Kim prøver å sette verdensrekord i antall spill på en årets beste-liste.
Jeg vet ikke helt hvor ambisjonen med å nå femti anbefalte spill fra i år kom fra, men jeg skjønte på sommeren en gang om at det kunne gå om jeg opprettholdt det samme tempoet som jeg hadde hatt fram til da.
Det hadde uansett ikke gått om det ikke hadde vært for at veldig mange av disse spillene kan spilles på Gamepass, fordi det er grenser for hvor mye penger jeg er villig til å blåse av på nye spill. Spill som Jurassic World Evolution 3 og Europa Universalis 5 hadde garantert vært på lista om jeg hadde spilt dem, men de har til nå vært overpriset.
Lista er delt opp i to. Første del kommer i dag, mens den store finalen med de aller beste spillene kommer senere i romjula. Kriteriet for å komme på lista er at spillet er ute i fullversjon, ingen early access her altså, og at jeg har spilt dem. Dessuten må de kvalifisere til minst 7/10 på karakterskalaen.
Håper dere finner noe inspirasjon her, fordi det har vært et veldig solid år. God fornøyelse!
50. Lonely Mountains: Snow Riders
Hvis noen har savnet utfordelen i Ski or Die, så er dette det nærmeste du kommer følelsen av å suse nedover fjellet i puddersnø før du dundrer inn i et tre. Snø og skifølelsen er veldig bra, og det er noen kule fjell å kjøre ned her.
Dessverre er ikke kameraet statisk, men det forandrer seg på forskjellige steder i løypa, for å skape en filmatisk følelse. Men med så mange snarveier og alternativer ruter du kan ta, så er det helt håpløst når kameraet gir deg synsvinkler der du ikke kan se hvor det som ser ut som alternative ruter ender.
Derfor må du ofte stole på flaks, eller pugge banene i det du vrenger off-piste. Et helt håpløst designvalg, som forhindrer Lonely Mountains: Snow Riders fra å komme mye høyere.
49. The Roottrees Are Dead
Nesa mi snuser alltid etter det som potensielt kan være det neste Return of the Obra Dinn. Dette spillet prøver så godt det kan på dette, og hvis du er ute etter et skikkelig detektivspill, så vil jeg absolutt anbefale det.
Jeg stiller allikevel litt spørsmåls ved hvor mye dette er et dataspill, fordi det er egentlig et brettspill i dataspillform. Presentasjonen er ekstremt enkel, og du sitter mest og studerer bilder, dokumenter og et gigantisk slektstre hvor målet ditt er å riktig plassere alle medlemmene av Roottrees-familien. Det slektstreet ble litt vel overveldende for meg, og jeg mistet noe av motivasjonen underveis.
Men hvis du har en rolig jul hvor du vil sitte og gruble, kanskje sammen med resten av familien, prøv dette spillet.
48. CloverPit
Alt skal være roguelites nå for tiden, og med suksessen til Balatro var det bare et tidsspørsmål før vi kom til å få flere spill basert på andre former for gambling. Si hei til CloverPit, en enarmet banditt-roguelite. Her skal du manipulere mulighetene dine til å vinne stort, hvis ikke må du bøte med livet.
Dette gjør du ved hjelp av gjenstander som gir diverse fordeler, eller ved permanente bonuser. Konseptet er veldig enkelt, men det funker bra en stund. Spillet klarer allikevel ikke å holde på oppmerksomheten i mer enn et par timer.
47. MARVEL Cosmic Invasions
Et nytt spill fra skaperne av Teenage Mutant Ninja Turtles: Shredder’s Revenge. La meg bare få si det først som sist. Jeg hater Marvel, og TMNT er mye kulere. Dette er enda et beat ‘um up i samme stil som Shredder’s Revenge.
Det er et solid spill, sikkert enda morsommere i flerspiller.
Spillet engasjerer meg allikevel ekstremt lite. Men hvis du liker tanken på 2D beat ’em ups i kombinasjon med Marvel, så kommer dette spillet til å være midt i blinken.
46. BALL x PIT
Vi går fra enarmet banditt-roguelite til Breakout-roguelite. I BALL x PIT velger du en helt med forskjellige egenskaper, utstyrt med masse baller som du skal oppgradere og skyte som i Breakout. Målet er å plaffe ned fiender som kommer mot deg før de når bunnen av skjermen, fordi da ebber livsgnisten ut av helten din fortere enn du kan si ball.
Du samler ferdighetspoeng og ressurser som du bruker til å oppgradere ballene dine. I tillegg kan du få nye baller. De forskjellige ballene kan også kombineres med hverandre og gjøres om til nye baller med helt nye egenskaper.
Synes du det høres ut som dette fort kan gå i ball? Ja, det stemmer. Det er veldig uoversiktlig å se hva disse ballene egentlig gjør så de kan skape synergier med hverandre. Så det blir bare at jeg føler jeg spiller litt på måfå. Det er et dårlig tegn i en roguelite hvor halve poenget er at du skal skape synergier.
Mellom oppdragene kan du også oppgradere en base for å få permanente bonuser eller få nye helter som du kan spille som. Spillet har fått veldig bra kritikk, så ta en titt om du synes det høres spennende ut, eventuelt om Breakout i dine øyne er 1976s beste spill.
45. The Mr Rabbit Magic Show
Det beste i livet er gratis sies det, og dette eventyrspillet er helt gratis! Grunnen er at Rusty Lake-serien fyller 10 år, og i den forbindelse feiret utviklerne hendelsen med dette spillet. Hvis du liker serien må du bare prøve dette. Det tar ikke så lang tid, og gåtene er småartige.
Rusty Lake-serien er mørk og en anelse morbid. Du vil finne noe av det her også, men dette er mest en bursdagsfeiring.
44. Passant: A Chess Roguelike
Jeg elsker sjakk, så når noen prøver å kombinere sjakk og roguelike, måtte jeg selvsagt slå til. Her kan du oppgradere brikkene dine og få nye brikker med helt andre egenskaper enn de du finner på et tradisjonelt sjakkbrett.
Dessverre er spillet litt simpelt, og det introduserer ikke spesielt mye interessant til selve sjakkopplevelsen. Jeg endte opp med å spille det mest som jeg spiller vanlig sjakk, bare med flere mektige brikker.
Gøy å runde en gang hvis du liker sjakk, men hvis du ikke liker sjakk er ikke dette spillet som kommer til å få deg til å skifte mening. Det holdt med den ene gjennomspillingen for min del.
43. Monsters are Coming! Rock & Road
Dette er et tower defense roguelite, som minner en del om tidligere nevnte BALL x PIT, men her skal du beskytte og oppgradere et rullende fort som beveger seg nedover skjermen. Fortet kan du oppgradere med alle slags våpen, og du kan også bruke fort som har forskjellige utgangsegenskaper.
Du spiller en helt som må løpe rundt og fjerne hindringer i veien og å samle ressurser, samt hjelpe fortet med å drepe fiendene som nærmer seg. Mellom hver runde kan du også oppgradere både fortet ditt og helten du spiller, så du er bedre rustet til neste oppdrag.
Oppgraderingene er mye mer oversiktlige her enn i BALL x PIT, og det er derfor dette spillet havner høyere.
42. Foolish Mortals
Det som skjer hvis en utvikler elsker Monkey Island og Broken Sword. Og da mener jeg virkelig elsker. Her får du et spill gjennomsyret av voodoo, en dustete helt og en skurkete skurk som vil gifte seg med den pene og kule jenta, alt kommentert utenfra av helten selv på en George Stobbart-aktig måte.
Gåtene i spillet er ikke like ulogiske som en del av de på 90-tallet, men de kan være utfordrende her også. Grafikken er pen, og stemmeskuespillet helt okay. Animasjonene er veldig 2000-talls tyske eventyrspill for de av dere som var med på den reisen.
Problemet med dette spillet er at det prøver å være like morsomt som Monkey Island-spillene, men ikke får det til Historien er også totalt uinteressant. Anbefaler spillet om du elsker Monkey Island like mye som utviklerne. Hvis ikke, finnes det mye bedre eventyrspill enn dette.
41. Deep Rock Galactic: Survivor
En annen bølge spillutviklere prøvde å ri i 2025 var Vampire Survivors-bølgen. Her får vi et spill satt til Deep Rock Galactic-universet, basert på det veldig bra samarbeidsspillet med samme navn. Her kan du bare spille alene, men du blir allikevel sendt dypt ned i en gruve på en fremmed planet med tonnevis av monstre som prøver å kverke deg.
Det eneste du gjør her er å prøve å holde deg i live ved å unngå monstre samtidig som våpnene dine skyter automatisk på fiendene. Du kan også samle ressurser underveis som du bruker til å oppgradere nevnte våpen. Du kan også få permanente oppgraderinger etter hvert oppdrag.
Spillet gjør ingenting direkte feil, så hvis du elsket Vampire Survivors, bør du absolutt teste dette.
40. Overvåkerne
Det norske spillet Overvåkerne har fått mye oppmerksomhet i året som har gått, og med god grunn. Et skikkelig gammeldags eventyrspill med veldig grov og pubertal humor ser vi ikke hver dag, og spesielt ikke på norsk.
Gåtene i spillet er bra, om enn litt enkle. Historien gir dessverre null og niks mening, men er mer et bakteppe for de tre stjernene i spillet, nemlig de tre overvåkerne. Spesielt Maybritt er en av årets morsomste karakterer. Det er veldig fornøyelig å høre de tre overvåkerne diskutere seg imellom.
Det blir allikevel for mye dårlig pubertal humor her for meg. Spillet prøver hardt å være South Park, men klarer det ikke helt. Jeg foretrekker spillet når det holder seg til satiren. Heldigvis er det et par scener her hvor spillet treffer perfekt, og de er latterlig morsomme.
Hvis du er norskspråklig og tåler bøtter med grisehumor, så må du prøve dette spillet.
39. s.p.l.i.t
Alle har vel drømt om å spille et moderne spill hvor du kjører kommandoer i noe som minner om DOS. Du er en hacker i det som virker som en dystopisk verden og skal i samarbeid med to andre hackere bryte deg inn i et elektronisk anlegg som brukes til lumske ting.
Stemningen er veldig bra, og konseptet er veldig kult. Dessverre er spillet ekstremt kort, og slutten gir inntrykk av at dette nærmest var en demo i stedet for et fullverdig spill.
38. Death Howl
Det første man legger merke til med dette spillet er den utrolig stilige grafikken. Det er et taktisk turbasert kortspill hvor kampene finner sted på et rutenett. Du samler ressurser som du får fra fiendene du bekjemper og kan etterhvert låse opp nye kort. Disse kan du så legge til og fjerne fra kortstokken din, avhengig av hva slags taktikk du har lagt.
Spillet har en enkel historie, men den fungerer fint som bakteppe for hvorfor du er der du er. I tillegg har du visse steder på kartet hvor du kan få tilbake alle helsepunktene dine, med den ulempen at alle fiendene i spillet også er tilbake. Heldigvis kan du teleportere mellom disse punktene.
Bra spill, men det finnes mange ekstremt gode spill av denne typen, og jeg synes ikke kortkombinasjonene var superinteressante.
37. Sid Meier’s Civilization VII
Tenkt at det siste innslaget i min favorittspillserie gjennom alle tider havner helt her nede. For å få det ut av veien først, Civilization VII er ikke et dårlig spill, det er bare et elendig Civilization-spill.
Hvis du klarer å ignorere tittelen, eller ikke har noe forhold til Civilization fra før, så er det mulig å få den «bare en runde til»-følelsen. I alle fall en liten stund. Spillet er strømlinjeformet og du har hele tiden klare mål å forholde deg til.
Dessverre blir det for mye rør med den klassiske Civ-formelen. De nye æraene, med mer eller mindre påtvungede måter du må spille på, virker lagt til for å få folk til å spille flerspiller. At spillet i tillegg har gått bort fra selve hovedpoenget i hele serien, nemlig å «build a civilization that will stand the test of time» gjør at jeg blir ekstremt fort lei. Jeg klarer heller ikke å leve meg inn i spillet på samme måte som før.
Kan også legge til at brukergrensesnittet helt klart er laget for konsoller og er et av tidenes verste.
36. Avowed
Det begynner å bli lenge siden Obsidian lagde Fallout: New Vegas nå, så jeg er litt usikker hvor mye talent som fremdeles finnes i studioet når de nå prøver å lage nye rollespill.
Avowed ligner nemlig ikke på et Obsidian-rollespill i det hele tatt. Her er nesten alt av rollespilling og valg og konsekvenser kastet ut av vinduet. Karakterene du møter er også papirtynne og totalt uinteressante.
Heldigvis er det gøy å utforske dette universet med masse skjulte skatter og hemmeligheter. Det har også et overraskende artig førstepersons kampsystem hvor du kan mikse og trikse med hvilke våpen du vil bruke. Hvis du elsker spill som Oblivion så kommer du sikkert til å ha det moro her.
35. and Roger
Dette er et lite gåsimulatorspill som gjør en del interessant spillmekanikkmessig. Det minner en del om What Remains of Edith Finch, bare med en del enklere grafikk, så hvis du likte det spillet må du nesten prøve dette.
Spillet tar opp utfordringene med hvordan det er å leve med demens både for vedkommende selv og de pårørende. Det er ikke akkurat Michael Hanekes Amour-kvalitet på manuset, men det tar opp temaet på en respektful måte og leder til litt ettertanke.
34. Wheel World
Et åpen verden-sykkelspill ser vi ikke hver dag, men det er det du finner i Wheel World. Her skal du suse rundt og konkurrere mot karikerte konkurrenter på forskjellige baner i veldig ulike miljøer.
I noen timer er dette skikkelig kult. Kontrollene er overraskende bra, og hvor mange ganger har du spilt et kult sykkelspill? Hvis svaret er ikke mange nok, så bør du prøve dette.
Jeg ble allikevel litt lei mot slutten. Utviklerne kunne godt spart seg den siste verdenen. Historien er også masete, tåpelig og totalt unødvendig, så det trekker også litt ned.
33. Static Dread: The Lighthouse
Her snakker vi om et «Papers, Please»-aktig spill blandet med Lovecraft, satt til et øde fyr der du som eneste fyrvokter skal sende skip i sikkerhet, eller til sin sikre død. Den overhengende historien er ganske spennende, og stemningen er herlig.
Du får også besøk av en samling brokete folk i løpet av natta, som alle vil komme inn i varmen i fyrtårnet ditt, selv om du har fått streng beskjed om at du ikke må slippe noen inn.
Spillet holder en stund virkelig på spenningen, men etter hvert begynner idyllen å slå sprekker, og jeg må dessverre innrømme at det blir mange repetitive oppgaver.
Utvikleren har allerede annonsert en oppfølger satt til en ubåt, så får håpe de finner en enda bedre oppskrift når den kommer.
32. Back to the Dawn
Et utrolig stilig rollespill satt til et fengsel med et ensemble bestående av dyr. Du skal prøve å rømme derfra, og det er veldig mange måter å prøve å gjøre dette på. Enten du prøver å bruke rå makt, kløkt eller sjarm. I mange timer tenkte jeg at dette er et av årets beste spill, og i alle fall når det gjelder rollespill.
Dessverre, når du begynner å nærme deg det steget hvor du er i ferd med å rømme, så kan du risikere å plutselig å møte på en egenskapssjekk som du ikke har fokusert på i det hele tatt. Denne sjekken gir heller ikke mening basert på alle beslutninger du har tatt fram til det punktet.
Siden spillet går på tid har du ingen andre muligheter enn å bare starte på nytt. Snakk om å sparke deg i trynet. Men hvis du har flaks har du fokusert på nøyaktig de riktig egenskapene, og du vil ha en enda bedre opplevelse enn meg, fordi her er det utrolig mye å like.
31. The Rogue Prince of Persia
Dette spillet er ment å være en åndelig oppfølger til en av tidenes beste metroidvaniaer, Dead Cells. Spillet spilles på relativt lik måte som Dead Cells, men du kan i tillegg også løpe langs vegger om du har nok momentum til det.
Av en eller annen grunn føles dette spillet mer sjelløst enn Dead Cells, og det ga meg ikke på langt nær den samme følelsen som Dead Cells klarte å skape.
Mulig alle problemene jeg hadde med UPlay må ta noe av skylda. Det er allikevel ikke noe fundamentalt galt med spillet. Det bare finnes så mange som gjør denne sjangeren like bra nå.
30. Maze Mice
Av alle ting som kan legges til ordet roguelite så har turen nå kommet til PAC-MAN. Her spiller du en mus som skal suse rundt i en labyrint og plukke opp godsaker som gir deg nok erfaringspoeng til å få nye våpen og bonuser, eventuelt oppgradere eksisterende.
Våpnene skyter av seg selv, ala Vampire Survivors. Det eneste du trenger å bry deg om er å ikke bli tatt av en av de mange kattene som jakter etter deg.
Jeg må nevne musikken her, som består av en eneste, men veldig catchy melodi, som du lett får på hjernen. Spillet kunne gjerne hatt flere brett, men dette er gøy!
29. Despelote
Hvor mange spill har du spilt som er fra Ecuador? Med mindre du har spilt dette, tipper jeg svaret er null! Men det er sjarmerende saker. Spillet er en selvbiografisk historie satt til Ecuador i 2001 og spillskaperens barndom.
Det beskriver Ecudadors interne problemer og utfordringer, men også hvordan landet samlet seg under en fantastisk VM-kvalifisering i fotball, som til slutt gjorde at de kvalifiserte seg til sitt første VM.
Grafikken er veldig stilig og stemmeskuespillet er veldig bra.
Det er ikke så mye spill her, bortsett fra at du kan måke til en fotball. Det har også et lite minispill inspirert av Kick Off.
28. Keeper
Keeper er det nyeste spillet til Double Fine, hvor du spiller et fyrtårn i en halvveis gåsimulator. Spillet begynner ekstremt tregt, og jeg tror lenge at det ikke er noe gameplay her. Men etterhvert kommer det enkelte elementer, som også forandrer seg overraskende mye. Dessverre er gåtedesignet på babynivå.
Grafikken til spillet er utsøkt. Det er et av de peneste 3D-spillene jeg noensinne har sett, og det er ekstremt kreativt laget, noe som gjør at spillet er verdt å spille igjennom.
Dessverre beveger ikke spillets historie meg i særlig grad, og Keeper behandler spilleren altfor mye som en idiot.
27. Slots & Daggers
Vi har allerede vært borti en roguelike hvor du spiller enarmet banditt, og her kommer jaggu enda en. Men dette spillet er også et slags rollespill hvor du skal bekjempe fiender som du møter inne i slotmaskina. Grafikken er lekker og det er gøy å få tak i oppgraderinger som kan hjelpe deg å få symboler som gir mer skade til fiendene du slåss mot.
Dessverre er det ikke veldig vanskelig å få oppgraderinger som gjør at du blir bokstavelig talt uovervinnelig. Så halve spillet ender med at jeg bare klikker hjernedødt igjennom mens alle rundt meg faller som fluer. Spillet er også veldig kort.
26. Elroy and the Aliens
Et skikkelig bra, gammeldags eventyrspill finner vi i Elroy and the Aliens. Det er et småhumoristisk spill med okay karakterer og en historie som er helt grei. Grafikken er flott, gåtene er bra og spillet er overraskende langt. Stemmeskuespillet er også solid.
Det er ingenting fantastisk her, men det er deilig at det fremdeles finnes eventyrspill som ikke nødvendigvis prøver å forandre verden. I et svakt øyeblikk holdt jeg på å bruke ordet koselig.
Da har vi kommet til slutten av del en. Takk for at dere holdt ut helt ned hit. Følg med når del to dukker opp senere i romjula.
Alle skjermbilder er hentet fra Steam.