Sexy gudinner møter stygge demoner på Diablo-aktige slagmarker.
For noen uker siden dukket det opp en sniktitt-nøkkel på et actionrollespill ved navn Sacrata i innboksen, og jeg tok en liten titt. Så ble jeg opptatt med andre ting en liten periode («Opptatt» er nemlig det nye mellomnavnet mitt), og da jeg skulle tilbake til Sacrata oppdaget jeg at betaperioden var over. Min feil, jeg skulle sjekket det i utgangspunktet.
Så det blir litt tynn suppe, det her. Men jeg kan jo starte med å si at jeg likte det jeg fikk teste av spillet.
Konstant action, rikelig med oppgraderinger
Hvis du tar en titt på skjermbildene, så ser det jo ut som Diablo bare med litt mer sexy hovedpersoner. Og spillet presenterer seg for så vidt også som et actionrollespill. Men vi er mer i samme gate som Vampire Survivors her – figuren din skyter konstant ut angrep, fiendene angriper konstant fra alle kanter, og du må hele tiden bevege deg for å unngå å bli kverket. I tillegg har du spesialegenskaper med nedkjølingsperiode, som du selvsagt må bruke riktig.
Bullet Hell i Diablo-drakt, altså.
Hver runde varer en begrenset periode, og ender med en stor «boss». Underveis får du oppgraderingspoeng av å drepe fiender, og må regelmessig velge mellom ulike måter og retninger å oppgradere angrepene dine. Det er her mye av strategien ligger. Ulike typer oppgraderinger har ulike synergier med hverandre, og gjør deg stadig mer dødelig hvis du er flink til å velge riktig. Men det er alltid en balansegang her, spesialisering er smart men det kan være lurt å gå i flere retninger samtidig så du er bedre forberedt på ulike utfordringer.
Dette kombineres så med utstyr fra kister som du kan plukke opp, i ekte Diablo-stil. Får du noe veldig bra er det selvsagt smart å lene seg inn i styrkene til det nye utstyret når du fortsetter å oppgradere figuren din.
Så, når «bossen» er kverket og pulsen kan gå ned til normalen igjen, bærer det tilbake til hovedkvarteret der du kan bruke ressursene dine på permanente oppgraderinger, nytt utstyr, og så videre. Denne biten rakk jeg rett og slett ikke å få så mye erfaring med, men den virker ganske robust.
Flyter godt
Det viktigste er uansett at spillet flyter godt når man er i kamp, og det gjør det. Sacrata var skikkelig gøy, faktisk, og jeg ergrer meg over at jeg ikke fikk tid til å spille mer. Herlig vanskelighetskurve, herlig presise kontroller og en veldig god balanse mellom mine ferdigheter som actionspiller og effekten av spillfigurens oppgraderinger. Resultatene av å gå opp i nivå var alltid merkbare, og ofte veldig tilfredsstillende der jeg genuint følte at jeg tok smarte valg.
Det hjelper jo også at Sacrata ser flott ut, med en fin kontrast mellom de dystre, Diablo-inspirerte miljøene og de fargesprakende effektene av magiske angrep.
Hvor lenge spillet holder på interessen er jo selvsagt et spørsmål jeg ikke aner svaret på, og jeg vet heller ikke hvor godt metaprogresjonen fungerer i lengden. Blir det mye «grinding», for eksempel, så kan det jo være moroa tørker opp ganske raskt. Men jeg likte altså det jeg fikk oppleve, og håper at jeg får prøve Sacrata igjen i fremtiden.
Sacrata kommer «snart», til PC. Du finner det på Steam. Her er en trailer (spillet har endret navn fra Darkfallen Survivors til Sacrata):