Historien om det norske spillet Twintris

Twintris ble en kommersiell flopp, men er nå kjent som en ekte kultklassiker.

I 1990 lanserte den tyske utgiveren Digital Marketing et Amiga-spill ved navn Twintris. Det var i bunn og grunn et forsøk på å gjenskape det legendariske puslespillet Tetris, men her var det spesifikt Ataris arkadeversjon av Tetris som var inspirasjonskilden. Dermed var mye av fokuset på at to spillere skulle konkurrere mot hverandre samtidig, via delt skjerm.

Twintris hadde flere særegenheter

Men Twintris er ikke en enkel klone. Det var for eksempel et av de første spillene i denne sjangeren som gjorde at den ene spillerens gode spill fikk konsekvenser for motspilleren. Når en av kamphanene gjorde det bra, fikk den andre «kjenne» på det via heftig skjermristing, noe som forhåpentligvis gjorde at det begynte å koke litt (ekstra) under topplokket.

Twintris hadde også andre særpreg. Her «hoppet» ikke tetromino-brikkene nedover skjermen som om den var et gigantisk rutenett, i stedet gled de silkemykt mot bunnen. Og i enspiller skiltet spillet med en kampanje der det på senere brett begynte å legge inn forhåndsdefinerte hindringer på brettet. Noe som raskt skaper panikk. Resultatet er et spill som er like vanedannende som inspirasjonskilden, men som i motsetning til 90% av de andre klonene Tetris fikk føles som det har livets rett helt på egenhånd.

Twintris ble imidlertid ikke noen suksess. Det solgte visstnok bare en håndfull kopier, og foruten en sniktitt i det franske spillbladet Joystick ser det ikke ut til å ha fått noen pressedekning ved lansering. Dette var langt fra unikt i et Amiga-marked oversvømt av spill, men i motsetning til den store majoriteten av obskure Amiga-utgivelser ble ikke Twintris glemt. De som faktisk fikk skaffet seg spillet oppdaget nemlig at det var skikkelig moro, og plutselig ble det en farsott i piratscenen.

At det senere dukket opp på coverdisken til et nummer av det merkelig nok ganske populære spillbladet Amiga Power hjalp også å spre det. I dag huskes Twintris dermed som en ekte Amiga-klassiker, med et omdømme på linje med spill fra de største utgiverne. Vår egen Martin Gjesdal er en av de som har gode minner fra spillet:

– Mange tenker at Amiga var en flerspiller-maskin, men mange av spillene som støtter flere spillere var turbaserte. Twintris kunne spilles samtidig, og var utrolig gøy og lett å bli hekta på. Jeg husker vi spilte turneringer mot hverandre, og gikk hjem til vår egen Amiga for å trene på Twintris alene. En kvadruppel slam (som vi kalte den) ble du jo ekstra belønnet for, da denne skapte enormt mye forstyrrelse for den andre parten.

Spillet ble skapt i Norge

Twintris ble laget av norske Svein Berge. Og nei, ikke han Svein Berge som startet Röyksopp sammen med Torbjørn Brundtland – mer om dette senere – men en navnebror fra Leira like ved Fagernes.

Historien bak Twintris starter med en konfirmasjon, og et godt kjøp. Berge forteller:

– Det må ha vært i 1985 at Amigaen kom til Fagernes. En databutikk – den eneste databutikken – hadde kjøpt en som stod i vinduet og fristet. Den var selvsagt altfor dyr for en guttunge, men heldigvis var interessen for denne vidundermaskinen forsvinnende liten i Valdres. Dermed inntraff to heldige hendelser samtidig: En tenåring håvet inn konfirmasjonspenger og en Amiga ble tilbudt for en firedel av opprinnelig pris. Dermed var det duket for en årelang nerdebonanza, fra 1987 til 1991. Dette var aller første Amiga-modellen, som senere ble kjent som Amiga 1000. Den hadde 256 kB RAM, med en utvidelse til 512 kB.

I likhet med svært mange Amiga-brukere her til lands, tok det ikke lang tid før Berge begynte å gjøre mer med maskinen sin enn å spille spill eller skrive skolestiler. Han ble interessert i programmering, og endte dermed opp som en del av den tidlige demoscenen. Det ene ledet til det andre:

– For å tyne mest mulig ut av maskinen var det nødvendig å skaffe seg hardware-manual, 68000-bok og assembler. Utstyrt med dette føltes som man kunne lage hva som helst. Etter å ha laget noen demoer, verktøy og lydsoftware falt blikket på spilleautomatene på Fagernes. Valdres er jo ikke kjent for å ha noen stor produksjon av videospill, så disse automatene representerte noe temmelig eksotisk, nærmest magisk. Tanken på å kunne gjenskape noe som dette føltes derfor uvirkelig, men samtidig nesten oppnåelig. De fleste av spillene ville ta altfor lang tid å lage, men Tetris så overkommelig ut.

En sommer foran dataskjermen

Dermed gikk han igang, og sommeren 1989 ble stort sett brukt foran skjermen med ett mål for øye: Å gjenskape arkadeversjonen av Tetris, inkludert muligheten for at to kunne spille samtidig. Men med de grunnleggende mekanismene i boks begynte spillet som etter hvert fikk navnet Twintris å få en egen vri:

– Da jeg lagde dette spillet hadde jeg ingen ambisjoner om å lage noe nytt – det var fascinerende nok å kunne gjenskape noe så fremmed og magisk som en spilleautomat. Men det var heller ikke noe poeng å lage en 100% nøyaktig kopi, så noen forskjeller fantes jo. Den største var kanskje at brikkene beveget seg jevnt istedenfor å sprette nedover en rad av gangen. Det kom vel av at jeg hadde bakgrunn fra demoscenen. Hvis det finnes noe sånt som religiøse dogmer og bud blant demoprogrammerere så er vel det første og viktigste at skjermen må oppdateres for hvert bilde. Brikker som står stille i flere tiendels sekund mellom hver bevegelse er farlig nær blasfemi.

Svein Berge sto for det meste av utviklingen på egenhånd. Det eneste han ikke følte seg i stand til å gjøre selv var musikken, og heldigvis hadde han kontakter i demoscenen. Dermed kom Tor Gausen, som kalte seg «Walkman» i demoscenen, inn i bildet:

– Vi hadde ikke møtt hverandre og jeg husker ikke hvordan kontakten ble opprettet, men det fantes jo en form for nettverk i demoscenen som vi begge tilhørte. På dette tidspunktet hadde jeg bestemt meg for å prøve å selge spillet – det var jo det man gjorde med spill. Så Tor og jeg forhandlet fram en avtale om fordeling av inntektene. Det skulle vise seg å ikke bli mye å fordele, og det er det eneste som føltes litt trist i hele denne historien.

Som du altså skjønner, ble ikke Twintris noen salgssuksess. Men Berge gjorde et ærlig forsøk:

– Dette var jo tiden for datablader, og en eller annen gang i 1988 eller 1989 trykte ett av disse bladene et verdenskart med navn og adresse på de største utgiverne av programvare for Amiga. Så jeg kopierte opp en haug med disketter og brev som ble sendt ut i verden. Tilbake kom hyggelige avslag. Noen sendte tilbake eksemplarer av sine egne spill – det var vel de eneste originalspillene jeg var i besittelse av, bortsett fra de jeg laget selv. Disse ble naturligvis behørig cracket. Nå husker jeg ikke om det var fordi jeg hadde utviklet en vag følelse av moral eller fordi disse spillene ikke var helt nye utgivelser, men disse kopiene ble i alle fall ikke delt.

Han fortsetter:

– Flere av selskapene hevdet at rettighetene til Tetris tilhørte Mirrorsoft, og at de derfor ikke kunne utgi spillet. Senere har det blitt laget dokumentarer om Tetris og de kompliserte omstendighetene rundt disse rettighetene. Men dette var 1990, det var fortsatt et år igjen til jeg skulle få internett-tilgang, og jeg var fortsatt tenåring. Så alt dette var ukjent for meg. Naturligvis skrev jeg til Mirrorsoft også, men de var ikke interessert.

Utgitt i Tyskland (og Norge)

Twintris ble som nevnt gitt ut, riktignok ikke av noen av utgiverne Berge hadde kontaktet selv. Slik gikk det:

– Etter en stund dukket det opp et brev fra en fyr ved navn Dieter Mückter. Han drev et enmannsfirma i Tyskland som han kalte Digital Marketing. Han mente at han kunne utgi spillet, og ettersom jeg ikke hadde veldig mange alternativer gikk jeg med på det. Han rapporterte en håndfull salg en gang og sendte en sjekk. Bankfunksjonæren som skulle heve sjekken hadde slik medlidenhet med meg at hun gjorde jobben gebyrfritt. Ellers ville det ikke blitt noe igjen.

Berge fikk også solgt noen kopier i Norge:

– Jeg fikk lov til å selge spillet selv i Norge, og gjorde en innsats i den retningen. Først ringte jeg til importøren av Amiga-programvare (husker ikke hva de het) og spurte om de ville selge spillet. Det gikk ikke så bra – dette var jo ikke måten de vanligvis gjorde forretning på. Så spurte jeg Commodore Norge om en liste over deres forhandlere så jeg kunne gå rundt importøren, men det kunne de ikke gi meg. Av en eller annen grunn gikk de isteden med på å sende ut en bunke med brev til forhandlerne for meg. Noen få bestillinger kom inn den veien og noen spill solgte jeg på et par demoparties.

Mens spillets mangel på kommersielle suksess var trist, har ikke Berge noen sure miner over at det ble omfavnet av piratene. Dette var tross alt med å sikre at spillet fikk et ettermæle, noe han syntes er veldig artig.

– Som jeg antydet så var jeg ikke den ivrigste kjøperen av dataspill selv, så det var aldri noen overraskelse eller ergrelse over at den største utbredelsen av spillet gikk via uformelle kanaler.

Twintris ble Berges første og siste forsøk på lage kommersielle spill, men erfaringen tok han med seg videre:

– Etter at Twintris var ferdig begynte jeg å studere. Om jeg lærte noe konkret av dette prosjektet er ikke lett å si. Om ikke annet så lærte man seg selv å kjenne. Jeg har fortsatt å jobbe mye på samme måte siden. De fleste prosjektene mine inneholder mye programmering og lite lagarbeid. Etterhvert som jeg studerte og lærte hvordan ting lages den virkelige verden falmet paradoksalt nok den opprinnelige, berusende følelsen av å kunne lage hva som helst. De fleste prosjektene man kunne jobbe med involverte mange mennesker, lang tidshorisont og mye byråkrati. Men de senere årene har den gode følelsen begynt å komme tilbake. Jeg trives i makerspaces, liker elektronikkdesign og FPGA-programmering. Med denne kombinasjonen kan man lage hva som helst – føles det som. Mitt siste prosjekt heter spcmic og er et mikrofonarray for å gjøre 3D-opptak av lyd.

Men … Röyksopp, da?

Så tilbake til dette med Röyksopp. Ryktet om at det var navnebror Svein Berge som skapte Twintris har vært overraskende hardnakket. En av grunnene er kanskje at Twintris hadde særdeles god musikk, selv om den vitterlig er kreditert Tor Gausen. Utvikleren selv hadde ikke fått med seg dette:

– En gang rettet jeg opp en Wikipedia-artikkel hvor det stod at han hadde laget musikken til spillet, men bortsett fra det har jeg ikke fått med meg dette ryktet. Det hender jeg må avkrefte at jeg er med i Røyksopp når folk googler meg. Det går greit – jeg er stor fan av Røyksopp håper bare Svein holder seg i skinnet og ikke gjør noe folk mener jeg bør skamme meg for!

Den andre Svein Berge har imidlertid fått med seg ryktet, for han har måttet dementere det flere ganger:

– Jeg kan starte med å avkrefte ryktet vedrørende Twintris; jeg har ikke hatt noe del i tilblivelsen av dette spillet – hverken med selve spillet eller utviklingen av musikken. Min navnebror skal ha all den æren! Og ja, jeg har blitt konfrontert med dette ryktet tidligere, ved flere anledninger faktisk, og har ved en hver anledning avkreftet dette. Naturligvis ikke grunnet spillets kvalitet (jeg synes kompetitiv Tetris er topp!), men fordi jeg ikke ønsker å ta æren for annen manns jobb, forteller Svein Berge fra Röyksopp til Spillhistorie.no.

Han er imidlertid ikke helt overrasket over at ryktet har oppstått:

– Det mest åpenbare er naturligvis navnelikheten. Videre har jeg i enkelte intervjuer over årene uttrykt at datamaskiner og TV-spill, samt alt som kunne sorteres under ny teknologi, sci-fi, og fremtiden, vært av stor interesse for meg som barn. På barneskolen på 80-tallet, forsøkte jeg meg også på enkel programmering på både C64 og PC (i BASIC). I tillegg har naturligvis Röyksopp sitt musikalske fundament og opphav i elektronisk musikk. Og som sjangeren-navnet tilsier, innbærer dette stor bruk av datamaskiner, synther og den slags.

Han fortsetter:

– På 90-tallet gav vi også ut en låt som heter «The 64-position», som en slags hyllest til C64. Enkelt oppsummert, så har min uttalte interesse for dataspill, -maskiner og ny teknologi, gått i takt med min interesse for elektronisk musikk og synther; fra tidlig i barndommen og helt frem til i dag. I sum har nok disse tingene som listet ovenfor (og evt. annet), gjort sitt for å skape koblingen mellom Twintris og meg.

Det har dessverre ikke lykkes oss å få kontakt med mannen som faktisk står bak Twintris-musikken, Tor Gausen. Hvis du er han, må du gjerne gi lyd fra deg! Her kan du i alle fall kose deg med Twintris-lydsporet:

Et lite mysterium til slutt

Da Berge (altså Twintris-Berge, ikke Röyksopp-Berge) sendte oss litt digitalisert fysisk materiale fra spillutgivelsen, fikk vi oss en aldri så liten overraskelse. Den tyske manualen, som du kan ta en titt på under, inneholder nemlig informasjon om en Commodore 64-versjon. Ikke bare det, men informasjonen er temmelig detaljert, med blant annet en liste over medvirkende utviklere.

Det som gjør dette litt mystisk er at det ikke finnes noen offisiell Commodore 64-versjon av Twintris … som vi vet om, i alle fall. Og Berge selv kunne ikke huske å ha sett den. Vi jobber videre med mysteriet, og har i tillegg gitt C64 Games that Weren’t beskjed om funnet (de har nå lagt inn en Twintris-oppføring i databasen sin), så skal vi holde dere oppdatert om hva vi eventuelt finner ut.

Her er manualen:

Les også:

• Tetris og møtet med kapitalismen – historien om hvordan Tetris havnet i Nintendos hender