Gamle drittspill: Belial

Dette er ikke et spill du ser i Amiga-NM.

Den skamløste Ghosts ‘n Goblins-klonen Belial tar under fire minutter å fullføre, hvis du vet hva du gjør. Å fysisk passere de tre superkorte brettene i spillet tar under halve tiden. Så når man nesten ikke har noe spill å selge, hvordan skal man sikre at spillerne ikke klager over at det er for kort? Vel, man gjør det dritvanskelig fra første sekund.

Det Belial gjør for å holde deg i sjakk er å spamme inn fiender som vanligvis spretter mot deg på en slik måte at de er skikkelig vanskelige å få drept, og helst angriper fra begge kanter samtidig. I tillegg har spillet den gode, gamle «du kan kun ha én kule på skjermen samtidig»-begrensningen, som gjør at hvis du først bommer må du vente til kula har krasjet i noe eller forlatt skjermen før du kan skyte igjen. Det er mildt sagt frustrerende. Jeg tør ikke tenke på hvor mye Kerry Mastriano på YouTube har øvd for å faktisk klare å fullføre spillet (hvis han ikke har brukt emulatorens lagre- og lastefunksjon og klippet bort cirka ti tusen dødsfall). Ta en titt:

Jeg sa det var en skamløs klone av Ghosts ‘n Goblins, sa jeg ikke? Hovedpersonen ser nesten lik ut (og hopper til og med på samme karakteristiske måte), og hvert av de individuelle brettene er som rappet fra originalen. Jeg mener, ta en titt på dette:

Den eneste praktiske forskjellen er at alt ser mye dårligere ut i Belial. Som om noen har tatt originalgrafikken og kjørt den gjennom et slags amatør-filter i Photoshop. Fiendene er heller ikke identiske – joda, det har zombiene, men de bare vandrer frem og tilbake i stedet for å grave seg opp av jorda som i Ghosts ‘n Goblins. Men ellers er fiendene «originale», hvis man kan kalle et sprettende gresskar for originalt. Brettene er dessuten en million ganger simplere enn i inspirasjonskilden. Selv på Commodore 64 har Ghosts ‘n Goblins mye mer avansert nivådesign enn Belial.

Starten av spillet. I inspirasjonskilden kommer denne hopp-over-elven-sekvensen etter førstebossen.
Starten av spillet. I inspirasjonskilden kommer denne hopp-over-elven-sekvensen etter førstebossen.

Utviklerne skal ha for at de ikke har kopiert musikken fra arkadeoriginalen. I stedet har de kopiert Kraftwerks The Model, av en eller annen grunn (kanskje fordi det for så vidt er en kul låt). De har heller ikke kopiert lydeffektene i Ghosts ‘n Goblins, for Belial har ingen lydeffekter.

Kan jeg si noe positivt om spillet, da? Altså, musikken er jo kul nok, men det er mest originalversjonens skyld Jeg merker at ingen er kreditert for den i spillet, så det er ikke utenkelig at det er en tilfeldig Protracker-modul lastet ned fra en BBS som utviklerne har brukt, uten å vite noe om inspirasjonskilden.

Og selv om jeg syntes vanskelighetsgraden er urettferdig og frustrerende, merket jeg en viss progresjon. Det er ikke dønn umulig, men i motsetning til arkadeoriginalen (som også er rimelig vanskelig) føles det mye mer tilfeldig.

Green Arremer?
Green Arremer?

Men hvorfor?

Jeg skjønner bare ikke hvorfor dette spillet eksisterer. Skal jeg være skikkelig kynisk mistenker jeg at det solgte seg selv på likhetene til Ghosts ‘n Goblins – hvis noen hadde spilt inspirasjonskilden, men ikke husket navnet, ville riktig skjermbildebruk på boksen kanskje lurt dem til å tro at dette var spillet de hadde spilt. Men de ville raskt innsett feilen da de startet spillet, og neppe kjøpt noe annet fra samme utgiver igjen. Så det ville vært en sabla rar forretningsmodell.

Når det er sagt virker det som spillets utgiver, australske ECP, hadde mye dritt og lite kvalitet i sortimentet sitt. Så hvem vet. Utvikler Sector Software står også ansvarlige for et spill som heter Invasion, og som bruker samme bakgrunnsgrafikk (piksel for piksel) og konsept som Commodore 64-spillet Saucer Attack. Det virker faktisk som et rent tyveri, for så vidt jeg skjønner var ikke Saucer Attack-skaperen Jim Sachs klar over spillets eksistens. Slikt fjerner litt av den dårlige samvittigheten jeg ellers kunne risikert å få for å slakte spillet deres.

Ja, jeg jukset.
Ja, jeg jukset.

Jeg kan ikke se at Belial fikk noen pressedekning da det kom ut. Den eneste anmeldelsen jeg finner er fra 2015, og bladet 880 Gamer. Der får spillet 16,5%, og irriterende nok får den min artikkel til å se ut som en kopi, siden forfatteren sier nesten akkurat det samme som jeg har gjort. Han har til og med valgt samme sted for sammenligningsbildet sitt! Argh. Da ryker vel sjansene til å få drømmejobben som minister for noe jeg ikke har peiling på.

Vent, jeg har én ting jeg kan si som ikke han fikk med seg: Hvis du gir opp, og velger å jukse (pause spillet og skriv «satan» – jepp) kan du trykke O for å deaktivere kollisjoner mellom «sprites». Det eneste problemet er at dette også deaktiverer de bevegelige plattformene du av og til må hoppe på, og sender deg i døden. Ikke engang juksekoden funker som den skal!

Belials tredjebrett så slik ut hos meg, og anmeldelsen jeg lenker til sier det samme om originalversjonen. Den virker imidlertid i Youtube-videoen, så det kan være noe med Amiga-konfigurasjonen.
Belials tredjebrett så slik ut hos meg, og anmeldelsen jeg lenker til sier det samme om originalversjonen. Den virker imidlertid i Youtube-videoen, så det kan være noe med Amiga-konfigurasjonen.

Ghosts ‘n Goblins kom forøvrig til Amiga året etter, riktignok i en versjon med en gigantisk feil som gjorde spillet umulig å fullføre. Men etter at denne var fikset, var Amiga-versjonen av Capcoms arkadeklassiker faktisk en av de beste og mest trofaste det fikk. Jeg vet ikke om det var noe plaster på såret for Belials kjøpere, men okay.

PS: Skal jeg fortelle noe veldig gøy? Jeg klarte å rote bort skjermbildene jeg tok, så jeg måtte spille Belial en gang til for å ta nye bilder.

Vil du lese mer om gamle drittspill? Vi har alt dekket spill som Psycho Killer og Surf Ninjas.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.