KT Racings siste WRC-spill (for denne gang) byr på mye moro.
Fra neste år av er det Codemasters, det britiske og nå EA-eide studioet bak Dirt Rally-serien, som har fått rettighetene til å lage spill basert på WRC-mesterskapet. Årets spill er dermed det siste fra KT Racing, som har hatt ansvaret for WRC-serien siden de tok over for Milestone i 2015. Med WRC Generations har de satt sammen et temmelig svært spill, med hele 22 forskjellige land å kjøre i (alle i årets WRC-sesong pluss åtte bonuslokasjoner), og en haug av gamle og nye biler. Det ser med andre ord ut som KT Racing ønsket å forlate serien med et smell.
Perfekt for nykommeren?
Jeg har ikke spilt noen av de tidligere WRC-spillene fra KT Racing, så jeg kan ikke sammenligne WRC Generations med disse. Mitt inntrykk er at de har et rimelig godt rykte, men at de individuelle spillene ofte har fått kritikk for å ikke ha særlig mye nytt sammenlignet med de forrige utgavene. Det gjelder også dette spillet, der det tilsynelatende kun er Sverige-etappene som er helt nye. For nye spillere som meg er jo ikke det så relevant, og med tanke på hvordan WRC Generations har samlet og oppgradert nesten alt av baner fra tidligere spill virker dette også ganske perfekt som et første (og naturlig nok også siste) spill i KT Racings WRC-serie.
For min del er det Dirt Rally-spillene som har stilt sulten etter virtuell rally i de senere årene, og jeg må innrømme jeg var litt skeptisk til WRC Generations. Dirt Rally 2.0 har sine problemer, men kjørefølelsen elsker jeg, og de to Dirt Rally-spillene har dessuten noen av de aller beste og mest autentiske veistrekningene jeg har fått lov til å bryne meg på bak et virtuelt ratt.
Nå har jeg klokket inn rundt et døgn med spilletid i WRC Generations, og jeg har generelt hatt det veldig gøy. Det betyr ikke at jeg foretrekker det fremfor Dirt Rally 2.0, men det har åpenbart nok kvaliteter til at det har hektet meg likevel.
God kjørefølelse
Det viktigste for et racingspill er naturlig nok kjøringen. Her scorer WRC Generations ganske godt, egentlig. Bilen sladder rundt på en tilfredsstillende og relativt autentisk måte, og den er – i alle fall for oss som ikke nødvendigvis lever og ånder for simulatorer – passelig vanskelig å kontrollere. Jeg brukte en god del tid på å bli noe i nærheten av «god» i dette spillet, og det har vært en tilfredsstillende progresjon underveis. Mestringsfølelsen når jeg kommer i mål etter femten minutter med kjøring og vet at jeg ikke gjorde en eneste (større) feil underveis er til å ta og føle på. Spesielt siden jeg også er rimelig utslitt, for om man pusher seg selv er det en skikkelig intens opplevelse.
Så skal det samtidig sies at jeg fortsatt foretrekker Dirt Rally 2.0. Der føler jeg underlaget på en tydeligere måte, og når bilen får luft under hjulene kan man formelig kjenne tyngdekraftens dragning i magen. Men det er ikke sort/hvitt, det her; selv om jeg liker kjøringen i Dirt Rally 2.0 bedre kan jeg kose meg med WRC Generations. Begge spillene er underholdende og byr på en god opplevelse når man spiller dem på deres premisser. Der Dirt Rally kanskje kan kalles den åndelige oppfølgeren til Richard Burns Rally, er WRC Generations mer en moderne utgave av Colin McRae Rally (og ja, jeg vet at det var Dirt-utvikler Codemasters som sto for CMR-spillene).
Jeg må forøvrig påpeke at jeg alltid spiller spill som dette med bak rattet-synsvinkelen, samtidig som jeg primært bruker håndkontroller. Jeg har et godt, gammelt Logitech MOMO Racing Force-ratt, og jeg elsker å bruke det, men det er alt for upraktisk slik PC-en min er satt opp nå.
Heftige veistrekninger
For et rallyspill er veistrekningene man får kjøre på omtrent like viktige som selve kjøringen, og de skal være både troverdige, varierte og rett og slett morsomme å kjøre. I tillegg er det jo en fordel om det er mange av dem, noe det som nevnt er her – jeg tror vi skal ganske langt tilbake i tid før vi finner et rallyspill som tilbyr like mye vei som WRC Generations. I tillegg er disse veiene skikkelig kule. De er fulle av heftige segmenter, og gir deg aldri tid til å slappe av. Samtidig er de varierte, slik at du stadig må justere kjørestilen litt. Utviklerne hos KT Racing har milevis med erfaring som veibyggere, og det vises – dette er skikkelig god banedesign.
Samtidig kommer det jo et lite «men» her, og nok en gang er det Dirt Rally som må nevnes. For der de beste veiene i Dirt Rally-spillene føles som genuint ekte veier, er det sjeldent tilfellet her. Disse banene føles i langt større grad designet av folk som har laget et dataspill, og det gjør noe med innlevelsen. Samtidig må jeg jo poengtere at jeg ikke føler Dirt Rally 2.0 var like godt som originalen på dette punktet, og nå som Codemasters må presse enda mer på innholdsmengde (de kan tross alt ikke lage et WRC-spill med halvparten av WRC-rundene fra virkeligheten) frykter jeg at det går i samme retning hos dem.
Spillets lokasjoner består stort sett av én lang veistrekning, som så deles i to eller tre avhengig av lengden (de lengste er over to mil lange). Dermed får vi to lange og fire eller seks korte fartsetapper, siden alle strekningene kan kjøres i begge retninger. Jeg er ikke noen stor fan av modellen med én veistrekning per sted, da dette ødelegger litt for variasjonen og man ender opp med å ta samme sving flere ganger i hvert rally, men jeg skjønner jo at detaljnivået som forventes i et moderne rallyspill reduserer antallet mil man realistisk sett kan få laget. En del av rundene har dessuten én ekstra bane, gjerne satt til et motorsportsanlegg, der du noen ganger kjører alene og noen ganger kjører mot en annen slik som i virkelighetens «power stages». Men det er ikke alltid disse kommer sist, merkelig nok.
Karrieremodus er litt «meh»
Spillets største modus er karrieremodus, der du starter i WRC2 eller WRC Junior og må imponere med egenskapene dine slik at du etter en sesong eller to klatrer opp i den øverste kategorien. Sesongene er delt inn i uker, og hver uke kan brukes på én ting. I tillegg til de ukene som naturlig nok brukes på mesterskapet, kan du for eksempel bruke tid på trening, på reparasjoner (som merkelig nok involverer bilkjøring), på historiske rallyetapper eller andre spesialutfordringer, eller for eksempel på å hvile. Du kan også drive teambuiding eller trening av folk i apparatet ditt. Disse må du ansette selv, for begrensede perioder, og de gir deg alle en eller annen bonus – mekanikere gjør det lettere å få fikset bilen mellom fartsetappene, finansrådgivere øker pengebelønningene, meterologer gir deg værmelding underveis, og så videre.
Alt du gjør har en kostnad, men også potensielle belønninger, og naturlig nok skal også de ansatte ha lønn. Reparasjoner av bilen underveis i et rally koster også penger, noe jeg liker; jeg slet en periode med økonomien, og dette fikk dermed merkbare konsekvenser for spillet mitt. Underveis får du også forskningspoeng, som du kan investere i et teknologitre med forskjellige generelle forbedringer av både bilen og laget, samt din egen status.
Alt i alt er karrieren grei nok, men ganske pregløs. Det er ikke veldig interessant å hele tiden sørge for å ha ansatt riktige folk, for eksempel, og tingene du gjør utenom selve rallyrundene blir fort repetitive. Kampanjen er fortsatt et par gode hakk bedre enn den i Dirt Rally 2.0, siden den tross alt tar oss gjennom en skikkelig WRC-sesong, men mesteparten av det som skjer utenfor selve rallyrundene føles mest som uinteressant ekstraarbeid i lengden.
Jeg opplevde også en bug som gjorde at jeg plutselig mistet muligheten til å hvile, noe som gjorde at hele teamet mitt ble utslitt og utilgjengelig, mens jeg måtte bruke masse tid på uinteressante aktiviteter (da hviling lar deg hoppe over uker der de tilgjengelige aktivitetene ikke er hjelpsomme eller interessante). Denne fikk jeg til slutt fikset selv, ved å «respecce» hele teknologitreet (her er det nemlig «teknologier» som gir deg større utvalg av aktiviteter, og jeg tror det var en av disse som var ansvarlig for problemene).
Et annet problem med karrieren er at datamotstanderne setter veldig varierende tider. I utgangspunktet tok det ikke så lang tid før normal vanskelighetsgrad (100%) ble litt for lett, men da jeg forsøkte å justere den opp endte jeg med å veksle veldig mellom å bli fullstendig frakjørt eller kjøre fullstendig fra motstanderne. Det var veldig vanskelig å finne en innstilling som leverte jevn og god motstand, og jeg klarte det vel strengt tatt aldri.
Nye og gamle biler
Spillet har rikelig med biler, inkludert de nyeste hybridmodellene (der du kan justere på innstillingene for å velge hvordan kraften fra elmotorene skal brukes), og det er også en god håndfull klassikere i utvalget. Når det kommer til eldre modeller, fra sytti- og åttitallet, er Dirt Rally 2.0 langt bedre, ikke bare hva utvalg angår, men også med tanke på hvor gode disse bilene føles å kjøre. KT Racing har lang vei å gå før deres modell blir like god på bakhjulsdrevne biler som den Codemasters har kommet opp med. Dette er nok det som reduserer spillets varighet størst for meg; jeg har brukt flere titalls timer bak rattet på en Opel Kadett, Ford Escort eller Lancia Stratos i Dirt Rally 2.0, utenom kampanjen, fordi det er så gøy å kjøre disse bilene. Det skjer ikke her.
Varigheten er generelt noe jeg er usikker på, for selv om jeg vil spille mer vet jeg ikke hvor mye. Etter to sesonger (én i WRC) føler jeg at kampanjen egentlig er ferdigspilt, ikke minst fordi jeg allerede har fullført nitti prosent av teknologitreet. Spillet lar deg ikke kjøre enkeltrally, men du kan delta i nettbaserte ligaer eller kjøre individuelle fartsetapper for å prøve å slå eldre tider. Men for en gangs skyld er jo prisen ganske hyggelig (279 kroner på Steam), så jeg skal ikke klage over at et spill «bare» gir meg 25-30 timer med moro.
Presentasjonen er grei nok. Dette er ikke akkurat et spill som presser grenser, og man merker at budsjettet har vært begrenset (blant annet på podiumanimasjonene). Men på veien tar det seg rimelig godt ut, takket være detaljerte omgivelser, tykk vegetasjon og lange synsrekkevidder. Noen ganger ser det faktisk ganske så spektakulært ut, i alle fall fra inni bilen i 150 kilometer i timen. Jeg syntes også spillet gjør en fin jobb med å simulere ulike tider på døgnet, og det er kult hvordan vinden påvirker røyken fra bål langs veien og får trær til å vaie. Like kult er ikke måten regnet oppfører seg på: Selv når det pøsregner er det absolutt ingen grunn til å ha på vindusviskerne, for de er mye mer forstyrrende enn vannet som knapt er synlig på frontruta.
Konklusjon
WRC Generations er et solid rallyspill. Det har massevis av morsomme veistrekninger å suse gjennom, og bilkjøringen er både underholdende og tilfredsstillende selv om kjørefølelsen ikke helt matcher den i Dirt Rally 2.0. Om du allerede har et nyere WRC-spill eller to mistenker jeg at du fint kan stå over denne utgivelsen, men for oss nykommere til serien er det absolutt ikke noen dårlig deal. Så må jeg jo påpeke at du kan få kjøpt Dirt Rally 2.0 med alt av ekstrainnhold for samme pris, så hvis du ikke har noen av spillene er det nok det jeg vil anbefale.
WRC Generations er ute på det meste av plattformer nå. Jeg har spilt det på PC. Mer informasjon får du på det offisielle nettstedet, og her er en trailer: