for PC, Amiga, Commodore 64 og Atari ST i 1991 (året etter kom det til NES, Game Boy og Amstrad).
Kassekasting og gamle damer i handlevogn
Spillet The Blues Brothers er ikke supertrofast mot filmen; det er egentlig bare et 2D-plattformspill i klassisk stil der man skal samle sammen en viss mengde av ting på hvert av spillets store, skrollende brett.
Det er kanskje generisk, men er det godt? Og har det holdt seg? Vel, det skal Sigve og Erik André fra DOS-podcasten cd SPILL prøve å finne ut.
Her kan du høre ukens cd SPILL-episode:
PS: For en annen spillversjon av den ikoniske låten Peter Gunn Theme kan dere teste Spy Hunter.
Skjermbildene er fra Mobygames.
Jeg og en kompis spilte det her altfor mye. Såvidt jeg kan bedømme så er DOS og Amigaporten så godt som like, bortimot eneste forskjellen er at på Amiga hadde spillet dynamisk scrolling, ikke flick-screen. Utover det ser de helt like ut.
Den hadde samme quirken i to-player med at kameraet fokuserte bare på en spiller av gangen, man måtte velge hvem som var i fokus med mellomromstasten. Selvfølgelig gikk det sport i å løpe fra medspilleren så han måtte famle seg frem i blinde. Jeg og kompisen ble etterhvert så gode på det at vi testet om vi klarte å spille hele første bane i blinde, ved at han ene spilte til enden først og så måtte den andre komme seg dit uten å flytte kameraet til han. Vi klarte det begge to. Hadde ikke hatt sjangs til det i dag. Vi spilte det altfor mye.