Terje deler sine erfaringer fra årets retromesse i Sandefjord.
Det er fredag 15. august. Jeg står på en øde parkeringsplass ved Telemarksporten i Porsgrunn og venter. Et dødt tornekratt ruller forbi mens stemningsfull Ennio Morricone-musikk spiller i bakgrunnen. Jeg løfter på bøttehatten og myser mot horisonten. Er det en bil med noen kjente podcastere jeg ser komme i det fjerne?
Ok, jeg smører kanskje på litt her. Den øde parkeringen er egentlig full av Teslaer som står og lader, det ruller ikke døde tornekratt rundt i Telemark og Morricone-musikken er nok bare i hodet mitt. Men det er virkelig en bil med et par kjente podcastere som kommer trillende, og så snart den står foran meg sveives sideruta ned og jeg hører et velkjent «Hallais!». Det er Adrian Haugen og Håkon Puntervold fra podcasten Spæll som plukker meg opp, vi skal på Retromessa i Sandefjord!
Retromessa
Retromessa foregår i Runarhallen i Sandefjord hvert år, og varer i to dager. Lørdag og søndag 16. – 17. august denne gangen. Messa tiltrekker seg flere tusen besøkende hvert år, og byr på både norske og utenlandske gjester fra industrien, som forteller om hvordan de utviklet klassikerne vi er så glade i. Foruten dette stiller de ut alskens maskiner og konsoller som står klare til å prøves, både kjente og obskure. En god del av disse vil man vanligvis aldri komme over ellers. Det er stands for diverse indie-utviklere og andre skapere for å vise seg frem, og såklart salgsboder med mengder av skatter å finne.
Messa er også et samlingspunkt for oss i retromiljøet. Podcaster, streamere, andre som har gjort seg bemerket i miljøet og ikke minst folk fra communityene deres, kommer fra alle kanter av landet for å henge sammen hele helga og oppleve messa sammen. Dette er hva vi gleder oss til nå, der jeg sitter i et baksete på E18 mens jeg humrende hører på Spæll-gutta i forsetet krangle om matplaner. Vi svinger innom flyplassen Torp der vi plukker opp min Spillegal-kumpan Ole-Christian Rochmann, før vi ankommer hotellet i Sandefjord.
Gjestene
Det er et greit spekter av gjester på messa i år, både tilbakevendende og nye. Noe av interesse for alle skulle jeg tro. Av tidligere gjester stiller Rare som vanlig sterkt. Musikerne Grant Kirkhope og David Wise er på plass igjen, sammen med grafisk designer Kevin Bayliss. I år har de også fått med seg Graeme Norgate som bidro med musikk i noen Rare-spill, og senere i blant annet Timesplitters-spillene for Free Radical. Sammen med dem kom også Ross Tregenza, som også jobbet med musikk til Timesplitters og mye annet senere, helt frem til Helldivers 2.
Messa har fått tak på Takaya Imamura som kom til Sandefjord helt fra Japan. Denne karen har vært hovedpersonen bak det grafiske designet i spill som F-Zero, Star Fox og Legend of Zelda: Majora’s Mask. Han har og med seg kompisen Junji Seki som jobber sammen med ham på det nye spillet deres Omega 6.
Flere spillmusikere tok turen også. Richard Jaques er kjent for mange ting, kanskje særlig Jet Set Radio Future, men har også bidratt på kjente franchiser som Sonic, Mass Effect, Little Big Planet og mye annet. Commodore 64-legenden Jeroen Tel er også på plass, og er en av dem en gamling som jeg ser frem til å møte. Med i bagasjen har jeg både vinylplate, plakat og spill som gjerne vil ha hans signatur.
Skuespiller Trond Teigen er tilbake etter å ha besøkt messa for noen år siden. Han har bidratt med norsk stemme på en lang liste med ting. Mest kjent er nok Disney-filmen Aladdin, og Svampebob Firkant. Youtuberne Victor Sotberg, Christopher Robin og Rob The Sir kom også, og… disse har jeg ihvertfall hørt om. Da jeg så aldersgruppen den milelange køen deres bestod av, skjønte jeg at de er nok ikke der for meg.
De britiske podcasterne Dan Wood og Ravi Abbott fra The Retro Hour er som vanlig tilbake, og vil lede panelene med de internasjonale gjestene. Med seg har de Paul Drury, en spilljournalist som har skrevet et lass med artikler for magasiner som Retro Gamer og Edge, og viser seg å være en artig type å slå av en prat med.
Konsert på fredag
Festen startet allerede fredag kveld, der messas musikalske gjester holdt konsert i Sandefjords kulturhus. Richard Jaques mikset noe Jet Set Radio og Jeroen Tel ga oss noen av sine remikser. Graeme Norgate og Ross Tregenza spilte deres spillmusikk sammen, før Rare-gutta kom på scenen med sitt band Video Games Rock og underholdt. Totalt varte det i tre timer, og det var mange kjente og kjære klassikere å høre. Mest moro for meg var det å se de litt yngre nerdene stifte bekjentskap med Jeroen Tels musikk, som virket å slå an. Men det manglet ikke på kvalitet fra resten av artistene, og selv Takaya Imamura leverte på et par av låtene sammen med Rare-gjengen.
Men Retromessa er ikke bare de inviterte gjestene. Den foregår som nevnt i Runarhallen, der man kan vandre rundt blant alskens boder og utstillinger, og prøve retrospill på alle plattformer en kan tenke seg. Foruten å få med meg en del av panelene og hilse på flere av gjestene, var mitt oppdrag i år å finne et eksemplar av Donald Duck: Quack Attack til Playstation 2 for nevøen min. Han er 25 år gammel nå, og har nylig blitt nostalgisk for konsollen han hadde som barn. Quack Attack er et av spillene han ikke fikk til som liten, og han ville gjøre noe med det nå. Men så finner han det ikke. Og jeg tenkte at aha! Det kan jeg ordne. Jeg er sikker på at jeg har sett femti av dem på Retromessa hver gang jeg har bladd gjennom bodene der. Ikke noe problem.
Så på lørdagen, etter å ha fått med meg det første panelet med Imamura og lært litt om designarbeidet hans, har jeg tenkt å ta runden å se gjennom bodene. Det slår jeg med en gang fra meg, da besøkstallet har eksplodert mens jeg hørte på Imamura, og det er tettpakket med folk overalt. Jeg får høre senere at de tror messa satte ny besøksrekord den dagen. Jeg skal være der hele helgen, så jeg regner med jeg kan finne spillet senere når ting har roet seg, og rusler rundt sammen med Spillegalkompisen Ole-Christian i stedet.
Runden på messegulvet
På messegulvet treffer vi flere gamle kjente fra retromiljøet å hilse på. Vi ser standene til både indieutviklere, illustratører og tatovering. Vi ser tegneserieforlag, kodeklubb og cosplayere. Vi ser kjente utsalgsteder som Outland (der vi kjøpte oss litt japansk godteri), og et aktivitetsområde for barna der de kan tegne og utfolde seg mens pappa spiller retrospill.
Det er alt for mange å ramse opp. Jeg vil likevel nevne at jeg fikk nok en gang hilst på gutta i Badger Punch Games, som kom ut med Amiga-spillet Roguecraft ifjor. Vi fikk snakket løst og fast om både mulige fremtidige planer, og mimret om gamle dager. Og avtalte såklart å ta en øl eller to sammen senere på kvelden.
Jeg fikk mine signaturer fra Jeroen Tel, og fikk mimret litt om gamle dager med han også. Ikke bare komponerte han mye legendarisk spillmusikk, men han grunnla også selskapet Maniacs of Noise sammen med kompisen Charles Deenen, som det første i sitt slag tilbød proff spillmusikk til spillutviklere. Det senere panelet til Jeroen Tel viste seg å være meget interessant, da jeg aldri har visst stort om hva han har foretatt seg utenom spillmusikken fra gamle dager.
Jeg fikk og slått av en prat med Graeme Norgate, om spillmusikken hans og Timesplitters som jeg alltid har vært en stor tilhenger av. Og jeg hilste på Paul Drury, som også var ganske gøy siden jeg har abonnert på bladet Retro Gamer nesten fra start. Der var det også en del gode anekdoter, han var en ganske livlig type som har vært borti en del legender i løpet av karrieren.
Retromessa skal ha for at disse gjestene er såpass tilgjengelige, og ikke bortgjemt i sitt eget eksklusive område utenom panelene deres. De er alle glade for å hilse på sine tilhengere, slår av en prat, stiller opp på bilder og signerer ting for deg. Jeg har enda ikke opplevd en gjest det ikke har vært hyggelig å møte.
Paneler, utstillinger og spilljakt
Resten av messa ble brukt til å besøke flere av panelene og å hilse på flere kjentfolk. Foruten de panelene jeg har nevnt fikk jeg og med meg et eget spillmusikk-panel med de fleste spillmusikerne på messa, og panelet til Paul Drury. Resten var enten ikke for meg, eller ble bare ikke tid til. Det er allerede for mye på messa til å få med seg alt på bare to dager, viser det seg.
Jeg fikk omtrent ikke tid til å teste noen av de utstilte maskinene denne gangen heller. Men etter mange år har jeg nå fått testet dem flere ganger allerede, og ærlig talt, jeg eier en god del av dem selv. Men det skal ikke ignoreres hvor bra det er å ha så mye tilgjengelig for hvermannsen å få med seg, og mye av det er ganske obskurt og uvanlig.
Først mot slutten av søndagen fikk jeg vendt tilbake til mitt eget lille oppdrag, en Donald Duck: Quack Attack til Playstation 2. Og jeg blar meg gjennom en bod, og finner underveis et par andre ting til meg selv. Og så en bod til. Og enda en, mens jeg kaldsvetter mer og mer. Lang historie kort, jeg blar gjennom alle bodene og finner det ikke. Jeg forhører meg med flere av innehaverne, og de sier de har hatt det inne. Men nå er de borte.
Det var da som bare.
Synd for nevøen, men jeg fikk med meg et lite knippe interessante titler til meg selv i det minste. Rimrunner til Commodore 64 er et alt for vanskelig spill med et alt for bra lydspor av Richard Joseph. Fort Apocalypse er et Choplifter-lignende helikopterspill der man flyr rundt i labyrinter og redder folk. Wizardry er et spill som er mest kjent for at tittelsporet er blitt gjenbrukt i en haug med cracktroer, og Fantonald er etter alle solemerker et skrotspill. Men jeg likte tegneserien en gang i tiden. Wing Commander-serien har jeg alltid vært glad i, og rallyspill til Playstation er rallyspill til Playstation. Med alt det innebærer.
Hjemreise
Min kompis Ole-Christian og Spæll-Adrian har reist nordover litt tidligere på søndagen, for det passer seg best slik med flyene de må ta. Jeg finner Håkon når det er på tide for oss å reise sørover, og etter en siste runde rundt i lokalet med en siste hilsen og avskjedsklemming med alle kjente. Så kjører vi sørover og er snart tilbake på Telemarksporten. Der må Håkon uansett lade bilen litt, så vi setter oss ned med noe mat fra Burger King og spiller like godt inn en liten aftermath-snutt til podcasten deres mens vi spiser. Og den kan man allerede høre på slutten av den nyeste episoden av Spæll.
En mornaklem og en kort kjøretur senere så er jeg selv hjemme og lander hardt i stresslessen. Ganske utslitt etter å ha vært på farta hele helgen. Jeg har ikke engang nevnt at det ble jo et par bratte kvelder på byen i Sandefjord også, med afterpartyet til messa og spillmusikk-quiz på lørdagen. Tanken på at jeg nå må pakke ut melder seg, men det kan jaggu vente til i morgen. Jeg orker ikke tanken, og bare trekker pusten dypt et øyeblikk.
Og så logger jeg på ebay og kjøper Donald Duck: Quack Attack fra en fyr i England.
Litt flere bilder:
