Gode, gamle spill: It Came from the Desert

Jakt på kjempemaur i nifse omgivelser.

Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.

Navn: It Came from the Desert
Utvikler: Cinemaware
Utgiver: Cinemaware
Første utgivelsesår: 1989
Originale plattformer: Amiga (kom senere til DOS og konsoll)

Amerikanske Cinemaware hadde som mål å lage dataspill som minnet om filmer. De gikk inn i konseptet med hud og hår, og er blant annet kjent for tidlige Defender of the Crown (1987). Personlig vil jeg påstå at It Came from the Desert fra 1989 er høydepunktet deres før de gikk dukken i 1991.

It Came from the Desert kombinerer eventyrspill og action i en filmatisk pakke.

Premisset

It Came from the Desert er inspirert av «så elendige at de er bra» 50-talls skrekkfilmer, visstnok er Them! den største inspirasjonskilden. I spillet spiller du geologen Dr. Greg Bradley, som har kommet til den lille amerikanske bygda Lizard Breath i Nevada for å undersøke en meteorkrasj som skjedde like i nærheten. Du vet at meteoren forårsaket en koloni med maur til å mutere til kjempestørrelse, og det er 14 dager før de invaderer Lizard Breath. Innbyggerne i bygda har hatt nok av «eksperter», så her må du skaffe bevis!

Spillet er et slags eventyrspill med arkade-elementer (knivkamp, fly og skyting). Spillet spinner sine tråder rundt plottet, et grep som fungerer overraskende bra. Det utfordrer aldri intellektet skikkelig, men det er mulig å avvike fra den predefinerte kursen og utforske andre muligheter. Dette tar deg ikke til slutten av spillet, men gjør likevel opplevelsen rikere enn ved første øyekast.

Noe som drar ned spillopplevelsen er at det er tidskritisk. Enkelte ting må gjøres innen visse frister, så det er ikke rett frem å bare kose seg hvis du vil lykkes. Ikke så gale som det forferdelige Cruise for a Corpse, men likevel.

Grafikken og musikken viktig for stemningen

It Came from the Desert er tilfredsstillende å se på, og fremstår både cinematisk og estetisk. Du blir guidet gjennom spillet ved bruk av beskrivende tekstplakater i både første og tredje person, og de gir lett frysninger. Som når du kommer til gruven: «Not a miner in sight. I suddenly heard a high-pitched sound behind me. As I turned my head to see what it was, my blood froze….» Mitt også.

Musikken på sin side tar hele spillet og kverner det gjennom en slags David Lynch-motor hvor det som kommer ut på den andre siden er en uhyggelig stemning ala nettopp Twin Peaks eller Mullholland Dr. Ja, musikken er ensformig, men fungerer elegant sammen med miljøet den opererer i. Det er hele tiden noe som ikke stemmer.

Ahh, minnene

Jeg kjøpte en brukt Amiga 500 rundt 1991, og dette spillet fulgte med. Det var på tre disketter og likte best 1 MB minne. Da jeg slo det på for første gang og hørte den da crispe samplen «The desert, unchanged for millions of years. Yet witness to a biblical prophecy come true, that one day the meek shall inherit the Earth» ble jeg umiddelbart fengslet og dratt inn. Og der ble jeg lenge.

Jeg spilte dog aldri helt gjennom det som 12-åring, men jeg kom ganske langt og koste meg en hel romhjul med det. Og som 43-åring er det fortsatt kos!

I 2017 ble det laget en film basert på spillet. Den floppet. Mitt tips? Det finnes ulike «longplays» av spillet, og det blir jo nesten som å se en film, bare bedre.

Spillet kan kjøpes som en del av Cinemaware Anthology på Steam, skjønt den pakken har ikke fått en udelt positiv mottakelse.