Gode, gamle spill: Super Hang-On

Super Hang-On leverer herlig motorsykkelkjøring den dag i dag.

Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.

• Navn: Super Hang-On
• Utvikler: Sega AM2
• Utgiver: Sega (diverse på hjemmeplattformene)
• Første utgivelsesår: 1987
• Originale plattformer: Arkade (kom til mange plattformer senere)

I 1987 slapp Sega to av tidenes beste arkaderacere. Den ene av disse var Out Run, et legendarisk bilspill som fortsatt er noe av det nærmeste man kommer perfeksjon i denne sjangeren. Den andre var Super Hang-On, et motorsykkelspill som kanskje ikke er like ikonisk som Out Run, men som fortsatt er rasende moro å spille.

Super Hang-On er oppfølgeren til Hang-On, som var stjernedesigneren Yu Suzukis første racinspill. Du ser motorsykkelen din bakfra, og i klassisk arkaderacerstil følger du en svingete vei på en evig reise mot horisonten. Selv om spillet gir inntrykk av at du deltar i et motorsykkelrace, er alle de andre syklene på veien rene hindringer; det eneste som teller er klokka. Du kan velge å spille fire separate baner av ulik lengde og vanskelighetsgrad. I motsetning til i Out Run er disse helt lineære, men byr på varierte omgivelser og utfordringer.

Deluxe-maskin med unikt kontrollsystem

Både Hang-On og Super Hang-On debuterte i arkadehallene, der de var svært iøynefallende. Sentralt i de store kabinettene er nemlig en «motorsykkel», som du setter deg på når du skal spille. For å svinge må du rett og slett lene deg fra side til side, og bevegelsene dine matcher dermed bildet av motorsyklisten på skjermen foran deg.

Som sin forgjenger kom Super Hang-On selvsagt også i et billigere (og langt mindre plasskrevende) kabinett der du står foran maskinen og styrer med et motorsykkelstyre, og den er slett ikke noe dårlig alternativ.

Det analoge kontrollsystemet fungerer rett og slett glimrende, og gir deg presisjonskontroll over sykkelen din. Dette trenger du, spesielt når banene blir smale og proppfulle av andre motorsykler. Å snirkle seg gjennom trafikken på svingete veier blir svært utfordrende etter hvert. Spesielt siden tidsfristene er temmelig strenge; hver gang du passerer et sjekkpunkt får du ny tid på klokka, men du skal likevel spille nærmest perfekt hele veien for å komme i mål. Et krasj på første etappe kan godt betyr at du mangler de nødvendige tre sekundene for å fullføre den tredje etappen.

Fortsatt skikkelig gøy

Jeg hadde Super Hang-On på Commodore 64, men det var på Amiga at jeg først ble forelsket. Denne versjonen har blant annet støtte for mus, slik at man får et analogt kontrollsystem som (med litt justering) fungerer ganske godt.

I senere tid har jeg kost meg med standardkabinettet på arkade- og flipperspillturneringen High Score, der det har blitt en av mine favorittmaskiner. Så lenge maskinen er på, tar jeg en runde eller tre – og det er like gøy hver gang. Spillet er så velbalansert og tilfredsstillende at selv når jeg har smelt sykkelen i en kampestein og vet at jeg ikke lenger har noen sjanse til å «vinne» fortsetter jeg å gjøre så godt jeg kan helt til tidsfristen går ut. Og det på tross av at jeg slipper å legge på mynter for å få et nytt spill.

Super Hang-On er en ekte klassiker, og et spill som så definitivt har tålt tidens tann.

Jeg tror ikke Super Hang-On kan kjøpes i dag, men du finner morsomt nok virtuelle arkademaskiner med spillet i Yakuza 0, Yakuza 6 og Fist of the North Star: Lost Paradise.