Denne fargerike actionhjernetrimmeren når ikke helt opp til klassikerne den er inspirert av.
Gematombe er en actionhjernetrimmer som åpenbart henter inspirasjon fra spill som Puzzle Fighter og Puzzle Bobble, med en liten dose Arkanoid blandet inn for sikkerhets skyld.
Plukk og miks-konsept
Som i Arkanoid er poenget å fjerne alle de fargede brikkene på spillbrettet ditt, ved hjelp av en ball. Du styrer en bevegelig kanon i bunnen av skjermen, som du skyter ballen opp fra. Du velger selv vinkel, og som i Puzzle Bobble kan du se sånn omtrent hvor ballen kommer til å gå. Det lønner seg å få den til å sprette, for frem til den har truffet en brikke er den litt svak og kan bare ta én brikke av gangen. Etterpå er den sterkere, og tar alle likefargede brikker i samme klynge med ett jafs.
Som i Puzzle Fighter spiller du mot en annen figur (datastyrt i kampanjen, men den kan også styres av en motspiller via lokal flerspiller), og ved å gjøre det bra skaper du trøbbel for motspilleren som får inn plagsomme spesialbrikker og helt nye linjer med brikker i toppen.
Så er poenget enten å skape så mye trøbbel at motspillerens spillbrett blir helt fylt, eller simpelthen å fjerne alle brikkene på din arena.
Litt for tilfeldig
Konseptet er ikke dumt, og Gematombe er helt klart artig å spille. Det byr på enkel underholdning i fargerik innpakning. Men det mangler elegansen og den sylskarpe spilldesignen vi finner i klassikerne i sjangeren, og oppleves litt for flaksbasert og lite taktisk til at jeg har helt sansen for det. Det virker ofte som du enten knuser brettet på under 30 sekunder, eller så ender du opp i en evig lang drakamp som godt kan avgjøres av at motstanderen rensker brettet sitt etter fem minutter.
Du må tenke litt, selvsagt (spesielt viktig lurt er det å få ballen til å sprette i enslige blokker først, og så smelle rett inn i større konsentrasjoner når den har blitt kraftigere), men ofte er arenaen i en slik forfatning at det ikke spiller den helt store rollen hva du velger å gjøre. Måten spillet fungerer på gjør det også vanskelig å planlegge fremover, og legge opp til ødeleggende komboer slik man kan i flere av spillets inspirasjonskilder.
Med tanke på innhold, får vi i alle fall litt å sette tennene i – seks spillbare figurer med hver sine egenskaper og separate kampanje, mulighet til lokal flerspiller og en uendelig modus. Men i bunn og grunn spiller det ikke så voldsomt mye rolle hvem du spiller, og du må uansett ta alle de andre motstanderne (inkludert deg selv), så det som i hovedsak skiller kampanjene fra hverandre er det barnslige pjattet de ulike figurene lirer av seg mellom hver kamp.
Gematombe er kompetent laget, men det befinner seg i en sjanger der finjustert spilldesign er hundre prosent nødvendig for at et spill skal være interessant i lengden, og her virker det som utviklerne har kommet opp med et spennende konsept men ikke helt klart å ta det i mål. Dessverre. Så mitt råd er at du gjør deg selv en tjeneste, og bruker 20 kroner på å kjøpe Super Puzzle Fighter II Turbo i stedet.
Gematombe er ute nå, på PC (testet), Switch, PlayStation og Xbox. Har du lyst til å teste det, finnes en demo (blant annet på spillets Steam-side). Vi har mottatt anmelderkode for å teste spillet. Her er en trailer: