Et veldig kort spill der du styrer et hull i bakken.
I år har jeg spilt lite nytt, men satt meg fore å spille mer variert enn før, noe Gamepass – både for PC og konsoll – gir strålende muligheter til. Spill jeg aldri ville prøvd ellers har derfor blitt installert og i noen tilfeller prøvd. Dette er nok et prosjekt som vil ta meg tid, men jeg har som mål å prøve flest mulig av de kortere indiespillene som ligger på tjenesten. For jeg har etterhvert fått et godt øye til indie-scenen, som har gitt meg mange gode opplevelser i løpet av de siste årene.
Nå i november var det tid for Annapurna Interactives Donut Country, utviklet av Ben Esposito. Spillet kom ut i 2018, så jeg er litt på etterskudd, men hey! 2018 er jo nesten i fjor, er det ikke. Før … de mørke tidene. Ahem. Jeg spilte for opplysningens skyld på PC via Gamepass-appen. Donut County er et kort spill. Veldig kort. Howlongtobeat sier 1 til 2 timer, og selv endte jeg opp på 1,7 timer. Dette var dog nesten to dryge timer, for spillet er ikke overveldende bra. Det vil si, det er helt okay, men etter å ha fullført det satt jeg ikke igjen med en følelse av å ha opplevd noe minneverdig.
Historien skal jeg ikke si så mye om, for den er enkel, søt og forsåvidt opplevelsens høydepunkt. Hadde det bare ikke vært et så middelmådig høydepunkt. Du møter en vaskebjørn, snart flere vaskebjørner, et menneske og ulike antromorfe dyrevesener. Noe har skjedd og det har med hullene i smultringer å gjøre. Resten kan du, om du har lyst, oppdage selv. Det tar ikke lang tid.
Humor er en viktig del av opplevelsen her, men den traff ikke meg i særlig grad. Jeg mistenker at den kan treffe enkelte, men for meg ble det litt for platt, alt i alt. Selve presentasjonen av historien, derimot, er god. Det er en klar progresjon der historien presenteres mellom brettene som enten samtaler rundt leirbålet eller tekstmeldinger mellom den personen du spiller som og en annen karakter. I forbindelse med det sistnevnte, undrer jeg meg over knappen på telefonen for å sende en kvakkende and, som ikke virker å ha en klar funksjon utover å stoppe progresjonen i samtalen? Alt du får tilbake er en kvakkende and i retur. Jeg tror ikke jeg er målgruppen.
Musikken er relativt ensformig, og mye av lydbildet består av «snakking» hvor du hører at ordene er der, men det er modifisert nesten til det ugjenkjennelige. Allerede i spillets første minutter kjente jeg at både melodien som spilles i bakgrunnen og snakkingen gikk meg en smule på nervene. Senere ble dette lydbildet en bakgrunnsstøy som jeg prøvde å overse.
Nesten hele spillet består av å sluke ting i omgivelsene ned i jorden via et mobilt hull, som blir større ettersom du sluker ting. Så har du noen enkle gåter du må løse for å komme deg gjennom brettene, som er relativt korte. Det hele minner meg om den gamle klassikeren Katamari Damacy, men det føles mindre velpolert. Kanskje husker jeg Katamari som bedre enn det var, det begynner å bli en stund siden jeg spilte det, men følelsen jeg sitter igjen med er at Donut County blekner sammenlignet med forbildet. Inspirasjonen er i hvert fall tydelig.
For all del, spillet har en viss sjarm, og jeg liker at ikke alle spill må være lange, episke opplevelser; et kort spill kan være av akkurat riktig lengde. Men i tilfellet Donut County føler jeg at selv de 1,7 timene jeg i følge Xbox-appen brukte, varte lenge – og ikke på en god, «jeg glemte tiden»-måte. Jeg ser i ettertid på Metacritic at det har en relativt god gjennomsnittskarakter, så det kan være meg.
Til å være laget av én person er det likevel imponerende for meg, som ikke aner bak og fram på et programmeringsspråk, at spillet i det hele tatt eksisterer. Jeg er generelt sett fascinert over hvilken magi noen tall og bokstaver kan gjøre på skjermen. Det bare klikket ikke helt for meg, og jeg er glad det ikke var lengre enn i overkant av en time. Og med tanke på at «achivementsene» ikke engang trigget da jeg utførte de tingene som skulle gitt meg dem – ikke én eneste av dem – føler jeg meg egentlig litt snytt. Det siste vil jeg anta er en feil ved Microsoft sin tjeneste snarere enn Ben Esposito og Annapurna Interactive. Likevel, en kjedelig detalj.
Summa summarum: Jeg ville personlig gått for noe annet i Gamepass-sortimentet. Det finnes mange gode spill på tjenesten! Om du er nysgjerrig på spillet likevel, kan du se lanseringsvideoen til spillet for Playstation 4 under: