Inntrykk: Beltmatic

En annerledes fabrikk.

Factorio, Satisfactory, Factory Town, Dyson Sphere Program, Timberborn… you name it. Spillverdenen oversvømmes med (gode, må sies) spill som handler om å sette sammen store produksjonskjeder. Felles for disse spillene er at man innhenter, foredler og kombinerer ressurser for å lage noe nytt, mens man gjerne har noen farer som truer i større eller mindre grad. Spillene engasjerer ved å hele tiden gi deg noe nytt å jobbe for, og lar deg gjerne oppgradere utstyr og produksjonslinjer med både større kapasitet og mer fart. Det er rett og slett veldig satisfacto… eh, tilfredsstillende å nå stadig nye milepæler, og bygge kompliserte produksjonskjeder med ørten inputs og konfigurasjoner som må optimaliseres, optimaliseres, og atter optimaliseres.

bilde med tall
Tall.

Sånn, nå har jeg i grunnen ramset opp formelen for haugevis av spill de siste årene. Så hva kan man gjøre for å skille seg litt ut i mengden? Hva med å lage et fabrikkspill som kun handler om… tall?

Si hei til Beltmatic.

Her er det ingen fiender, ingen fancy grafikk, ingen lange teknologitrær, ikke noe fancy komponenter med rare navn, ikke noe utstyr eller våpen, og ikke minst – ingen lang hjelpeveiledning for å komme i gang (det er en god ting). I stedet er det nemlig… tall?

Jepp, du leste riktig. Hele spillformelen er brutt ned til hva som nesten kunne vært en prototype til et hvilket som helst av de andre spillene jeg nevnt innledningsvis. Her produserer og leverer du tall. That’s it. Og det funker utrolig bra.

belter som leverer tall
Det er noe utrolig tilfredsstillende over å se alle tallene som beveger seg over skjermen samtidig.

I begynnelsen har man kun noen enkle (men kjente) funksjoner som transportbelte, «extractor» (for å grave ut tall), og «adder» (for å addere tall). For å gjøre det hele enda enklere, er det kun tallet 1 som er tilgjengelig. Alt handler om å fore hovednoden med tallene den ber om.

Etterhvert låser man opp muligheten til å grave opp stadig større tall. Først 2, så 3, så 4, og så videre. Samtidig krever hovednoden raskt mye større tall. I starten kan man også kun addere, men man låser snart opp både multiplisering, subtrahering, dividering og eksponenter.

viser fabrikken for 643
Litt av fabrikkoppsettet for å lage 643.

Hovednoden vil ha tallet 10? Ok – hva med å bare sette opp 1+1+1+1+1+1+1+1+1+1? Det funker det. Men hva med 1+1 = 2, og deretter 1+1+1+1+1 = 5, og så multiplisere 2 og 5? Du skjønner sikkert poenget – det er ufattelig mange veier til målet.

I et konkret eksempel måtte jeg produsere tallet 643. Jeg hadde låst opp utgraving fram til tallet 9, så jeg satte opp en graver og sente 9-erne i to baner inn i en multiplikator, og lagde 81. Deretter satte jeg opp en graver på 8, og sendte 8-erne inn en ny multiplikator sammen med 81. Jeg fikk riktignok 648, men valgte så å grave ut 5-ere som jeg da subtraherte fra 648, og voilá!

oppgraderinger
Oppgraderingsmenyen er like enkel som resten av spillet

Som seg hør og bør kan man også oppgradere det meste av funksjonene som er tilgjengelig. Raskere transportbelter, raskere utregninger samt flere simultane utgravinger fra samme node. Oppgraderingene utføres ved å – du gjettet riktig: levere tall. Stadig høyere tall. 42. 124. 211. 643. 2102. 4642. Og mange av dem.

Det er mulig man tenker at man må være litt over snittet interessert i matematikk for å kunne spille dette spillet, men det er ingenting her som er direkte *vanskelig*. Men det er hjernetrim. Men gidder man ikke trimme så alt for mye, så kan man gjøre som jeg gjør av og til: bare bygge en produksjonskjede selv om jeg vet at den ikke er helt optimal. Det er imidlertid vanskelig å holde OCD-en i sjakk her, så jeg ender ofte med å justere og finpusse i etterkant…

oversiktsbilde
Kan ikke akkurat si at jeg har et ekstremt ryddig oppsett, men det funker.

En annen ting som fungerer utrolig greit er at det ikke koster noe ressurser å bygge. Det er ingen ressurser i spillet utover tallene. Du kan også enkelt bruke helst standard kopiering/klipp- og lim inn-funksjoner, som gjør at det er superraskt å gjenbruke gode fabrikker og oppsett.

Jeg har i skrivende stund litt over 4 timer i spillet – og det forundrer meg at noe så banalt enkelt likevel kan være så genialt og gøy. Jeg storkoser meg, samtidig som jeg får trimmet mattehjernen. Det må nevnes at min 10 år gamle sønn ikke var spesielt imponert da jeg prøvde å få han interessert. Litt for lite action, og litt for mye… tall?

Beltmatic koster i skrivende stund 78 kroner på Steam. Under kan du se en trailer fra spillet.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.