Spill er ingen ny oppfinnelse.
Spillebrikker dukker opp i graver i Norge i yngre romertid (ca. 200-400 e.Kr.) og da ofte i rikt utstyrte graver kjennetegnet av importerte gjenstander. Et av de mest kjente gravfunnene fra denne perioden er fra Sætrang på Ringerike (fra. ca. 375 e.Kr.) hvor det blant en rekke flotte gjenstander også lå 16 spillebrikker av glass. Glassbrikkene antas å komme fra Rhinområdet, grenseområdene til det romerske imperiet, og kan ha vært knyttet til det romerske krigsspillet Ludus Latrunculorum. Svarte og hvite brikker var mest vanlige.
Spillebrikkene kommer til Skandinavia som en del av kontakten med Romerriket og dets provinser, og spillsaker var derfor trolig en del av elitens importerte gjenstander, på lik linje med drikkeutstyr av glass, vinsett eller kar av bronse. Så ser vi også at nordboernes sosiale struktur og bolighus endret seg i denne perioden, med mer fokus på selskapeligheter, rang og sosiale nettverk.
De importerte spillebrikkene av glass forsvinner ganske raskt igjen, og i merovingertid og særlig i vikingtid (550-1050 e.Kr.) øker mengden spillebrikker i graver markant, og de aller fleste er laget lokalt, og da som oftest i bein eller gevir. Spillebrikker av brent leire, stein, rav og tre forekommer også. Endringen i spillebrikker er trolig relatert til at andre typer spill fikk forrang. Det eneste bevarte spillebrettet fra jernalder i Norge er funnet i Gokstadskipet (ca. 900 e.Kr.) og har ett spill på hver side, trolig Hnefatavl og Mølle.
Gjenstander fra Kulturhistorisk museum:
C3933. Dyrefigur av gevir eller tann, mulig kongebrikke, kanskje en Hnefi fra spillet Hnefatavl, funnet i en grav fra vikingtid på Alm, i Stange, Innlandet i 1866. Spillet Hnefatavl er kjent fra norrøne kilder og kan ha vært spilt i Skandinavia siden 400-tallet. Spillet dreier seg om kampen mellom to styrker av ulik størrelse, hvor den ene har en lederbrikke, Hnefi. Denne skal ved hjelp av sitt følge redde seg ut av striden. Foto: Kirsten Helgeland.
C9674. Spillebrikker av bein funnet i en grav på By i Løten, Innlandet, i 1879. Graven er datert til merovingertid (ca. 550-800 e.Kr.) Foto: Ulla Schildt, KHM.
C3890. Spillebrikker i glass funnet rundt 1861 i en gravhaug på Sømnes, i Sømna kommune, Nordland. De syv spillebrikkene ble funnet sammen med et leirkar og seks glassperler i et stort firkantet gravkammer. Graven er datert til yngre romertid/folkevandringstid, ca. 300-400 e.Kr. Foto: Kirsten Helgeland, KHM.
C10406. Del av et spillebrett i eik funnet i skipsgraven på Gokstad i Sandefjord. På den ene siden er det risset inn et rutenett med 13 x 13 ruter. Spillet antas å være det norrøne Hnefatavl. På den andre siden er det risset inn rutene for Mølle. Foto: Vegard Vike, KHM.
C26476. Ornerte spillebrikker av bein funnet sammen med to terninger av bein og fire andre spillebrikker av lys stein i en grav fra folkevandringstid (ca. 400-550 e.Kr.) på Rosseland, Evje og Hornnes i Agder. Foto: Ulla Schildt, KHM.
Kilder til spill i jernalder og vikingtid:
- Steinar Kristensen 2007: Brettspillet – jernalderkrigerens virtuelle arena. Strategispill i sørøstnorsk jernalder. Hovedfagsoppgave. Universitet i Oslo
- Joakim Skomsvold 2012. Nordnorske spillsaker fra jernalder og middelalder. Masteroppgave i arkeologi. Universitetet i Tromsø.
Les om Særtrangfunnet:
- Wenche Slomann 1959: Sætrangfunnet: hjemlig tradisjon og fremmede innslag. Norske Oldfunn 9. Universitetets Oldsaksamling.
Tekst: Grethe Bjørkan Bukkemoen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Denne teksten ble opprinnelig publisert på Facebook-siden til Kulturhistorisk museum.
Les mer om hnefatafl på Spillhistorie.no.
Spillhistorie to the max!
Dette var gøy lesing og virkelig dypdykk inn i spillhistorien 👏👏