Disse spillene har vi spilt i det siste

Vi har lekt bondegård og kjørt raske biler, samt reddet verden fra utenomjordisk invasjon. Sånn går no dagan.

Her på Spillhistorie.no bruker vi hver måned å gi en liten oppdatering på hva vi har spilt, blant annet for å få anledning til å si noen ord om spill vi har noen tanker om, men ikke har tid til å skrive egne inntrykk om.

Stardew Valley (Kristian)

Et spill om å være bonde høres ikke så gøy ut. Men Stardew Valley er mye mer enn det. Det er et åpen verden-spill, en livssimulator, et rollespill, et eventyr – ja, det handler om deg og din historie. Og det er det som gjør at man kan bruke timesvis i den lille bygda. Inntrykk om spillet er på vei.

Factorio (Kristian)

Overlev på en øde planet, som ikke er så øde likevel. Det er både aliens og andre motstandere her. For å overleve må du høste inn ressurser, forske på ting, og bygge forsvar (eller angrep – som jo ofte er det beste…). Hørtes kjent ut? Ja, men nei. Factorio er så mye mer enn et vanlig «Minecraft»-aktig spill. Her lager man store fabrikker, samlebånd i fleng, kraftverk, gruver, transportmidler, forskningslaboratorier og mye mer. Spillet er utrolig komplekst og har en ekstrem dybde som jeg bare så vidt har fått skrapet overflaten av.

Forza Motorsport 6: Porsche-utvidelse (Kristian)

Endelig kom den. Porsche-pakken til Forza Motorsport 6. Den har jeg ventet på. Herlige 911. Kjære 356. Men 914 kan vi glemme. Den er stygg, og ikke en ordentlig Porsche i mine øyne. Spillet er gøy, og fartsfylt så det holder. For 149 kroner får man 21 nye biler, ny enspillerkampanje, ny flerspillermodus, og ikke minst – følelsen av å kjøre verdens beste biler.

Might and Magic Heroes VII (Kristian)

Da det kom ut i fjor høst, spilte jeg om lag 20 minutter. Kræsj og bugs gjorde at jeg gav opp. Men, spillet har fått seg en real løft siden den gang. Et halvt år med oppdateringer har gjort susen, og nå er det gøy å være tilbake i Ashan. Skjønt, jeg foretrekker scenarios – av en eller annen grunn har jeg aldri likt å spille kampanjemodus i Heroes-spillene.

Far Cry Primal (Kristian)

Jeg har allerede skrevet mine inntrykk av spillet, så det var kanskje ikke så rart at det havnet på min «spilt»-liste for den siste måneden. Det er et veldig gøy spill, men jeg har fortsatt ikke rundet det helt. Det har dessverre blitt litt nedprioritert etter at både Stardew Valley og The Division ble lansert.

The Division (Kristian)

Og sist, men ikke minst, har vi The Division. Hva skal man i korte trekk si om dette? Det er et bra spill, men mest gøy med venner. Skal man inn i «Dark Zone» bør man absolutt vurdere å spille sammen med andre. Dark Zone er altså det skumle området der man også kan bli angrepet av andre spillere.

De aller fleste er snille, men pass på – du blir du fort dolket i ryggen om muligheten byr seg. Dessverre er det også en del som går inn for å ødelegge mest mulig for andre, og spillet har ikke noe godt system for å hindre såkalt «spawncamping» – det vil si at noen velger å omringe området der man dukker opp etter å ha dødd, for å drepe deg igjen med en gang. Gang på gang. Her har Ubisoft en jobb å gjøre, for eksempel ved å sette opp automatiske forsvarsverker rundt disse områdene – som automatisk tar seg av fiendlige agenter.

XCOM 2 (Joachim)

Jeg har brukt det meste av spilletiden min de siste ukene på å fullføre XCOM 2. Som nevnt forrige gang, fikk det en litt langsom start for meg. Jeg brukte lang tid på å bli fortrolig med de mange nye elementene, som jeg egentlig ikke syntes ble forklart så veldig godt. I tillegg hang dommedagsklokka over meg som en skygge, som gjorde at jeg ikke helt klarte å slippe meg løs og nyte spillet.

Men da jeg etter hvert fikk kontroll på ting, ble det langt mer trivelig å spille, og jeg er glad for at jeg ikke ga opp. XCOM 2 byr på noen av de beste turbaserte kampene jeg har spilt (antakeligvis bare slått av Silent Storm, men nå er det så lenge siden jeg har spilt Silent Storm at jeg kanskje husker det spillet som litt bedre enn det var), og det «strategiske» elementet fungerer også veldig godt når man først blir fortrolig med det. Jeg tror kanskje ikke XCOM 2 blir å finne i min fremtidige toppliste for 2016, men det var absolutt en trivelig start på året.

Shardlight (Joachim)

Dette eventyrspillet har jeg tenkt å skrive ordentlige inntrykk av om kort tid. Men det var slett ikke dårlig.

75 Spill og litt annet (Joachim)

Jeg har endelig gjort meg ferdig med 75 Spill-samlingen, som jeg har snakket nok om andre steder. Ellers har jeg spilt et par andre retrospill, men de satser jeg på å lage tilbakeblikk på, så jeg skal ikke nevne dem her.

The Division (Mats)

To ting skal årets største spillutgivelse fra Ubisoft ha: det ser fantastisk ut, og det er morsomt når du har noen å spille sammen med. Gjenskapelsen av Manhattan i New York City er nok det beste jeg har sett i digital spillform hittil, og det å kunne tusle rundt etter faktiske landemerker mens snøen laver ned og funklende lys bryter opp mørket, er en ganske flott opplevelse!

Alene blir spillet litt for fort repetitativt og mangler følelsen av at du er en del av noe større, men sammen med bekjente hever spillopplevelsen seg mange hakk. Jeg mistenker at årsaken kommer av at du ikke ser andre mennesker utenfor basene dine, i motsetning til hva f.eks. Destiny hadde – der du kunne snuble over folk på de merkeligste steder. Utreisetidspunkt for å besøke «Dark Zone» er foreløpig ikke satt, så Kristian får forsvare Spillhistories ære der så lenge.

XCOM 2 (Mats)

Jeg hater XCOM 2. Det gjør vondt langt inn i sjelen hver gang jeg starter en ny runde i XCOM 2. Men alikevel velger jeg å gjøre det, fordi jeg er har blitt en kasteball uten like mellom ondsinnede invasjonskrefter som ikke liker oss som kjemper for fred, frihet og alt gratis. Og er det en ting XCOM 2 liker, så er det å pine deg for de siste restene av overbevisning om at dette var noe du taklet.

Problemet er til syvende og sist at jeg elsker XCOM 2. Vanskelighetsgraden gjør at oppdragene blir faktiske seire, og at følelsen etter å ha knust romvesnene grundig med (litt) flaks og planlegging, blir enda bedre. Spillet har fortsatt en haug med feil som fremtidige oppdateringer forhåpentligvis fikser, men jeg har heldigvis ikke opplevd noe som brekker spillopplevelsen.

The Witness (Mats)

Min beste spillopplevelse så langt i år – mystikken, den kompakte verdenen, problemene, lettelsen og øyeblikkene med «AHAHAHA JEG ER BEST I VERDEN» og «EH DETTE ER NOK FOR FOLK SOM ER SMARTERE ENN MEG» kommer så tett at det kan gi hvem som helst problemer med nattesøvnen. Et mesterverk som nok ikke er for alle, men som kommer til å stå igjen som en av bautaene på min liste over spill å anbefale i lang tid framover.

Det var oss – hva med dere? Hvilke spill har dere kost dere med/ergret dere over i de siste ukene?