En diskettstasjon med oppstartsproblemer

Her er historien om Commodore 1541.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Retrograd 5. september 2012. Her er hele Retrograd-arkivet.

Commodore 1541 var den originale diskettstasjonen som ble solgt som ekstrautstyr til Commodore 64. Den var ment som et praktisk og kjappere alternativ til kassettspilleren som fulgte med maskinen. Den hadde en prislapp på litt under 4000 kroner da den kom til Norge. Det høres dyrt ut, men en Commodore 64 pluss diskettstasjon kostet omtrent halvparten av en Apple II uten diskettstasjon.

I motsetning til lagring på kassetter der man hadde programmene lagret etter hverandre på båndet, hadde diskettstasjonen et filsystem (CMB DOS) med en innebygget filstruktur. Denne filstrukturen gjorde at man hadde mulighet til å liste ut programmene som var lagret på disketten. Dette forenklet prosessen med å lagre og laste inn igjen programmer, og gjorde diskettstasjonen til et ettertraktet tillegg for de fleste.

Tekniske problemer

Det var bare ett problem: Commodore hadde ganske store produksjonsutfordringer med de tidlige modellene. Desember 1983-utgaven av Compute!’s Gazette klaget over at fire av syv diskettstasjoner de hadde fått tilgang til hadde gått i stykker. Det viste seg etter hvert at det var store problemer med de første modellene av 1541, med en utrolig høy feilratio.

I tillegg til at diskettstasjonene hadde en lei tendens til å gå i stykker veldig fort, var også den første modellen plaget med at man ofte måtte bruke kniv eller andre flate gjenstander for å lirke ut diskettene fra stasjonen, ikke ulikt en brødrister. Lesehodet hadde også en tendens til å gå ut av stilling fordi diskettene Commodore brukte hadde 35 spor, mens diskettstasjonen var en enhet for 40-spor, noe som gjorde at når feil oppstod hadde lesehodet en tendens til å stange endestykket til sporsøkeren for å korrigere seg mot sluttsporet.

Commodore 1541 skulle i utgangspunktet ha en ganske grei overføringshastighet, men på grunn av en kjip feil i en styringschip i originaldesignet, måtte ingeniørene reprogrammere ROM-en til å gjøre overføringsarbeidet i programvare. Dette gjorde at overføringen ble 300 bytes i sekundet, det vil si at det ville ta cirka 10 minutter å lese en hel diskett på 170 kilobytes. Heldivis kunne diskettstasjonen omprogrammeres ganske enkelt. Dette førte til at det ble laget et rikt utvalgt av tredjepartsprogramvare og cartridges med forbedret kode, som gjorde overføringen opp til 10 ganger raskere.

Et annet problem var at strømforsyningen var innebygget i maskinen, slik at den ble veldig varm når den stod på en stund. Såpass varm at et datablad kom med følgende tips: Når du programmerer sent på kvelden holder kaffe og kebab seg god og varm på din 1541!

Etterhvert greide Commodore å løse produksjonsutfordringene, og ga ut oppdaterte versjoner av 1541 som fikset de fleste problemene fra den første produksjonen. 1541-II kom med ekstern strømforsyning som løste varmeproblemene og et forbedret utseende som matchet Commodore 64c.

Senere kom 1571 som kunne lese og skrive på begge sider av disketten uten at man måtte snu den.

Commodore 1541 var den første diskettstasjonen som var billig nok til at den vanlige datanerden hadde råd til den, og Commodore solgte flere millioner av 1541 og dens arvtakere, til tross for oppstartsproblemer!

• Les også: Denne demoen kjører på en diskettstasjon