I de siste dagene har sanntidsstrategispillet Ashes of the Singularity fått ganske mye oppmerksomhet, fordi det er verdens første DirectX 12-spill. En skulle kanskje tro at det første spillet til å ta i bruk ny grafikkteknologi ville vært et førstepersons skytespill eller noe slikt, men det er en grunn til at vi skal til strategisjangeren i stedet. Ashes of the Singularity er nemlig stort.
Jeg har ikke peiling på slikt, så når man bruker begrep som «draw calls» og så videre, mister jeg raskt tråden. Det jeg forstår er at DirectX 12 tillater at mye mer skjer på skjermen samtidig, og at det er bra for sanntidsstrategispill. Spesielt sanntidsstrategispill inspirert av Total Annihilation, Supreme Commander og den gjengen der.
Digital Foundry tok nylig en titt på en «benchmark»-demo fra Ashes of the Singularity, med noen potensielt interessante resultater (for eksempel: når jeg endelig har gått tilbake til Nvidia etter mange år med AMD, viser det seg tydeligvis at AMD gruser Nvidia på ren ytelse). Men det jeg personlig bryr meg mest om, er at selve spillet bak all statistikken ser temmelig tøft ut.
Ta en titt:
Skaperne av Ashes of the Singularity er et selskap som heter Oxide Games. Du har neppe hørt om dem, med mindre du følger veldig mye med på det som skjer i spillindustrien. Studioet består av en gjeng veteraner fra Civilization-utvikler Firaxis, blant annet teamet som laget grafikkmotoren til Civilization V. Ashes of the Singularity er deres første spill.
Et av hovedpoengene i Ashes of the Singularity er at du utkjemper en krig, ikke et slag. Det betyr kamphandlinger på en rekke fronter samtidig, og at oversikt og planlegging blir viktigere enn hvor mange ganger du klarer å klikke per minutt (hei, Starcraft).
Vi loves massive kart med flere tusen enheter samtidig, «sterk» kunstig intelligens for enspiller, omfattende flerspillermuligheter, dataskapte miljøer, kraftig støtte for modifikasjoner, og så videre. En slags «early access»-versjon skal lanseres 20. august, altså på torsdag.