Jeg bestemte meg for å teste spillet som har blitt en liten snakkis på nettet.
Det å skvise veldig mye inn på veldig lite har i alle år vært en favorittsyssel for både demoscenen og andre utviklere. I starten var det nødvendig, for kodet man for en Commodore 64 var plass alltid mangelvare. Men etter hvert som behovet for å bruke hver eneste ledige kilobyte gradvis forsvant, gjorde man det i stedet for utfordringens skyld. Spesielt i demoscenen, der det ble opprettet spesifikke størrelseskategorier man kunne konkurrere i. Etter hvert vokste 64 kilobytes frem som en av standardkategoriene – det var stort nok til at det var mulig å gjøre spektakulære ting, men lite nok til at alle forstår begrensningen.
64 kilobytes er lite, men mye
64 kilobytes er altså like mye som minnet til en Commodore 64 kan romme. Du kan kopiere inn tretten filer på 64 kilobytes på en standard Amiga-diskett, og fortsatt ha plass til en liten meny.
Eller for å bruke litt mer moderne eksempler: Hvis et moderne AAA-spill har en installasjonsstørrelse under enn én million ganger så mye som 64 kilobytes, er du heldig. En tilfeldig mursteintekstur i det spillet er sannsynligvis betydelig større.
- Les også: Hvor mye er egentlig en byte?
Så, altså, poenget er at 64 kilobytes er enormt lite. Men samtidig, enormt mye. Det vet du hvis du har spilt spill på Commodore 64, eller NES for den saks skyld. Disse spillene kunne romme hele universer med moro, og holde deg fengslet i et hundretalls timer. Slå den, mursteintekstur fra et moderne AAA-spill!
Men hva kan man få til hvis man frigjør seg fra retrorammene og lager et moderne spill på 64 kilobytes? For eksempel et førstepersons skytespill? Vel, la oss se!
Quod (og .kkrieger)
Spillet heter Quod, og vekker åpenbare minner om Quake (som vel var 20 MB eller noe slikt i sin tid). Det har tre brett, pluss en «bossfight»-arena på slutten, og du får fire forskjellige våpen til å bekjempe fire forskjellige typer fiender. Det fungerer som et helt normalt førstepersons skytespill, med helt normale kontroller. Grafikken er åpenbart ikke direkte avansert, men den duger for en førstepersonsskyter i retrostil. Du kan garantert finne spill som ser omtrent likedan ut på Steam.
Spillere med god hukommelse husker sikkert .kkrieger, et skytespill på 96 kilobytes fra demokunstnerne Farbrausch. Det kom i 2004, og fikk mye oppmerksomhet den gangen. En svært imponerende affære, der Farbrauch brukte all sin erfaring til å lage lekre, surrealistiske miljøer og det som den gangen var svært imponerende grafikk. Faktisk ser .kkrieger med sine bisarre fraktalkorridorer og visuelle effekter fortsatt mer imponerende ut enn Quod.
Men hvis du spiller .kkrieger vil du raskt skjønne at det strengt tatt «bare» er en interaktiv 96k-demo. Kontrollene er elendige, fiendens kunstige intelligens er ikke-eksisterende, og fra et spilldesignmessig perspektiv er omgivelsene helt, helt uinteressante. En serie korridorer og scener kameraet like godt bare kunne svirret gjennom. Igjen, enormt imponerende med tanke på maskinvare og tilgjengelige programvareverktøy. Men bare så vidt et ordentlig spill.
Dette er et ordentlig spill
Det er her Quod skiller seg bemerkelsesverdig mye fra sin eldre (og 50% større) forfar. Brettene i dette spillet er klassiske førstepersonsskyterbrett. De er ekte 3D-miljøer med tidvis intrikat geometri, med heiser og dører og rikelig med hemmeligheter, og til og med vann du kan svæmme i. De føles som om de skulle vært tatt rett ut fra Quake eller Unreal, og de er overraskende smart lagt opp. Jeg hadde det gøy mens jeg utforsket dem.
På samme måte var det gøy å slåss. Fiendene er kålhoder hele gjengen, men de forskjellige typene oppfører seg ulikt nok til at de krever egne strategier. Både våpnene og kontrollene sitter som støpt. Jeg klarte hele spillet uten å dø, men jeg var nede i 8 av 100 helsepoeng på ett tidspunkt, og da var det en betydelig nerve i opplevelsen. Skjerpingen førte til at jeg klarte meg, selv om det var på hengende håret ganske lenge.
Slike situasjoner er alltid et tegn på god spilldesign. Når du har køddet ting til, men så skjerper deg virkelig og klarer brasene likevel.
Så det jeg vil frem til er at Quod er et skikkelig spill. En skikkelig førstepersonsskyter. Det er ikke en «tech»-demo. Og det er derfor det imponerer meg. Det er en ting å vise at du kan lage et førstepersons skytespill på 64 kilobytes, slik Farbrausch i sin tid (nesten) gjorde. Det er en annen å faktisk lage et førstepersons skytespill på 64 kilobytes. Et som fungerer og er spillbart.
Nå skal ikke jeg hause spillet opp i skyene, heller. Men har du en halvtime til overs kan du bruke den på betydelig dummere ting enn Quod. Og enten du velger å teste spillet eller ikke, bør du absolutt se videoen der spillskaperen forteller hvordan han ikke bare lagde Quod, men også verktøyene han trengte for å lage det:
NB: Alle som har sett litt demoscene-produksjoner på Windows-maskiner vet at disse gjerne bruker ukonvensjonelle metoder for å skvise filstørrelsen ned. Quod gjør også det. Dette er ikke noe antivirusprogrammene dine liker, så ikke bli overrasket om du får beskjed om at det er en trussel og må tvinge systemet til å kjøre det.