Knights MZ-80K Library – del 5

2025? Pøh, bli med når vi utforsker spill og programmer for en datamaskin fra 1978.

I denne serien jobber jeg meg gjennom Knights Computers MZ-80K Library Cassette 1 for den japanske hjemmedatamaskinen Sharp MZ-80K, som ble introdusert på markedet i 1978. Hvis du ikke har snøring på hva dette er for noe, anbefaler jeg at du leser første del nå. Nå som det er sagt, er det bare å fortsette:

Klingon Attack.
Klingon Attack.

Klingon Attack

Vi avsluttet forrige artikkel med Star Trek, og starter denne med Klingon Attack. Jeg åpner for at et stort selskap som Sharp hadde tatt kontakt med noen for å få tillatelse til å kalle sitt spill Star Trek (selv om det muligens ble ansett som et legitimt sjangernavn på den tiden), men det skjedde neppe her. Det var neppe noen som brydde seg.

Selve spillet er uansett akkurat samme greie som Cosmic Invasion fra tidligere, bare at det har en litt mer forseggjort presentasjon og ikke gir deg «game over» med en gang du blir truffet (i stedet mister du bare poeng og får fortsette). Litt bedre, altså, men fortsatt bare en glorifisert reaksjonstest.

BBC Captions

Uhm. En rulletekst, fulgt av et bilde av en klokke og BBC-logo. Ok.

Directed Numbers

Her har vi et slags læringsverktøy. Spillet prøver å illustrere negative tall kombinert med addisjon og subtraksjon, ved å plassere en mann på det første tallet i regnestykket, som så hopper så mange nummer til høyre eller venstre som neste tall indikerer. Så hvis stykket er 2+ -2, så starter han på 2 og hopper to tall til venstre, der han ender på 0. Du kan se demonstrasjoner, eller prøve regnestykker selv.

Ikke en dum idé, selv om det begrensede skjermarealet ser ut til å redusere nytteverdien noe (jeg tror bare tall-linjen går fra -6 til 6). Og det går veldig treigt, med mye ufyselig piping som neppe var særlig heldig for læringsmiljøet.

Black Box

Hm, her har vi et snedig konsept. Jeg har sett det før, men jeg har ikke satt meg inn i det før nå.

Tittelskjermen til Black Box. Flere av disse har samme generiske type tittelskjerm.
Tittelskjermen til Black Box. Flere av disse har samme generiske type tittelskjerm.

Du har en «sort boks» på 8*8 ruter. Inni denne befinner det seg en viss mengde atomer – du velger antallet selv, og jo flere du velger, jo vanskeligere blir oppgaven foran deg. Du skal nemlig identifisere hvilke ruter atomene befinner seg i, ved å skyte ut stråler og prøve å skjønne hvordan de reagerer.

Du kan skyte stråler alle fire kantene av boksen. Tallene rundt boksen angir nummeret du må skrive inn for å skyte stråle fra den aktuelle posisjonen. Så hvis du vil sende ut en stråle fra tredje posisjon i toppen av boksen, skriver du 30.

Strålen ser du ikke, men du får vite hva som skjer med den. Det kan være en av tre ting: Den blir absorbert, reflektert tilbake eller passerer gjennom boksen og kommer ut et annet sted.

Reglene som styrer strålen overlater jeg til instruksjonene å forklare:

Så hvis du har ett atom i boksen, skyter ut en stråle fra posisjon 3 (venstre side, rad 3) og den ender på posisjon 10 (nederst, andre kolonne), så kan du fastslå at dette atomet ligger i ruten på rad 2, kolonne 3. Men hvis det er fire atomer i boksen, må du ha mer informasjon før du konkluderer, for strålene kan ha blitt påvirket flere gangere på sin vei gjennom boksen.

Går ikke så bra i starten.
Går ikke så bra i starten.

Det er faktisk ganske tilfredsstillende å gruble seg frem til løsningene her, så dette spillet likte jeg godt. Eller snarere, «spillkonseptet», for selve implementasjonen er ikke helt god. Tallene til kanonposisjonene overskrives av informasjonen spillet prøver å gi deg, og det blir vanskelig å holde oversikt etter hvert. I tillegg mistenker jeg at farger kunne gjort skjermbildet lettere å tolke. Det er ikke spillets skyld at det ikke kan ha farger, men jeg kan jo heller ikke late som jeg ikke sitter i 2024 [jeg skrev dette i januar i fjor, hvis du lurer på hvor raskt Spillhistorie ruller] og kan velge mellom en rekke bedre versjoner av dette konseptet.

Apropos konseptet: Originalen var et brettspill fra syttitallet, noe jeg ikke visste før jeg postet om dette Sharp-spillet på Bluesky [dette skriver jeg i dag, forresten]. Det ser ikke ut til å ha blitt gjenutgitt i senere tid, noe som strengt tatt er litt synd.

Exploding Atoms

Flere atomer, og enda et kjent konsept. Dette har jeg også skrevet om før. To ganger, faktisk. Første gangen var tilbake i det Herrens år 2015, da jeg kom over Eksplodere/Hexplode i spillsamlingen 75 Spill for Commodore 64. Så dukket konseptet også opp i spillet Vixplode på Turbo Tape-kassettene, i 2021.

Eksploderende atomer.
Eksploderende atomer.

Så vi tar kortversjonen denne gangen. Poenget er å kapre spillbrettet, ved å putte atomer inn i rutene det består av. Når det kommer nok atomer i en rute, sprenger de, og alle naborutene får ett ekstra atom. «Nok atomer» betyr to for en hjørnerute, tre for en veggrute og fire for alle andre ruter.

Nøkkelen her ligger i å skape kjedereaksjoner, for hvis du sprenger en rute der en eller flere naboruter mangler ett atom for selv å sprenge, vil det ekstra atomet de får nå gjøre at de også fyrer av. Spillet er for to, og du tar over motspillerens ruter når en av dine eksplosjoner fører til at du får atomer i dem. Så kan disse også bli med på kjedereaksjoner, om det var nok atomer i dem fra før.

Konseptet er artig. Men som jeg etter hvert har funnet ut nå som jeg har testet et par versjoner, faktisk en gang også med et helt ekte menneske som motspiller (gisp!), er at når spillbrettet etter hvert fylles opp, blir spillet vanvittig uforutsigbart. Kjeder av eksplosjoner skaper nye kjeder av eksplosjoner, og det tar helt av. Så på ett eller annet tidspunkt vil ett heldig trekk vinne spillet, uansett hvem som har mest «kontroll» på brettet fra før. Som du kan se:

Denne versjonen er ellers helt grei. Men den støtter ikke spill mot datamaskinen, noe som er litt surt fordi det betyr at jeg i dag bare må fantasere frem en motspiller.

Bra presentasjon.
Bra presentasjon.

Teach Tables

Enkelt mattespill der du må løse så mange multiplikasjonsstykker som mulig innen ett minutt. Det viste meg at jeg har overraskende dårlig kontroll på den lille multiplikasjonstabellen. Jeg har alltid hatt en slags klump av gangestykker der jeg måtte finne nærmeste stykke jeg faktisk husket, og så manuelt regne meg videre derfra. Men at det står så dårlig til? Skummelt.

Theorem

Ok, Pytagoras’ læresetning. Den husker jeg … ikke. Fordi jeg aldri i mitt voksne liv har hatt bruk for den. Men okay.

Jau.
Jau.

På Wikipedia står det følgende: «Heltall som oppfyller Pytagoras’ læresetning kalles pytagoreiske tripler. Et velkjent trippel er (3,4,5). Dersom sidelengdene i en trekant danner et pytagoreiske trippel, så er trekanten rettvinklet.»

Dette programmet finner noen slike tripler. Hvorfor? Fordi det er et programmeringseksempel i Sharp-manualen, og det er meningen du skal lære noe om FOR-NEXT-sløyfer når du lager det.

Hvorfor det er på denne kassetten er et annet spørsmål. Men her kan du jo lese litt, det kommer sikkert til nytte for en eller annen Project Euler-oppgave.

Jeg elsker illustrasjonene i Sharp-manualen.
Jeg elsker illustrasjonene i Sharp-manualen.

 

Jau 2.
Jau 2.

Multiplication

Her er den! Gangetabellen! Nå får jeg pugge litt, da. Ellers kan jeg påpeke at også dette programmet er hentet fra manualen, denne gangen som et eksempel på arrays, men okay. Gangetabellen er jo tydeligvis litt nyttig å ha tilgang på. Selv om jeg ikke tror det å starte Sharp-en, laste inn BASIC, spole denne kassetten frem til der gangetabellen ligger for så å laste det inn er noen voldsom effektiv måte å finne den frem på.

Merk at bildene er fra manualen til MZ-80A, ikke MZ-80K.

Les og lær.
Les og lær.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.