Jeg dropper å lære meg AMOS, men tester Chuck Rock 2 og et fotballspill.
I denne artikkelserien går jeg tilbake til gamle coverdisker for å utforske det som befinner seg der. Det vil gi meg en mulighet til å oppdage spillperler jeg ikke har prøvd, og trekke frem spill som jeg neppe ville hatt noen grunn til å skrive om ellers. Jeg holder for tiden på med et av favorittbladene mine – CU Amiga.
Anmeldelsene i bladet
Det ble ikke anmeldt fryktelig mange spill denne måneden, men til gjengjeld er det ikke noe å si på kvaliteten på spillet som fikk best karakter – det heftige helikopterspillet Desert Strike, som stakk av med 93 velfortjente prosentpoeng. Jeg har skrevet om det tidligere.
Om 91% for slåssespillet Body Blows var like fortjent tror jeg strengt tatt ikke. Det minner meg litt om plattformspillet Zool, egentlig. Der Zool var Amiga-svaret på Sonic var Body Blows Amiga-svaret på Street Fighter II, og begge spillene ble veldig hauset opp fordi de teknisk sett gjorde en god jobb med å etterligne inspirasjonskildene. Men fiffige tekniske løsninger resulterer ikke nødvendigvis i gode spill.
Ellers fikk flysimulatoren Combat Air Patrol 88%, rollespillet Abandoned Places 2 87% og plattformspillet Lionheart 84%. Sistnevnte er i alle fall en grafisk perle, så det har jeg lyst til å spille. Til slutt har vi Chuck Rock 2, som fikk 79%. Det får du lese mer om straks.
Jeg må forresten også nevne en sniktitt for et spill som het Cyberspace. Et førstepersons rollespill som virket svært ambisiøst, og som åpenbart imponerte CU Amiga kraftig. Men spillet endte dessverre opp med å bli kansellert. Du kan lese mer om det hos Games That Weren’t.
AMOS the Creator
På denne disketten har vi både programmeringssystemet AMOS, og et kompileringsverktøy man kan bruke til å faktisk gjøre det man lager til programmer og spill folk kan kjøre direkte fra operativsystemet. Veldig kult. Pakken hadde vært enda bedre hvis man også fikk alle eksempelprogrammene som fulgte med fullversjonen, men det er forståelig at det ikke er plass til disse.
Jeg kommer uansett ikke til å røre AMOS. Da jeg begynte å snuse på denne disketten for noen måneder siden, tenkte jeg noe slikt som «hadde det ikke vært kult om jeg lærte meg å bruke AMOS, og lagde et lite spill?» Og jo, det hadde vært kult. Jeg har erfaring med programmering, og jeg har erfaring med BASIC. Til og med BASIC på Amiga (ACE, et system som bygde videre på AmgaBASIC). Så i utgangspunktet … hvorfor ikke? Dette tipper jeg forøvrig var en idé jeg fikk i sengen, etter midnatt. Det er merkelig hvor ambisiøs jeg kan finne på å bli, og hvor høye tanker jeg har om egen viljestyrke og gjennomføringsevne, når jeg ikke får sove.
Men selv om AMOS har rykte på seg for å være nybegynnervennlig, er det fortsatt et fullblods programmeringsspråk med mange unike særegenheter, og på tross av at det visstnok er en BASIC-dialekt minner det strengt tatt ikke veldig mye om noe annet jeg har erfaring med. Det har egne løsninger for det meste. Nå har det altså gått flere måneder siden jeg tenkte jeg skulle brette ermene opp og lære meg dette. Ermene er fortsatt ubrettet, og motivasjonen til å begynne er lik null. Så … nei. Skal jeg få fullført denne artikkelen, må jeg droppe AMOS.
Og det er nok også det lureste. En del av meg har absolutt lyst til å lage Amiga-spill, men AMOS er i så fall en mildt sagt suboptimal løsning, og det har det vel strengt tatt vært siden Blitz BASIC dukket opp få år senere. Jeg har alltid lyst til å lære meg nye ting, men livet er for kort at å lære AMOS i 2025 gir noe som helst mening.
Men når det er sagt, føler jeg det er på sin plass å fortelle litt om AMOS. Dette ble nemlig et av de absolutt mest populære spillskaperverktøyene på Amiga, hvis vi primært holder oss til hobbyscenen. Systemet debuterte i 1990, og var en slags oppfølger til STOS på – ja, du gjettet det – Atari ST. Det ble utviklet av François Lionet with Constantin Sotiropoulos, og ideen var å gjøre det relativt enkelt å utvikle grafiske spill og programmer.
AMOS var langt fra perfekt, da systemet hadde sine egne måter å jobbe på og generelt samarbeidet dårlig med operativsystemet. Men det ble en inngangsterskel for spillutvikling for titusenvis av mennesker verden over, og var absolutt med å sette sitt preg på Amiga som spillplattform. I tillegg til alle de mange hobbyprosjektene ble det blant annet brukt på kommersielle spill som Flight of the Amazon Queen, Genesia og Jetstrike, og er til og med i bruk i dag. 2022-spillet Aquabyss ble laget i AMOS.
Noen av designfilosofiene bak AMOS ble tatt videre av François Lionet da han noen år senere skapte spillskaperverktøyet Klik & Play for PC. Det ble fulgt av The Games Factory, Multimedia Fusion og Clickteam Fusion, som fortsatt er relativt populært. Skjønt jeg vil vel påstå at dagens tydeligste AMOS-arvtaker er svært populære GameMaker Studio. Som jeg heller bruker tiden min på.
Chuck Rock 2: Son of Chuck
Britiske Core Design var et av de store selskapene på Amiga, og før ting tok av med Tomb Raider var Chuck Rock 2 det erketypiske Core Design-spillet. Et plattformspill med tegnefilminspirert grafikk full av humoristiske og velanimerte detaljer.
Chuck Rock var en av mine plattformspillfavoritter på Amiga. Der fikk vi spille en middelaldrende steinaldermann med ølvom, som bonket seg vei gjennom dinosaurer og andre fortidskryp for å redde dama. Men jeg husker kanskje spillet som mer morsomt enn moro; det er sikkert over 30 år siden sist jeg spilte det, og jeg er litt redd for at det å prøve det igjen kun vil ødelegge minnene mine.
Uansett, Chuck klarte å redde dama, og resultatet spiller vi i Chuck Rock 2. Her er det nemlig neste generasjon Rock som må ta ansvar, uvisst av hvilken grunn. Jeg syntes definitivt Senior var en morsommere kulere hovedperson enn Junior, men det får så være.
Demoen gir oss et relativt kort brett som visstnok ikke er en del av fullversjonen, men som hører til en verden som er sånn halvveis inn i spillet. I motsetning til Superfrog-demoen fra forrige gang, er den fryktelig lett. Den eneste utfordringen jeg hadde var helt i starten, da jeg ikke hadde lest instruksjonene og dermed ikke skjønte bruke kølla til å flytte enkelte steiner, som jeg så kunne hoppe på og bruke som plattformer.
Ellers er det veldig standard 2D-plattformspill, det her. Det ser for så vidt pent ut, med mange velanimerte og morsomme fiender, men det er noe «been there, done that» over hele opplevelsen. Bossen helt på slutten av brettet tar opp nesten hele skjermen, så det er jo ganske kult – men vi får aldri lov til å faktisk slåss mot den.
Ellers må jeg jo påpeke at med den cover«kunsten» Chuck Rock 2 hadde på Amiga tror jeg Core Design skal være takke høyere makter for hver eneste kopi av dette spillet de klarte å selge…
FA Premier League Football (European Champions)
Amiga hadde helt absurd mange fotballspill. Det kom gjerne flere ut samme måned, så hvis du ikke hadde sansen for noen av de ledende spillene i sjangeren var det plenty å velge mellom. En brøkdel av den valgfriheten hadde nok gjort seg i dag, når vi får ett fotballspill å snakke om hvert år. Men jeg undrer meg likevel over hvem som kjøpte alle disse spillene.
Her har vi i alle fall en demo av Ocean-spillet FA Premier League Football, som senere fikk navnet European Champions. Det ble ikke anmeldt før i september samme år, så denne demoen bygger nok på en uferdig versjon. En mistanke dataspillerens kvalitet er med å underbygge. Jeg scoret på mitt første angrep, og da løp jeg bare fra midtstreken til sekstenmeteren og fyrte av. Jeg klarte riktignok ikke å gjenta det kunststykket, faktisk endte jeg opp med å havne ett mål under da demoen valgte å avslutte. Men jeg skylder litt på at spillet går veldig kjapt, og at jeg ikke får i nærheten av like god oversikt som i Sensible World of Soccer. At ballen til tider flytter seg raskere enn kameraet hjelper jo ikke.
Ellers virker jo spillet kompetent nok. Det er et fotballspill. Ovenfra og ned fuigleperspektiv, en hendig radar som viser spillerne (uten at jeg klarer å følge med på den) og helt grei grafikk. Jeg liker at det å bruke headinger for å kjapt sende en innkommende ball i nærheten av en medspiller ser ut til å være lettere her enn i andre fotballspill fra samme tid. Det går som nevnt kjapt, og det har en ganske kul og intrikat «replay»-funksjon som blant annet lar deg flytte kameraet slik at du kan finne ut hvor forsvarsspillerne dine var.
Jeg ser at den ferdige versjonen generelt fikk veldig gode anmeldelser, og legger i samme slengen merke til at den faktisk lar deg bytte mellom fugleperspektiv og sideperspektiv (ala FIFA). Det virker det ikke som denne demoen gjør. Men det ville jo vært en relativt unik greie for et fotballspill fra 1993, så den funksjonen endte nok opp som et relativt solid salgsargument.