Vi har testet et nytt hnefatafl-spill

Hnefatafl var vikingenes «eget» brettspill.

Så lenge menneskene har hatt fritid, har vi også hatt behov for noe å fylle den med. Det eldste kjente brettspillet er egyptiske Senet, som basert på arkeologiske funn kan være over 5500 år gammelt. I Mesopotamia spilte man forgjengerne til dagens Backgammon for over 5000 år siden, og regionen fikk etter hvert flere andre spill som ble populære og spredde seg rundt om i verden.

I det som etter hvert skulle bli Norge spilte man også spill. Tidligere i år fant arkeologer fra Universitetet i Bergen spillbrikker og en stavterning i ei gravrøys på Ytre Fosse i Alver kommune. Brikkene skal være om lag 1700 år gamle, og arkeologene mener de ble brukt til å spille det romerske spillet Ludus latrunculorum. Det er fascinerende å hva slags reise spillet må ha hatt før det endte opp der det gjorde – og at personen som eide spillet verdsatte det så høyt at han eller hun ville ha det med seg inn i tilværelsen etter døden.

Denne runesteinen fra Ockelbo i Sverige, viser to personer som spiller «tofl». Bilde: Riksantikvarieämbetet.
Denne runesteinen fra Ockelbo i Sverige, viser to personer som spiller «tofl». Bilde: Riksantikvarieämbetet.

Hnefatafl

Etter hvert fikk vi «vårt eget» brettspill, som sannsynligvis utviklet seg fra nettopp Ludus latrunculorum. Det fikk rikelig med varianter, som ble spilt i store deler av Nord-Europa før og under vikingtiden. Vikingene selv kalte det hnefatafl, og det er også kjent som kongens bord.

Nøyaktig hvordan man spilte hnefatafl vet man ikke i dag. Etter hvert som sjakkspillet spredde seg i Europa, ble de mange «tafl»-variantene sett på som avleggs. Siden de kun i begrenset grad ble beskrevet – ingen har noensinne funnet en runestein med reglene til hnefatafl på – gikk kunnskapen tapt når de aktive spillerne døde ut.

Heldigvis overlevde spilltypen akkurat lenge nok til at noe ble reddet. Da den svenske vitenskapsmannen Carl von Linné besøkte Lappland på 1700-tallet oppdaget han at samene i det området spilte et «tafl»-spill som het tablut. Han gjorde et forsøk på å beskrive reglene, og basert på hans beretninger, samt arkeologiske funn og andre kilder, har man i dag lagd rekonstruerte versjoner av både tablut, hnefatafl og en rekke andre varianter av spillet. Men det er som sagt umulig å være sikker på om vi har forstått dem helt riktig, og siden reglene må ha blitt formidlet muntlig var det sikkert like mange varianter av spillet som det var landsbyer der det ble spilt.

Fang (eller redd) kongen!

Brettet i hnefatafl minner om et sjakkbrett, men i motsetning til sjakk er dette et asymmetrisk brettspill. Det betyr at de to ulike sidene har vidt forskjellige mål, og måter å oppnå disse på. En spiller får rollen som forsvarer, og den andre får rollen som angriper.

Tablut slik Linné beskrev det. Forsvarerne er de hvite brikkene, angriperne de mørke. Angriperne har tatt første trekk.
Tablut slik Linné beskrev det. Forsvarerne er de hvite brikkene, angriperne de mørke. Angriperne har tatt første trekk.

Forsvareren starter i midten av spillbrettet, i det man kan se for seg skal representere en omringet bygdeborg. Hans oppgave er å eskortere sin konge trygt ut av spillbrettet. Angriperen starter med sine brikker posisjonert langs kantene, og må på sin side prøve å fange kongen ved å isolere eller omringe ham. Nøyaktig hvordan dette fungerer er avhengig av spillvarianten.

Forsvareren vinner i utgangspunktet hvis han klarer å få sendt kongen til et av spillbrettets fire hjørner. Men i noen varianter holder det for kongen å komme til en av kantene, og i andre kan forsvareren bygge «fort» ved hjelp av egne brikker for å guide kongen ut av spillbrettet langs en kant, selv om hjørnene er blokkert.

For angriperen er det altså andre regler som gjelder, igjen avhengig av hvilken variant man spiller. I noen må kongen fysisk omringes av fire angriperbrikker, i andre kan han fanges som en vanlig brikke, og i andre igjen (inkludert den mest kjente hnefatafl-varianten) kan angriperen også vinne om kongen og eventuelle andre brikker har blitt stengt inne uten mulighet til å forlate spillbrettet. Angriperen har forøvrig ingen konge, kun normale brikker.

Kongen er i sentrum.
Kongen er i sentrum.

Alle brikker flyttes som tårn i sjakk – altså så langt i én av fire retninger som det er mulig å komme før de møter en annen brikke eller kanten av spillbrettet. Men brikkene kan ikke ta hverandre på samme måte som i sjakk. I stedet må de «fanges» mellom to brikker – så hvis du flytter en brikke opp til en av motstanderens brikker, og har allerede har en annen brikke posisjonert på motsatt side, så tas motstanderens brikke ut av spillet. Som nevnt er det stort sett egne regler for hvordan kongen kan fanges.

Et interessant aspekt i flere av spillvariantene er at hjørnerutene, samt kongens trone i spillbrettets sentrum, regnes som fiendtlige for ordinære brikker. Det vil si at hvis en brikke står ved siden av en slik rute, vil du kunne ta ut motstanderbrikker posisjonert ved siden av en av disse rutene, som om den aktuelle ruten skulle inneholdt en av dine brikker. Vanligvis er det heller ikke lov for andre brikker enn kongen å stå på tronen hans, og han er immun så lenge han står der. Vanlige brikker kan flyttes over og forbi en tom trone, men de kan aldri gå inn i et hjørne.

Ny digital versjon

Nok å bryne seg på her.
Nok å bryne seg på her.

I november tok jeg en titt på et norskutviklet hnefatafl-spill på Steam, som heter Viking Chess: Hnefatafl. Nå har det dukket opp nok en versjon av spillet på Steam, og jeg fikk tilgang av spillskaperen via Spillhistories Steam-kurator. Denne versjonen heter rett og slett bare Hnefatafl.

I utgangspunktet ser det nye Hnefatafl-spillet ganske simpelt ut sammenlignet med Viking Chess. Der sistnevnte bruker pen 3D-grafikk for å vise spillbrettet er Hnefatafl en langt enklere affære, med ren 2D-grafikk. Men dette er egentlig ikke noen ulempe – det er tross alt en grunn til at langt flere spiller sjakk på Chess.com enn via überlekre Chess Ultra – og det tok meg ikke lang tid å oppdage at Hnefatafl er et langt mer omfattende spill enn Viking Chess.

Det første tegnet på dette er antall «tafl»-spill som er lagt inn i spillet. Viking Chess har én variant, nemlig det mest kjente regelsettet for hnefatafl (ofte kjent som København-reglene). Hnefatafl har på sin side hele 27 ulike regelsett, inkludert flere varianter av Tablut, Ard Ri, Brandubh, Tyr, Alea Evangelii og ulike sjøslagvarianter (flere av variantene stammer fra de britiske øyer, der blant annet kelterne var store fans av spillet). I tillegg til at selve spillreglene er ulike i de mange variantene, kan spillbrettet også ha varierende størrelser.

Denne varianten av spillet virker litt overveldende.
Denne varianten av spillet virker litt overveldende.

Som om ikke 27 innebygde spillvarianter var nok, kan du lage ditt eget regelsett ved å skru av og på ulike spesialregler.

Mange fiffige funksjoner

Hnefatafl tilbyr ulike datamotstandere å bryne seg på (man kan også begrense tenketiden deres om man har hastverk eller ønsker seg litt lettere motstand), samt muligheten til å spille mot andre spillere både lokalt og via nettet. Spillet har dessuten en egen ELO-rangering, og jeg tror nok at skaperen primært ser på det som et flerspillerspill. Hnefatafl finnes forøvrig også på mobil, og har du kjøpt spillet der kan du koble brukerne dine sammen slik at du kan fortsette spill på mobilen på PC og omvendt. Man kan ha flere ulike spill gående samtidig.

Spiller du mot datamaskinen er det forresten lov å ta tilbake dårlige trekk, noe jeg savnet i Viking Chess. Det er nemlig ganske lett for uerfarne spillere som meg selv å gjøre teite tabbetrekk, og man mister raskt motivasjonen til å fortsette når man har gjort noen slike.

De ulike spesialreglene for hver variant beskrives med animasjoner.
De ulike spesialreglene for hver variant beskrives med animasjoner.

Hnefatafl har flere andre fiffige funksjoner. Du kan for eksempel tegne på spillbrettet, noe som kan være nyttig hvis du vil sikre at du ikke glemmer noe eller kanskje ønsker å visualisere planen fremover. Mens du er i et spill kan du også få opp animerte forklaringer av de individuelle reglene i det regelsettet du spiller med. Selv om grafikken er enklere enn i Viking Chess, ser den helt grei ut, og du kan velge mellom flere spillbrett og brikketyper. Spillbrett kan også lastes ned via Steam Workshop.

Du kan velge å spille på norsk om du har lyst. Jeg ble riktignok litt skuffet (irrasjonelt nok) da jeg oppdaget at det ikke var mulig å velge islandsk språk, men det kommer kanskje.

Hjelper deg ikke å bli god

Der jeg føler Hnefatafl har litt å gå på, er med tanke på nye spillere. Joda, det har gode og presise beskrivelser av reglene, men det hjelper ikke nye spillere å «knekke koden». Det er én ting å skjønne hvordan man rent praktisk skal spille spillet, men det er noe annet å forstå hvordan man bør spille det, og her syntes jeg spillet kunne gjort en bedre jobb. Det virker å antas at alle som kjøper det er interessert i spillet for sin egen skyld, og er villige til å gjøre research utenfor spillet eller tape gang på gang mot datamaskinen helt til man til slutt våger seg ut på nettet.

Her kan kongen i praksis ikke rømme. Men hvordan får jeg fanget ham?
Her kan kongen i praksis ikke rømme. Men hvordan får jeg fanget ham?

En strategifokusert opplæringsdel kunne nok hjulpet, eller spillet kunne for eksempel ha gitt spilleren en viss innføring i gode strategier gjennom en serie sjakknøtt-aktige scenarier.

Å bedømme hnefatafl som spill synes jeg er en vanskelig oppgave, spesielt siden jeg altså ikke er noe god i det (på tross av at jeg allerede har spilt Viking Chess). Jeg ser at det er et spill der det er rikelig med muligheter for taktikk og smart planlegging, og jeg syntes det er spennende at man må spille helt annerledes om man er angriper enn man må om man er forsvarer. Men jeg sitter også med en vag følelse av at det antakeligvis ikke er helt tilfeldig at hnefatafl døde ut i utgangspunktet. Det virker (og erfarne hnefatafl-spillere må gjerne arrestere meg) mye mindre dynamisk enn for eksempel sjakk, og jeg føler at jeg må spille veldig defensivt – og egentlig kjedelig – for ha noen sjanse.

Spillet viser deg hvor du kan flytte.
Spillet viser deg hvor du kan flytte.

Så kan det selvsagt være jeg hadde endret mening med noen flere timer på samvittigheten, men her kommer vi tilbake til det faktum at spillet egentlig ikke gjør så mye for å engasjere og motivere meg i utgangspunktet.

Men jeg er glad for å ha prøvd det, og jeg vil ikke utelukke at jeg kommer til å spille det mer. Hvis du har lyst til å prøve deg på vikingenes eget sjakkspill, er Hnefatafl så langt jeg kan se den mest omfattende versjonen av spillet som finnes på digitale plattformer. Den inneholder rikelig med varianter av spillet, smarte datamotstandere og en haug av små, men fiffige funksjoner. Dette er kanskje et spill for de spesielt interesserte, men om du er en av disse er det ganske lett å anbefale.

Merk: Jeg har spilt en gratis anmelderkopi av spillet, som jeg har fått tilgang på via kuratoren vår på Steam. Hnefatafl koster 41,50 kroner på tjenesten, og finnes også på mobil (ikke testet).

2 kommentarer om “Vi har testet et nytt hnefatafl-spill”

  1. Hm… med mindre jeg surrer veldig virker dette som nøyaktig samme spill man kan spille i enkelte taverns i Mount and Blade 2: Bannerlord. Artig, det var jeg ikke klar over.

    Svar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: