Utforsk en mørk og dyster verden i dette åpen verden-rollespillet.
Det er i grunnen litt rart at det kommer så få åpen verden-rollespill i klassisk Bethesda-stil. Skyrim selger jo fortsatt som varmt hvetebrød, og tiden mellom hver nye Bethesda-utgivelse blir bare lengre og lengre (jeg tipper The Elder Scrolls VI kommer i 2043 eller sånn deromkring). Samtidig har det vært en rivende utvikling hva både spillteknologi og utviklerverktøy angår, så mens det fortsatt er temmelig ambisiøst for en mellomstor utvikler å ta fatt på et spill i denne sjangeren, er situasjonen en helt annen nå enn da Skyrim kom ut for snart tolv år siden.
Tainted Grail: The Fall of Avalon er i alle fall et slikt spill. Det kommer fra folkene bak det godt likte samlekortrollespillet Tainted Grail: Conquest, Som navnene indikerer er de begge satt til samme univers, en mørk og dyster verden løst inspirert av mytene rundt Kong Arthur men satt til flere hundre år etter hans død i spillets verden. Han kalles imidlertid ikke «the once and future king» for ingenting, og noen forsøker nå å bringe ham tilbake fra dødsriket. Samtidig plages verden av en pestepidemi, og i tillegg har en uhyggelig og korrumperende tåke begynt å spre seg.
Bak lås og slå
I ekte Elder Scrolls-stil starter du spillet i en fengselscelle, der du har havnet etter tydeligvis å ha oppført deg mistenkelig. Fengselet tilhører en presteorden som skyr få midler i sin søken etter svar på hva som foregår, og sjansene er små for at du noensinne slipper ut derfra på egenhånd. Heldigvis får du hjelp. Under et avhør (som fastsetter startegenskapene dine basert på hva du sier du har holdt på med tidligere) dukker en mystisk redningsmann opp, og låser deg ut.
Men han hjelper deg bare ut av cellen. Resten må du ordne selv, skjønt han møter deg igjen senere om du kommer deg ut av fengselet uten å krepere på veien. Dermed følger en lengre rømningssekvens som også fungerer som opplæringsdel for resten av spillet. Vel ute viser det seg at du ikke er den eneste han har satt fri. Dere er visstnok alle viktige for fremtiden til landet, skjønt helt hvordan blir aldri forklart. Det tar heller ikke lang tid før du er på egenhånd igjen, nå sluppet løs i spillets åpne verden.
Jeg nevnte Skyrim tidligere, men det er nok riktigere å sammenligne Tainted Grail: The Fall of Avalon med Morrowind, spillet som satte Bethesdsa Softworks på kartet som moderne rollespillutvikler. Utvikler Questline håper nok at The Fall of Avalon kan gjøre det samme for dem, selv om de er ganske klare på at den mer beskjedne størrelsen deres innebærer at spillet ikke holder moderne AAA-spill-nivå.
Akkurat det tror jeg egentlig ikke forventes, heller. Jeg vet ikke med deg, men jeg får sjeldent mer enn ett eller to årlige spill som både dekker rollespillbehovet mitt og kan sies å være i nærheten av AAA-produksjoner. Siden det strengt tatt er langt unna av hva jeg som elsker denne sjangeren egentlig ønsker meg, tar jeg imot mindre utgivelser med glede.
Du vet hva du får her
The Fall of Avalon følger Bethesda-modellen ganske tett. Det bruker som nevnt førstepersons synsvinkel, og er (etter at introduksjonen er ferdig) satt til en åpen verden som fritt kan utforskes. Du har et hovedoppdrag, men treffer også rikelig med figurer som har større og mindre jobber du kan ta på deg, og som vanlig ender du raskt opp med en lang liste over potensielle gjøremål. Som seg hør og bør er det også plenty av grotter som kan utforskes, bandittleirer som kan angripes, og så videre.
Kamp er actionbasert, og du kan bruke både magi, nærkampvåpen og avstandsbaserte våpen. Ganske tidlig i spillet får du en ekstra egenskap som lar deg få tiden til å gå saktere i en viss periode, og dermed gir deg en ekstra fordel over selv litt sterkere fiender enn deg selv. Ellers handler det mye om å bevege seg inn og ut av fiendens rekkevidde, uten å samtidig gå tom for energi. Du kan også snike for å få inn litt ekstra skade på første angrep.
Skal jeg være helt ærlig, oppleves kamp veldig uraffinert akkurat nå. Fiendene oppfører seg ganske enkelt og forutsigbart, og det er en viss følelse av unøyaktighet over det hele – i alle fall i nærkampsituasjoner. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke finner glede i å banke fiender, men jeg føler systemet trenger en del justeringer før det blir et ordentlig høydepunkt. Så skal det jo også sies at ordentlig gode kampsystemer generelt er en mangelvare i akkurat denne typen spill, så mens jeg håper og tror det blir bedre etter hvert tror jeg vi skal holde forventningene moderate. Heldigvis slipper vi i alle fall Morrowinds irriterende «ja, jeg så du traff med slaget ditt, men usynlige terninger bestemmer at du ikke traff likevel».
Ellers har spillet en rekke mekanismer, slik som låsedirking (akkurat det samme minispillet du har spilt i andre slike utgivelser), matlaging og eliksirmiksing. Flere oppdrag kan også løses på ulike måter, noe som igjen får konsekvenser. Jeg lot for eksempel en åndemaner leve etter å ha snakket med ham, noe som fikk oppdragsgiveren min til å fly i flint og dermed nektet å hjelpe meg videre. I samtaler med andre kan du (som forventet) noen ganger bruke egenskapene dine for å få spesielle valgmuligheter.
Øvelse gjør mester
Egenskapene dine går generelt opp med bruk. Hver gang du prøver å gjøre ett eller annet, enten det er å slå en vandød i hodet med et sverd, koke deg et måltid mat eller dirke en lås blir du bedre på akkurat det. Samtidig får du erfaringspoeng, når du går opp i generelt figurnivå får du poeng som kan forbedre grunnegenskapene dine. I tillegg kan du investere poeng i spesielle egenskaper innenfor de ulike kategoriene.
Dette er et system jeg liker; jeg har alltid hatt sansen for den naturlige progresjonen i spill der det er egenskapene du bruker som forbedres, slik at spillestilen og det du gjør har direkte konsekvenser for figuren din, og du også har friheten til å legge om spillestilen underveis hvis du er villig til å investere ekstra tid i å øve. Så er det samtidig slik at man gjerne må spille slike spill med en viss selvkontroll, da det kan være lett å utnytte systemene for å få en overmektig figur.
Enn så lenge syntes jeg i alle fall at progresjonen har virket naturlig. Jeg har ikke spilt fryktelig mange timene – tidligversjonen mangler mye innhold, og i løpet av «early access»-perioden på 9-16 måneder (ifølge utviklerne) kommer det forhåpentligvis til å bli bedre på mange grunnleggende områder. Så det er mye mer fristende å spare størsteparten av spillet til det er ferdig, slik at jeg slipper å spille meg lei på en dårligere versjon enn den ferdige. Utviklerne er også klare på at det kan være større endringer i spillet vil gjøre det umulig å spille med gamle lagrefiler.
Et spennende utgangspunkt
Jeg liker uansett mye ved Tainted Grail: The Fall of Avalon. Det trenger justeringer og finpuss, som seg hør og bør, men jeg føler mye av det grunnleggende er mer eller mindre på plass. Spillet prøver ikke å finne opp hjulet på nytt, og utenom den mørke og fascinerende verdenen (inspirert av og basert på bakgrunnsmaterialet for brettspillet Tainted Grail, laget av den polske forfatteren Krzysztof Piskorski) gjør det ikke så mye unikt. Men for min del gjør ikke det så mye, som jeg skrev innledningsvis er denne typen rollespill sjelden kost, så jeg er ikke trett av tradisjonelle mekanismer. Og gode oppdrag, veldesignede miljøer, interessante bifigurer og en spennende verden å utforske er for meg viktigere enn mekaniske nyvinninger.
Det gjenstår å se hvor godt det endelige spillet treffer på alle disse områdene, men jeg syntes tidligversjonen lover ganske godt. Jeg har hatt det moro med Tainted Grail: The Fall of Avalon, og det er mer vissheten om at jeg spiller et dypt uferdig spill som hindrer meg i å fortsette, ikke problemer med spillet i seg selv – skjønt jeg har kommet over noen slike, også. Jeg tør ikke anbefale at du kjøper spillet per nå, men legg det for all del i ønskelista om du deler min interesse for denne typen rollespill. Jeg skal i alle fall følge med videre, og satser på å komme med oppdaterte inntrykk når det ferdigstilles.
Tainted Grail: The Fall of Avalon er ute i «early access» på Steam og GOG nå. Vi har fått anmelderkode for å teste spillet. Skjermbildene i artikkelen er offisielle. Her er en trailer: