Vi kan kanskje ikke skilte med Norges beste E3-dekning her på Spillhistorie.no, men vi har fått med oss den største nyheten fra messen: TrackMania Turbo. Jepp, Ubisoft har annonsert et nytt TrackMania-spill, og som vanlig ser det skikkelig heftig ut.
Spillet, som kommer til konsoll i tillegg til PC, skal lanseres 26. november. I motsetning til de tre forrige TrackMania-spillene, som kom med ett spillmiljø hver, har TrackMania Turbo fire. Traileren viser to av dem, nemlig en nyutgave av det gamle stadion-miljøet og et jungel/lagune-miljø der man får kjøre i magnetiske berg-og-dalbaner. De to andre ser ut til å være nyversjoner av de eldre miljøene Valley og Canyon.
TrackMania Turbo vil skilte med en enspillerkampanje som har over 200 baner, og selvsagt både flerspiller og verktøy som lar deg designe dine egne baner. Vi loves også en samarbeidsmodus der to spillere må forsøke å styre én bil. Hm. Trailer, flere bilder og noen tanker om serien under.
Jeg falt pladask for TrackMania da det først dukket opp i 2003, og etter mye moro med den originale «betademoen» fikk vi anmeldt fullversjonen på Gamer.no lenge før den norske lanseringen (digital distribusjon? ikke den gangen!). Jeg mistenker at all oppmerksomheten spillet fikk hos Gamer.no var en av grunnene til at det ble en «greie» her til lands, og fikk nordisk distribusjon i utgangspunktet. Med sitat fra min anmeldelse på boksen, faktisk.
TrackMania var dessuten det eneste spillet jeg har spilt skikkelig mye på nettet. Jeg var med i et lag, som het =ACE=, og deltok i den offisielle TrackMania-ligaen. Jeg var ikke spesielt god, men klarte som regel å kvalifisere meg for minst én av de tre banene vi kappkjørte på hver uke. Dette var selvsagt før «eSport», så vi gjorde det bare for moro skyld.
Moroa varte i nesten ett år, før jeg ble utslitt av all øvingen og lettere frustrert over at laget etter hvert fikk så mange gode spillere (som senere brøt ut og dannet et lag som het Elk Hunters) at jeg slet mer og mer med å kvalifisere meg. Men jeg husker fortsatt tilbake på den tiden med glede.
Nå er det en stund siden jeg har spilt TrackMania skikkelig. De tre spillene i TrackMania 2-serien hektet meg aldri like mye som de første spillene gjorde, mye fordi Nadeo bare ga oss ett og ett miljø – variasjonen i de tidlige spillene var svært viktig for meg. Jeg er glad for at TrackMania Turbo bryter med den trenden, og leverer fire miljøer. Litt skuffende er det likevel at tre av dem faktisk ser ut til å være gamle miljøer i ny drakt.
En ting som gjør meg litt skeptisk er lovnaden om «en ny visuell opplevelse inspirert av racingkulturen» – jeg har alltid satt stor pris på den lekne grafikkstilen i spesielt de eldre TrackMania-spillene. I mine øyne er ørken-miljøet fra originalen fortsatt et av de kuleste miljøene i serien, og det er absolutt det gøyeste også.
Akkurat hvorfor stadion-miljøet har så mange innbitte tilhengere skjønner jeg aldri, og måten mange av dem plent nekter å gi de andre miljøene en fair sjanse slår meg som utrolig idiotisk. Sånn sett er det kanskje litt synd at TrackMania Turbo ikke dropper stadium-miljøet, for resultatet er jo bare at disse folkene kommer til å ignorere alt det andre, slik de har gjort til nå. Men å droppe seriens mest populære miljø hadde nok resultert i et ramaskrik uten like.
Jeg gleder meg i alle fall til å teste det nye spillet. Antakeligvis har jeg blitt for gammel for å henge med på nettet, men det får så være. Her er traileren:
Woho! På høy tid at noen innså konsollpotensialet i TM, gitt!