Spilldagbok: Hearts of Iron IV med Kaiserreich-modifikasjonen

Hva om Tyskland hadde vunnet første verdenskrig? Nikolai deler sine sorger som hærfører i en dystopisk verden.

Som enkelte kanskje har fått med seg, liker jeg spillene til Paradox Development Studios godt. Veldig godt. Helt siden jeg oppdaget Europa Universalis i 2001 har jeg kjøpt alt de har kommet ut med, utenom Diplomacy – jo mindre sagt om den fadesen jo mindre. Jeg er tålelig god i Europa Universalis-serien, glimter til i Victoria-serien og regjerer gata med Crusader Kings-serien. Hearts of Iron-serien har jeg dog aldri klart å mestre. Det blir for mye for meg, rett og slett. I det tredje spillet la Paradox til en del automatisering som skulle lette byrden, men jeg ble ikke noen god lenestol-hærfører av den grunn. Det samme skulle vise seg å være tilfellet i fireren, som kom ut tidligere i år.

Men jeg har det likevel moro. Ikke minst når jeg lar andre verdenskrig være andre verdenskrig, og spiller mesterverket Kaiserreich. Denne store modifikasjonen kom ut først til Hearts of Iron II for vel ti år siden, og ble perfeksjonert i Darkest Hour: A Hearts of Iron Game, som kom ut via moddere med tilgang til spillmotoren til Hearts of Iron II, og utgitt av Paradox. I det fjerde spillet i Hearts of Iron-serien har modifikasjonen kommet tilbake, etter totalt fravær i Hearts of Iron III. I skrivende stund er den nettopp kommet i tidlig beta, under versjonsnummer 0.1. I denne artikkelen skal dere få lese om denne i mine øyne fantastiske modfikasjonen og hvilke muligheter den gir. Dere kjenner sannsynligvis sånn circa verden rundt andre verdenskrig i vår tidslinje. Her er verden i den alternative tidslinjen hvor alt som kan gå på tverke, går på tverke, og du skulle ønske alt var så fredelig i verden som under Hitlers lek med soldater.

Premisset i Kaiserreich-modifikasjonen er at Tyskland vant første verdenskrig, og verden gikk til hundene. Alle forandringene er for mange til å nevne her, men jeg skal prøve å gi et lite overblikk. Aller først, Tyskland vant altså krigen, og kontrollerer ved spillstart i 1936 et intakt kontinentalt imperium med Elsass-Lothringen vunnet fra Frankrike og et enormt landområde i øst, vunnet fra Russland og orgainisert i lydriker. De har også kontroll over halvparten av Afrika, store deler av Kina og mere til. Tidlig i spillet krasjer aksjemarkedet i Berlin, og verden går inn i en økonomisk depresjon.

Russland vant borgerkrigen mot kommunistene i etterkant av første verdenskrig, og kontrolleres ved spillstart av en despotisk president som blir drept i løpet av få dager etter spillstart. Deretter kan landet gå i flere retninger, som ofte innebærer en ny borgerkrig eller fem mot ulike grupperinger. Og en sterk posisjon om de får bli latt alene og vinner disse borgerkrigene.

Frankrike og Storbritannia gikk i grus etter tapet mot Tyskland, og begge landene opplevde borgerkrig. Den britiske kongen og adelen flyktet til Canada, og De Britiske Øyer er nå et syndikalistisk rike. Syndikalisme er da altså kommunisme i en litt annen form, som i vår tid forsvant til fordel for marxismen, men som her vant stort etter at Lenin tapte i øst. Frankrike mistet hjemlandet til syndikalistene også, og kontrollerer nå kun koloniene i Afrika. Disse to syndikalistiske landene er hovedmotstanderne til Tyskland i Europa, men har også mulige fiender i Canada og koloni-Frankrike om disse klarer å komme seg på fote igjen. Canada har det temmelig lett i så måte, men koloni-Frankrike har afrikanske undersåtter som vil styre seg selv, og risikerer borgerkrig.

USA holdt seg ute av krigen i dette scenariet, men er stagnert og ustabilt i 1936 og ender raskt opp i en fireveis(!) borgerkrig mellom syndikalistene i nord, de autoritære halv-fascistene i sør, California og venner i vest og lojalistene i midten. New England og Alaska vil som oftest søke tilflukt hos Canada, og Hawaii velger ofte å forlate Unionen også.

I Asia har det britiske koloniriket gått i oppløsning i India, som er delt mellom føydale prinser, restene av britisk kolonivelde og syndikalister, og som ofte ender opp i borgerkrig de også. Ser vi en trend her? Japan er sterke og kontrollerer deler av Kina og et russisk lydrike rundt Port Arthur, kalt Transamur. Mongolia er ledet av en sinnsyk russisk adelsmann som tror han er Genghis Khan gjenfødt og som planlegger å underlegge seg både det ene og det andre. Kina er delt mellom et tysk handelsselskap i sør, japanske lydriker og besittelser i nord, krigsherrer i vest og restene av keiserriket i vest. Forvent krig og muligens en og annen borgerkrig.

I Midtøsten eksisterer fremdeles det Osmanske imperiet, men araberstatene på den arabiske halvøy og i Egypt planlegger å slå seg sammen med det iranske imperiet for å dele riket så fort de får sjansen. Imens er kurderne lei av å leve under sultanen og bringer snart borgerkrig til regionen.

Tilbake i Europa har Spania en konge, men en annen vil være konge. Og syndikalistene vil ha ingen konge. Treveis borgerkrig er i horisonten. Italia er delt mellom nord, styrt av paven(!), og et syndikalistisk sør. Forvent krig om komplett herredømme når ingen ser på. På Balkan har Østerrike-Ungarn vunnet krigen, men tapt freden, og riket er delt i nesten helt uavhengige provinser; Bøhmen i nord, Ungarn i øst, flere slaviske riker i sør og Østerrike selv i vest. Keiseren vil gjerne gjenforene riket, noe som – du gjettet det – ofte ender i borgerkrig. Det hender noen av partene velger å underkaste seg, men forvent blodsutgytelse.  Mens dette skjer, murrer det lenger sør på Balkan. Bulgaria vil være stor og sterk. Det samme vil Romania. Og Hellas. Og lille Serbia. Forvent krig.

I Skandinavia styrer vår kjære kong Haakon VII i Norge, og situasjonen er også lik vår tidslinje i de andre statene, utenom Finland – som har fått seg en tysk konge. Men syndikalistene lurer, og prøver å få kontroll over de tre andre kongerikene. Om de lykkes i alle landene, vil Skandinavia kunne se en felles union. Om de ikke lykkes, vil man kunne se en krig mellom syndikalister og rojalister. O lykke.

Men takk og lov for Sør- og Mellom-Amerika, tenker du. Tro om igjen. Mexico ser sultent på USA mens det river seg selv i filler. Og syndikalistene styrer for øvrig, slik de også gjør i den nye staten Centroamerica sør for meksikanerne. I sør kan det fort bli borgerkrig mellom syndikalistene og lojalistene i Brazil, og de andre statene bruker mer enn gjerne mulighetene verdenssituasjonen gir til å ta litt land fra naboene.

Jaja, men Australia og New Zealand, tenker du. De er i det minste rolige av seg? Vel. For det første, etter at Storbritannia falt, så forente de to landene seg. Og det er store farer for kupp. Enten fra tyskerne eller fra syndikalistene, avhengig av hvem som slår til først. Men i det minste har de en sjanse til å holde seg noenlunde i fred. En seier for menneskeheten! Endelig!