Regneark møter hjernetrim i dette nye spillet.
Regneark er kanskje ikke det folk flest forbinder med moro, men på samme måte som med programmering kan det å sette opp et regneark være en overraskende tilfredsstillende kombinasjon av kreativitet og grubling. Du har noe du ønsker å oppnå, og et robust men rett-frem sett med verktøy som du kan bruke for å nå målet. Så må du bare finne løsningen. Ikke helt ulikt et klassisk hjernetrimspill, altså.
Kan du trylle med tall?
Her har vi da SpreadCheat. En norskutviklet hjernetrimmer der du får rollen som kontorrotte i et selskap av den tvilsomme sorten. Her gjelder det å manipulere regnearkene til å vise det sjefen din vil de skal vise, og skjule det han vil de skal skjule. Utgifter til strippere og kokain må bort, underskudd må bli til overskudd og tallet over lagerarbeidere som på mystisk vis har forsvunnet skal helst bli til null.
I praksis betyr det at du får et regneark med 3×3 ruter, fra A1 til C3, skjønt A3 og B3 har ikke blitt brukt i noen av oppgavene jeg har løst. Sjefen kommer med et tall han ønsker å se i rute C3, og så må du manipulere innholdet i rutene A1 til C2 for å sikre at C3 får riktig tall. Ofte er det allerede formler og tall i noen av rutene, og disse kan ikke endres. Du kan heller ikke putte inn hva du vil, men får et begrenset sett med formler og tall selv (typisk tre ulike per brett). Formler kan for eksempel være «ref * ref», som betyr at innholdet i to ruter du velger skal ganges med hverandre. C3 har alltid en formel fra før, ofte C1 + C2.
Resultatet er litt som et slags Sudoku-spill, der du altså må gruble deg frem til hva som skal være i de forskjellige rutene basert på hva du har tilgjengelig av hjelpemidler, hva målet ditt er og hva som er låst i noen av rutene fra før. Rett-frem!
Exelsit
Oppgavene følges av en tullete finanselite-parodi der hvert oppdrag følges av en e-post fra den ubrukelige sjefen din (som tar æren for alt du gjør), og der du stadig får andre småoppgaver underveis. Sjefen har surfet på pornosider, og du må fikse dataen hans ved å lukke alle popup-vinduene, for eksempel. Alt er veldig teit, men det er lett å dra litt på smilebåndet underveis.
Hele greia er i tillegg pakket inn i en herlig Windows 3.1-estetikk, noe som får meg til å tippe at utviklerne er sånn omtrent like gamle som meg, og at vi hadde økonomi på videregående cirka samtidig og med cirka like utdaterte datamaskiner.
Jeg liker ideen bak SpreadCheat, og jeg syntes også det var rimelig artig å pusle meg gjennom hovedkampanjen, som tok cirka halvannen time. Men vanskelighetskurven er ganske flat, og mange av oppgavene tar overraskende kort tid å løse. Og det er samtidig et veldig gjennomsiktig mattespill, det her. Mange av de beste logikkbaserte hjernetrimmerne virrer jo selvsagt rundt i matteperiferien, men her er det rene regnestykker det går i. Og jeg merker jo at selv om det sikkert ikke er det dummeste jeg kan holde på med, syntes jeg generelt det er gøyere med hjernetrim der matten eventuelt er noe jeg tyr til som en konsekvens av andre ting jeg prøver å gruble meg frem til, enn poenget i seg selv.
Dette blir ekstra tydelig når hovedkampanjen er fullført, og du kan spille den vanskeligere kampanjen. Her er det ingen historie eller mellomsekvenser, bare oppdrag som sier «det magiske tallet er 42» og så videre. Og det burde jo være nok i en hjernetrimmer av denne typen; jeg har ingen historie i Hexcells, heller. Men det funker ikke helt for meg denne gangen.
Spillet er også litt knotete. Skal du bytte vanskelighetsgrad må du restarte, og slette lagrefilen din, for eksempel. Det lagrer heller ikke innstillinger som fullskjerm (som ikke endrer spillvinduet men i det minste gir deg en fancy 16-fargers bakgrunn), og glemmer du å gå inn i innstillingene for å skru på fullskjerm før du fortsetter spillet ditt må du bare starte hele greia på nytt for det er ikke noen tilbake til hovedmeny-knapp som jeg kan se. Rart.
Konklusjon
Jeg liker det grunnleggende konseptet i SpreadCheat, og humoren får meg stadig til å dra på smilebåndet. Samtidig har altså spillet en merkelig flat vanskelighetskurve der selv sene brett kan løses på ett tilfeldig trekk, og jeg kan ikke si at jeg noensinne ble veldig engasjert av selve puslenøttene. Det var likevel artig å jobbe meg gjennom hovedkampanjen, så lenge spillet hadde belønninger mellom puslenøttene. Når disse forsvant mistet jeg mye av interessen.
Så SpreadCheat byr på en morsom og rimelig unik spillopplevelse, men selve puslenøttene er ikke så engasjerende som jeg hadde håpet.
Vi fikk anmelderkopi av SpreadCheat fra utviklerne. For åpenhetens skyld: En av de som har jobbet med spillet er David Skaufjord, som vi tidligere har publisert en artikkel fra (hyllest til Spider-programleder Erik Meyn). Spreadcheat er ute på Steam for PC, og her er en trailer: