2016 ble et år med få virkelig gode spill. Så få at jeg var nødt til å plukke fram en skjult perle. Og takk for det.
Personlig føler jeg at dette året har vært et av de mest labre spillårene på lenge. Beklager, EA og Battlefield, men jeg er rett og slett ikke så interessert i dere lengre. I en familiesituasjon blir det oftere og oftere spill som kan spilles i korte sesjoner, og som tåler avbrudd eller kan pauses. Under følger en oversikt over de fire spillene som har gitt meg best spillopplevelse i 2016. Rangert i rekkefølge, basert på humøret mitt i skrivende stund.
Path of Exile
En av årets store overraskelser for min del, var at jeg plukket opp denne «free-to-play»-perlen igjen etter mange år i glemmeboka. Path of Exile er en såkalt «Diablo-klone», det vil si et isometrisk action-rollespill i «hack’n slash»-sjangeren. Det oppdateres jevnlig med nytt innhold, og er etter min mening svært så underholdende. Dessverre har spillet fått alt for lite dekning i media i forhold til hva det fortjener.
Path of Exile er helt gratis, og selv om det finnes mikrotransaksjoner som finansierer driften, er det ingen «pay-to-win»-elementer man kan kjøpe. Det er kun kosmetiske endringer, samt bl.a. ekstra lagringsplass for ting man måtte finne i verdenen.
Selv om det ikke er like polert og strømlinjeformet som Blizzards Diablo III, så føler jeg likevel at det er en mye bedre spirituell oppfølger til de to første Diablo-spillene, enn Diablo III var. Sistnevnte var gøy det – for all del – men det ble etter min mening offer for Blizzards altomfangende, barnevennlige grafikkstil og enkle gameplay som skal appellere til massene. Path of Exile føles mye mer klassisk og tidløst, men er nok ikke for alle. Ferdighetstreet er så gigantisk og omfattende at det ikke er noe man bare hopper inn i på en time eller to.
Dark Souls III
For meg som aldri hadde spilt noen av de tidligere spillene i sjangeren, så var Dark Souls III en reise mellom bunnløs sorg, frustrasjon og sinne, til en episk godfølelse av tilfredsstillende nytelse når jeg knekte koden for hvordan dette spillet fungerte. At det visuelle tidvis bidrar til gåsehud er en god bonus.
Jeg skrev sågar noen nybegynnertips som jeg håper har hjulpet andre i min situasjon, for innstegsterskelen på Dark Souls III er virkelig den høyeste jeg har opplevd i dagens moderne spill.
Dessverre har jeg ikke fått spilt den siste utvidelsen ennå, men ettersom den (og den neste) visstnok er såpass korte, så tror jeg heller at jeg skal ta meg en runde når den siste innholdspakken har kommet ut.
Stardew Valley
Stardew Valley var en veldig gøy bondegårssimulator. Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse for mange – inkludert meg. Men det ble klokket mange titalls timer i denne verdenen av pixelgrafikk og gamle spillmekanikker, mikset med en åpen verden som gjorde at man virkelig kunne leve livet på bondegården. Jeg koste meg virkelig der jeg sådde frø, vannet dem, høstet det jeg sådde, og solgte det i butikken for å tjene en slant. Eller når jeg bevegde meg nedover i de skumle gruvene på jakt etter metaller og andre edelstener, samt en og annen merkelig sopp som kunne brukes i matlagingen.
Etter at jeg spilte det sist, har det kommet en stor oppdatering (versjon 1.1), som har fikset bugs og lagt til en mengde innhold. Kanskje man skulle plukke dette opp igjen i de siste dagene før nyttår?
Civilization VI
Hva skal man si om Civilization VI? Etter en svært etterlengtet lansering, med livestrømming og mange titalls timer spilt, fikk jeg meg en motivasjonsknekk da jeg gradvis begynte å oppdage større feil og mangler med både KI og grunnleggende balansering i Civilization VI. Jeg hadde et par kritiske stikk i min forrige artikkel om den nedadgående trenden til spillet, men heldigvis har vinteroppdateringen som kom for en snau uke siden, fikset på en del av dette. Riktignok føler jeg at det fortsatt trenger en god del polering, samt mye jobb med den kunstige intelligensen, før jeg kommer til å tilbringe hundre nye timer med det.
Det er likevel ikke til å legge skjul på at det er et av de beste spillene jeg har spilt i 2016 – men det kunne vært det aller beste.
Andre spill
Jeg velger avslutningsvis å nevne noen av de andre spillene jeg har spilt, på godt og vondt.
Far Cry Primal gjorde solide inntrykk på meg, og det er fortsatt noe jeg drar fram fra tid til annen.
XCOM 2 var fantastisk, men jeg har ikke plukket det opp igjen etter inntrykket jeg skrev.
The Division underholdt meg mange timer i mars, men etter noen uker la jeg det fra meg, og har ingen planer om å plukke det opp igjen.
Stellaris var et annet spill som jeg brukte mye tid på, men som likevel aldri gav med den ordentlige godfølelsen. Les hva Joachim tenker om Stellaris.
Transocean 2: Rivals var en katastrofe, og det første spillet jeg noen gang har fått refundert fra Steam.
Total War: Warhammer ble spilt tilsammen 30 minutter. Jeg har lyst å komme ordentlig inn i det, særlig nå som Skogsalvene har kommet i form av nedlastbart innhold. Men – ork… (!)
No Man’s Sky fortjener virkelig ikke å bli nevnt noen steder, og ønskes begravd sammen med markedsføringen av spillet.
Deus Ex: Mankind Divided var greit det, men jeg kom heller aldri ordentlig inn i det. Det er likevel på lista mi over spill jeg skal plukke opp igjen.
Fifa 17. Fifa er Fifa. Sånn er det. Best med venner. Selv om «The Journey» var en opptur. Og en nedtur, fordi reisen var alt for kort.
Football Manager 2017 har jeg heller ikke kommet ordentlig inn i.
Huff, listen er egentlig lang over spill jeg vil, men ikke får (tid) til, å spille. Noen andre med samme problem?
Har samme problem ja :p
Jeg synes det har vært et strålende spillår (igjen!), men det var kanskje ikke så mange spill som vil stå igjen som klassikere i framtiden. Allikevel sier det sitt når noen av de beste AAA-spillene som har kommet ut de siste årene ikke engang får plass på min topp 10-liste. (Dishonored 2, XCOM2) Mulig det sier mest om AAA-kvaliteten generelt, da…. Litt hipp som happ hvilke spill som bør være hvor, så jeg måtte nesten ha med 10 spill.
Har ikke fått spilt Planet Coaster, Quern – Undying Thoughts og SHENZHEN I/O, som er de eneste spillene jeg tror kan blande seg inn i tetskiktet for min del.
1. Samorost 3
Når man spør om spill kan være kunst, så er dette spillet svaret. Fantastisk grafikk og musikk. Stemningen er omtrent uslåelig. Det er mange smarte gåter, samt humoristiske og originale karakterer. Eneste som en gammel mann kanskje ikke setter like stor pris på er den enkle historien (og et par totalt ulogiske gåter), men dette er det perfekte spillet for barn. Hadde dette spillet kommet ut da jeg var liten hadde det garantert vært et av mine favorittspill gjennom alle tider.
2. Sorcery!
Lite visste jeg at årets beste rollespill er et av de mest annerledes rollespillene jeg noensinne har spilt. En herlig kombo av «choose your own adventure», tradisjonelle rollespillelementer og eventyrspillgåter. Det er vel strengt tatt bare del 4 som har kommet ut i år, men alle episodene har i alle fall blitt tilgjengeliggjort via Steam i år.
3. Nelly Cootalot: The Fowl Fleet
Årets sjarmbombe, og det desidert mest humoristiske spillet jeg har spilt på mange år. Fantastisk stemmeskuespill og logiske gåter. Lenge siden jeg har blitt så glad i et spill.
4. Hyper Light Drifter
Zelda kan gå og legge seg! (Bortsett fra A Link To The Past)
5. Shadow Tactics: Blades of the Shogun
Tenk at vi skulle få et Desperados-aktig spill i 2016, og det er jaggu det beste spillet i sjangeren siden Desperados også. Et par nye triks har det også i ermet. Spill det!
6. Downfall (2016)
En slags nyversjon av originalen som kom i 2009 «gjenskapt» i samme motor som The Cat Lady. Et veldig bra spill, men når ikke helt de samme høydene som The Cat Lady, som er et av mine favorittspill de siste årene. Stemmeskuespillet kan nok få noen til å steile, men jeg synes det passet på et vis. Mye blod og gørr her….
7. The Curious Expedition
Dette er utrolig kult ganske lenge, men så blir det litt repetivt. Ga meg allikevel noen herlige timer med masse moro og skikkelig kul og fargerik pixelgrafikk, og et spill må jo ikke være morsomt i det uendelige for å være et bra spill. Spillet er en slags strategivariant av et Indiana Jones-eventyr hvor man drar inn i jungelen for å dø…. jeg mener finne skatter i tilfeldig genererte miljøer. (Også har det indianere. Indianere gir alltid plusspoeng)
8. Sid Meier’s Civilization VI
Fundamentet er der for at dette spillet kan bli tidenes beste Civ! Gleder meg til første tilleggspakke.
9. Dungeon Rats
Tenk deg et gruppebasert, turbasert Dark Souls hvor alt du gjør er å sloss mot bosser. Dette er i bunn og grunn et gruppebasert Age of Decadence hvor de bare har med slossingen. Morsomste med dette spillet er å finne på nye måter å lage karakteren din på så du kanskje kan gjøre det bittelitt neste gang du må begynne på nytt. Tror jeg har begynt på nytt sikkert 100 ganger….
10. Inside
Grafikken og animasjonene i dette spillet er helt utrolige. Gåtene er varierte, men dessverre er de på barnehagenivå, så det trekker ned. En kjedelig historie hjelper heller ikke på, men den kunne vært mye verre.
Tror jaggu jeg må sende Inside ut av lista, og Pony Island rett inn på 8. plass, som jeg tilfeldigvis plukket opp i denne ukas «Overwhelmingly Positive» bundle. Dette spillet ga meg skikkelige Stanley Parable-vibber, og er utrolig godt gjennomført. For en dollar, som det koster nå, anbefaler jeg alle å forte seg og plukke det opp. Sånne spillopplevelser vokser ikke på trær.
Hehe, det var litt overraskende. Jeg føler faktisk det er litt overvurdert. For all del, jeg likte det (og jeg støtter anbefalingen din), men skjønner ikke helt hvor de voldsomme reaksjonene jeg har lest/sett rundt forbi kommer fra.
Tror det har mye med Asmodeus-sekvensen, som er noe av det kuleste jeg har opplevd i et spill noen gang. For min del har lyden og grafikkstilen også veldig mye av æren. Den subtile humoren hadde jeg også sansen for.I tillegg likte jeg gåtene godt, selv om de stort sett er enkle. Pony-gameplayet trekker en del ned, da.
Skjønner. Ja, det er definitivt et spill jeg vil anbefale at folk prøver, fordi det har noen virkelig kule enkeltøyeblikk som vi sikkert ikke bør diskutere mer her. :)