Tenk om byer hadde vært mennesker.
Noe av det jeg liker best med bybyggerspill og andre spill med kreativ bygging i sentrum er måten de tillater oss å forme landskapet, og lage noe personlig der. Noen ganger føles det nesten som de virtuelle byene vi lager har sin egen unike sjel, nesten som virkelige byer.
Dette minner meg om et essay som Neil Gaiman i sin tid skrev for SimCity 2000. Teksten er typisk Gaiman, og handler om hvordan byer hadde vært om de var mennesker. Hva slags personlighet hadde New York hatt, eller London? Det er en leken liten tekst, som bare gjøres ekstra fascinerende av at den befinner seg i en av nittitallets absolutt tørreste spillutgivelser.
Men så er den også et lite påskeegg. For å få det opp, må du finne et bibliotek og klikke på det med informasjonsknappen. Da kommer det opp et lite vindu, der du får informasjon om byens biblioteksystem, og tre knapper. Den ene lar deg gi bygningen et nytt navn, den andre stenger vinduet, og den tredje heter bare «Ruminate.»
Ved å trykke Ruminate, dukker altså essayet opp på skjermen. I noen versjoner av spillet, vel å merke – Amiga-versjonen gir deg bare en feilmelding, og versjonen som finnes på GOG og Origin har ikke Ruminate-knappen engang. Heldigvis kan du uansett finne essayet på nettet; Gaiman har det på nettsiden sin, og det er også gjengitt i SimCity 2000-drakt hos World of Stuart.
Nøyaktig hvordan Ruminate havnet i SimCity 2000 vet jeg ikke. Jeg tok sjansen på å spørre Gaiman om det på Bluesky, og han var hyggelig nok til å svare: «De spurte meg ut av det blå, og jeg sa ja.» Så noen hos Maxis var tydeligvis tilhengere av Gaiman, som på dette tidspunktet var godt inne i Sandman-serien selv om han ikke var like kjent da som han er nå.