Nikolai prøver seg som leder for araberne i Civilization VI, og rapporterer resultatet.
Civilization VI spilles til døde her i huset for tiden, og i denne artikkelen dokumenterer jeg reisen som Saladin av det arabiske imperiet – fra et bondesamfunn 4000 år før Kristus til et vitenskapelig maktsentrum i moderne tid. Planen var å vinne vitenskapelig, men først og fremst var jeg ute etter å ha det moro på veien. Artikkelserien vil være i to deler, og den vil være bildetung, med litt tekst som forklarer hva jeg gjorde underveis. Og med det sagt, setter vi i gang!
Første steg
Oppsettet var som følger:
Alt ganske standard, og prince som vanskelighetsgrad, noe som gir verken meg eller datamotstanderne noen fordeler.
Som Arabia fikk jeg følgende fordeler. Som du kan se er sivilisasjonen som skapt for vitenskapelig seier:
Startposisjonen var som følger, og det første jeg bygde var en slyngekaster (slinger), for å være forberedt når barbarene kom. Den første teknologien var dyrehold (animal husbandry), for å kunne ta fordel av hestene:
Krigeren jeg startet med sendte jeg straks ut for å finne barbarleiren. Det er viktig å være proaktiv, slik at barbarene ikke blir for sterke tidlig i spillet! Snart var leiren funnet:
Deretter gikk jeg til angrep på leiren, men ventet med å drepe forsvareren til slyngekasteren min kunne komme fram. Om en slyngekaster dreper en barbarenhet vil du nemlig få en 50% bonus på å utforske buekunst (archery):
Ganske raskt, i omgang 14, traff jeg aztekerne. Disse er mektige motstandere tidlig i spillet, så jeg håpet å forbli venner med dem så lenge som mulig… Jeg hadde på dette tidspunktet to slyngekastere, som snart skulle oppgraderes til bueskyttere, og en kriger. Nå bygget jeg en arbeider og planla å anlegge en ny by snart etter det. Men allerede omgang 17 møtte jeg Spania, og de holdt til nære meg! Jeg forberedte meg derfor på muligheten for at jeg måtte krige mot dem tidlig…
De neste omgangene brukte jeg på å skaffe meg eurekaer for teknologier. Til min store lettelse var aztekerne vennlig innstilt til meg, og tilbød meg vennskapspakt! Det betyr at vi ikke kan erklære krig på hverandre mens denne pakten er i effekt.
Omgang 28 bygger jeg min andre by! Jeg vurderte å bygge nærmere Madrid, men jeg liker å bygge tett, slik at jeg får fullt utbytte av produksjons- og lykke-bonusene senere i spillet, som virker seks fliser vekk fra byen de bygges i. Den andre mulige byplasseringen var syv fliser unna…
De neste omgangene går fort, og omgang 45 bygger jeg min tredje by; Medina:
Omgang 57 avanserer vi kulturelt så langt at vi får muligheten til å utvikle regjeringsformen vår til en mer moderne type. Vi blir en klassisk republikk!
To omganger senere bygger vi vår fjerde by, Mecca. Denne byen er ikke optimalt plassert, og jeg skulle nok plassert den et annet sted. Men gjort er gjort, og elg er elg:
Omgang 63 skjer det som jeg hadde forutsett lenge; Spania fordømmer oss. Dette er et forvarsel om at de planlegger krig (så lenge de ikke tror vi er for sterke for dem, da blir det bare tomme ord).
Og ganske riktig, omgang 65 erklærer de krig. Hadde de ventet tre flere omganger hadde de sluppet å se ut som krigshissere, på grunn av hvordan fordømmelsesmekanikken virker. Men de virker ikke interessert i det!
Heldigvis har jeg et godt forsvar og bueskytterne mine dreper snart alle angriperne. Deretter er det på tide å sende krigen hjem til spanjolene. Jeg har også fått tak i jern, og har oppgradert krigerne mine til mektige sverdkrigere(swordsmen)!
Spania tilbyr fred, hvor jeg får trøfler, 204 gull og 7 gull per omgang. Men jeg lukter kristenmanns blod, og vil ha dem ut av spillet!
Omgang 81 kommer, og Spania er erobret:
Kort tid etter utvikler jeg det første steget på min egen religion, en «pantheon»:
Omgang 89 møter jeg Japan, og omgang 97 grunnlegger jeg enda en by, denne gang i sør:
Jeg ønsker nå å fylle kartet så fort jeg kan, før de to andre sivilisasjonene tar landområdene fra meg. Omgang 100 grunnlegger jeg derfor enda en by, denne gangen i nord – mellom våre venner aztekerne og det ennå nøytrale Japan:
Omgang 100 er et fint rundt tall, og en flott mulighet til å gjøre opp status så langt. Her følger statistikken over imperiet vårt så langt:
Omgang 103 får jeg min første viktige person (Great Person); Hildegard von Bingen. Hun gir alle mine hellige steder (Holy Sites) ekstra vitenskapspoeng!
Omgang 107 bygger vi en ny by langt kysten:
Og deretter fem omganger senere, en by i nord; Barqah:
Deretter bygger vi enda en by fire omganger senere, igjen i nord. Denne heter Sana’a:
Når omgang 119 kommer får vi en vitenskapmann med på laget; Omar Khayyam. Tre omganger senere bygger vi en ny by i nordvest; Aden:
Når omgang 124 kommer får vi en dårlig nyhet. Aztekerne nekter å fornye vennskapet vårt! Dette kan bety vi snart vil måtte krige mot dem.
Omgang 132 kommer, og vi får endelig en profet, noe som gjør at vi kan grunnlegge islam! Profetens navn er dog ikke Muhammed, men Irenaeus. I vår tidsregning var han en kristen, men her er vi i et alterativt univers må vite. For islam velger vi som trosgrunnlag religiøse samfunn, som gir oss +1 tillatte innbyggere per religiøs bygning. I tillegg velger vi forvaltning, som gir oss +1 gull og +1 vitenskapspoeng for hvert vitenskapsdistrikt (campus) og kommersielle distrikt (commerical hub).
Og to omganger senere skjer det jeg fryktet: Aztekerne fordømmer oss! Svikere!
Omgang 136 reformerer vi regjeringsformen vår til en handelsrepublikk:
Heldigvis går ikke aztekerne til krig med en gang, så jeg bygger opp hæren og forbereder meg i tilfelle det skjer.
Omgang 150 får vi en ny vitenskapsmann på laget; Galileo Galilei. Vi utvikler også islam til å ha omreisende forkynnere. Dette gjør at islam vil spres av seg selv 30% lenger unna enn før.
Neste omgang fullfører jeg religionen, og legger til muligheten til å bygge moskeer i riket mitt.
I 880 e.Kr. (Kristus ble kanskje ikke født rundt år null i denne kampanjen, men spillet må jo ha noe å bruke som tidsregning, eller hva?), som er omgang 155, utvikler vi industrialisering i det arabiske imperiet. Vi har entret industrialderen, folkens!
De neste omgangene bruker jeg på å spre islam i hele riket mitt, og omgang 168 får jeg Isaac Newton som vitenskapsmann i riket. Han gir en +2 vitenskapspoeng til alle universiteter i riket, og bygger umiddelbart en bibliotek og et universitet i vitenskapsdistriktet han bor i.
Omgang 175 bygger vi enda en by, denne gang i nordvest:
Industrialiseringen fortsetter og jeg sender arbeidere for å skaffe kull.
Omgang 185 fordømmer aztekerne oss igjen, men de angriper fremdeles ikke, heldigvis.
Omgang 192 får vi en ingeniør på laget; Leonardo da Vinci. Han gir en eureka – bonus til utforskning – på en tilfeldig teknologi fra den moderne tidsalderen, og gir +1 produksjon til verksteder. Det viser seg at han vet et og annet om radio…
I 1340 e.Kr., omgang 195, oppdager vi elektrisiteten. Og med det er vi kommer til den moderne verden! Hu-hei hvor det går!
Jeg sender samtidig to nybyggere til den åpne midtdelen av imperiet mitt. Det er på tide å etterfylle det tomme området i sør. Det er også en god del kull i området, som jeg har lyst på…
Omgang 200 bygger jeg Al-Bab:
Siden omgang 200 er et rundt og fint tall, skaffer jeg meg litt statistikk og oversikt over imperiet mitt på dette tidspunktet:
Og slik ser imperiet mitt ut:
Fortsettelse følger…
Og her passer det fint å slutte for i dag. I neste artikkel avsluttes reisen, og de arabiske netter får en ende. Det vil bli krig, men når – og hvem vil stå oppreist etterpå?