75 Spill fra Data-Tronic (del 3)

I dag tar vi for oss spillene Astro Panic, Poker og, eh, Eksplodere. Ja, det heter faktisk det.

Kassetten. Takk til Håvar Bruvoll Hojem for bildet.
Kassetten med det rare i. Takk til Håvar Bruvoll Hojem for bildet.

I denne artikkelserien spiller jeg gjennom innholdet i Commodore 64-spillsamlingen 75 Spill fra Data-Tronic, ett spill av gangen. Her er første del, og her er del to.

Er det én ting jeg har lært å sette pris på gjennom denne artikkelserien (i virkeligheten er jeg omtrent halvveis gjennom spillene når jeg skriver dette), så er det alt arbeidet folk har gjort før meg. Siden jeg har bestemt meg for å finne røttene til så mange av spillene i denne samlingen som mulig, er jeg helt avhengig av informasjon på nettet. Og den finnes i massevis. Spesielt nyttig har kombinasjonen av spilldatabasen GameBase 64 og Internet Archive vært. Man tenker kanskje på Internet Archive som et sted der vi først og fremst finner gamle nettsteder, men det har enorme mengder scannet materiale fra gamle blader og bøker.

Så: En stor takk til alle som investerer tiden sin på å dele spillhistorie på nettet. Det er mitt håp at fremtidige spillarkeologer også vil kunne finne noe av verdi her på Spillhistorie.

Apropos research – en liten oppdatering til Sub Hunter fra første kapittel. Det ser ut som originalen het Sea Harrier, og var å finne i boken Commodore 64 Games Book, utgitt i 1983 av den ikke helt ukjente spill- og bokutgiveren Melbourne House. Forfatterne av boken er Clifford og Mark Ramshaw, så da har nok en av dem laget spillet. Jeg lurer forresten på om jeg lånte den boken på biblioteket en gang i tiden – det er noe kjent med coveret…

Over til dagens dose Data-Tronic-spill:

Data-Tronic-spillet Astro Panic. Det ser ikke bra ut, men det funker.
Astro Panic. Det ser ikke bra ut, men det funker.

Astro-PANIC

Jeg avsluttet forrige Data-Tronic-kveld på verst tenkelig måte, med et spill som knapt kan kalles et spill. Heldigvis starter denne dagen langt bedre, med Astro-PANIC.

Astro-PANIC er et romskytespill i samme stil som Space Attack fra tidligere. Du styrer en kanon eller et romskip i bunnen av skjermen, og skyter de flygende tallerkenene som vimser rundt i lufta/rommet over deg. I dette spillet finnes det ingen snev av angrepsmønstre, fiendene fyker bare rundt forbi på tilsynelatende helt tilfeldige måter. Det er også flere romskip på skjermen enn i Space Attack. En stor forskjell, som kanskje gjør dette spillet hakket bedre, er at disse romskipene ikke slipper bomber. I stedet kan de bevege seg så lavt at de krasjer i deg – noe de gjør ganske ofte. Skipene beveger seg i forskjellig hastighet, men generelt føles spillet litt lettere og litt mer spillbart enn Space Attack.

Her er artikkelen om Astro Panic, samt første del av spillkoden. Resten finner du i bladet, hvis du vil skrive den inn... alternativt kan du laste ned 75 Spill-versjonen.
Her er artikkelen om Astro Panic, samt første del av spillkoden. Resten finner du i bladet, hvis du vil skrive den inn…

Jeg liker dette spillet. Litt. Det fungerer greit, bevegelsene er glatte, og selv om tilfeldighetene rår noen ganger, skal det litt mer til å bli drept helt ut av det blå. Men altså … vi er jo fortsatt helt i den enkleste delen av sjangeren. I en verden der vi har spill som Galaga og Galaxians, skal man være temmelig desperat for å sette seg ned med et spill som Astro-PANIC i dag (med mindre man har fått det for seg at man skal spille gjennom en pakke med 75 stort sett dårlige spill, og vil tyne et snev av moro ut av opplevelsen – men hva slags tullinger finner på slikt?).

Astro-PANIC viser ingen informasjon om hvem som har skapt det. Men litt kjapp leting på de vanlige stedene avslører at det stammer fra Compute!s Gazette, nummer 2 i 1984. Det er laget i maskinkode av Charles Brannon, og havnet faktisk på bladets forside. I ettertid er det lett å rakke ned på disse spillene, men jeg må jo si meg litt imponert over at man kan kjøpe et blad, skrive inn kode man finner i bladet, og ende opp med et spill som Astro-PANIC. Det å bla gjennom disse bladene på nettet har forøvrig blitt en uventet bonus med dette prosjektet. Jeg ser så mange spill der jeg har lyst til å prøve.

Jeg sliter fortsatt med å ta "beite" seriøst. Sorry, poker-fans.
Jeg sliter fortsatt med å ta «beite» seriøst. Sorry, poker-fans.

Poker

Det første som slår meg når jeg starter dette spillet, er bruken av ordet «beite» som oversettelse for «bet». Jeg hadde tenkt å gjøre narr av Data-Tronic for dette, men så sjekket jeg på nettet og det ser ut som det faktisk heter det på norsk. [dårlig vits om sauer og beite strøket – red.]

Som dere kanskje skjønner, er ikke poker helt min greie. Jeg har vel spilt det en håndfull ganger i virkeligheten, og litt flere ganger mot pixel-jenter i spill som Strip Poker på nettopp Commodore 64. Men jeg fikk vel kledd av både Melissa og hun andre i min tid, så helt amatør er jeg ikke! Og når jeg tenker etter, så ble jeg faktisk ganske hektet på et pokerspill på min Texas Instruments-kalkulator på videregående. Kanskje det var derfor jeg fikk strykkarakter i matte? Nei, jeg skylder på læreren, og så lar vi den saken ligge.

Commodore 64-versjonen av Draw Poker.
Commodore 64-versjonen av Draw Poker.

Dette pokerspillet er i alle fall kompetent. Det bruker enkel tastaturgrafikk, men siden Commodore 64 har tegn for alle symbolene i poker, funker det helt fint. Det eneste et ordinært pokerspill trenger er jo faktisk at kortene presenteres klart og tydelig. Om dataspilleren er det ikke så mye mer å si enn at han nesten holdt på å ta meg, helt til jeg slo til med litt lurifakseri (og samtidig hadde flaks med kortene). Poker havner rett og slett midt på treet.

Jeg kan faktisk se for meg at jeg kunne ha spilt dette litt mer, spesielt om dette var det eneste pokerspillet jeg hadde tilgang på. Men det mangler selvsagt pixelpuppene det må ha for å virkelig hekte meg.

Langt tilbake i tid.
Langt tilbake i tid.

Så, hvor stammer Poker fra? Data-Tronic-versjonen sier ingenting, men den er som så mange ganger før basert på en versjon fra Alpha Software, som for en gangs skyld krediterer noen andre: Computer Genius (1986). Dessverre er «computer genius» faktisk litt vanskelig å google. Jeg finner imidlertid flere nesten identiske spill, og det eldste av disse er Draw Poker fra 1978, programmert for Commodore PET av Earl Wuchter. Det har også en Commodore 64-versjon. Jeg laster det ned og tester – og ganske riktig. Det mangler farger, og instruksjonene er litt annerledes, men ellers er det helt likt. Kanskje det er noen forbedringer bak kulissene – smartere dataspiller, for eksempel – men det er i alle fall åpenbart at vi har funnet forgjengeren her.

Den tidligste referansen til spillet jeg kan finne er fra september-oktober 1978-utgaven av PET User Notes, medlemsbladet til PET Computer Group. Spillet er i gruppens medlemsbibliotek, og kan bestilles på kassett. Jeg hadde virkelig ikke trodd at det skulle være så mye spillhistorie i denne pakken.

Du trodde Eksplodere var et actionspill?
Du trodde Eksplodere var et actionspill?

Eksplodere

Eksplodere! Tenk at det finnes et spill som heter «Eksplodere»! Dette navnet lover i alle fall masse action, men akkurat det kan ikke selve spillet levere. Det er et brettspill, og det virker ikke helt dumt. Men umiddelbart legger jeg merke til at spillet er preget av den samme latskapen som veldig mye annet i denne pakken. Det starter med å spørre deg om du vil se «regle». Og disse «regle» er helt umulige å skjønne. Her har Data-Tronic gjort en elendig jobb. Si hva du vil om hva man kan forvente av «75 gode spill», men dette produktet ble faktisk solgt for penger. Her er de fulle instruksjonene, hentet fra den engelske versjonen (over) og den norske (under):

Engelske og norske instruksjoner. Skjønner du så mye av de norske?
Engelske og norske instruksjoner. Skjønner du så mye av de norske?

Nok en gang er det Alpha Software som har laget den engelskspråklige versjonen, og nok en gang er det noen helt andre som faktisk har utviklet spillet. Alpha Software ga spillet navnet Explode, men de har vært så late at de ikke engang gadd å endre instruksjonene til å reflektere dette. Instruksjonene refererer nemlig til spillet som Hexplode, som jo er et uendelig mye smartere og mer beskrivende navn enn Explode og Eksplodere.

Sånn kan det gå.
Sånn kan det også gå.

Men det lar meg i alle fall finne ut hvem som egentlig lagde dette spillet. Den oppgaven ble rekordlett, for Hexplode har faktisk sin egen Wikipedia-side. Kort sagt: Det ble opprinnelig laget for den britiske hjemmedatamaskinen BBC Micro av en person ved navn J. Ansell, og publisert i britiske Personal Computer World i 1982. Siden har spillet fått en rekke versjoner, og kan til og med spilles på nettet.

En rask titt på en slik klone på nettstedet Kongregate, gjorde forresten at jeg klarte å skjønne hvordan spillet faktisk fungerer, slik at jeg kunne lage en video. Spillet er faktisk ganske smart, og kunne vært et høydepunkt i pakken om ikke Data-Tronic hadde klusset til oversettelsen så fælt. Men for min del er det selvsagt et problem at det ikke finnes noen datamotstander å bryne seg på, så jeg får holde meg til klonene.

Jeg vet dessverre ikke hvor Commodore 64-versjonen stammer fra. I teorien kan Alpha Software ha oversatt BBC-koden til Commodore 64-kode. Men jeg mistenker at noen andre har gjort det. BASIC-versjonene til de ulike 8-bits-formatene var såpass like at det var relativt enkelt for programmeringskyndige å oversette BASIC-programmer som ikke utnyttet seg av de individuelle plattformenes særegenheter.

Om du har falkeblikk legger du kanskje merke til at jeg endrett litt på instruksjonene (ja, jeg er rett og slett bare så l33t at jeg hacket kildekoden til spillet)…

I neste del venter spill som Matte Maskin og, grøss og gru, Peg Solitaire.

Relaterte innlegg

4 kommentarer om “75 Spill fra Data-Tronic (del 3)

  1. Du tror Spillhistories lesere (i alle fall meg) lar stykkarakteren din i matte ligge? :P Det skulle du nok aldri ha sagt! Faktisk har jeg nå begynt å lage en teori som går på at det er en sammenheng mellom strykkarakter i matte og Twitcher 3-fanatisme. ;) Gleder meg til du skal spille «Matte Maskin». Får håpe matten i spillet er er mer nøyaktig enn den norske grammatikken, hvis ikke kan det vel fort gå ut over både spill og datamaskin.

  2. Helt sprøtt at Norge ikke fikset ÆØÅ på sine maskiner, som svenskene gjorde. Eller i alle fall definerte 3 ekstra tegn til tegnsettet (eller 6 om en trengte små vs store bokstaver).

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.