Vil at alle spillkjøp skal være med å finansiere den norske spillbransjen.
Vi er vel alle enige i at det er verdifullt med norske spill, og at det er nødvendig at den norske staten støtter spillbransjen. Men syntes vi det er greit at utenlandske spill blir dyrere for at norske spill skal få mer støtte fra staten? Det er dette Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring (som har representanter fra spillbransjen i Norge) foreslår nå.
– Vi vil ha et påslag på 0,5 til 1 prosent på nettsalg av internasjonale spill i Norge. Det vil kunne femdoble finansieringen for bransjen, sir Fredrik Sundt Breien, som er daglig leder i Turbo Tape Games, til NRK. Breien har vært en del av Næringspolitisk råd de siste to årene, ifølge NRK.
Artikkelen forteller at det i dag er cirka 180 spillselskaper i Norge som deler på rundt 25 millioner i støtte fra Norsk filminstitutt hvert år. De regner med at støtten kan økes til 140 millioner kroner om det er vi spillere som betaler for den.
Ønsket er selvsagt at den norske spillindustrien skal få hjelp til å konkurrere med storproduksjonene vi ser i Sverige og Finland, der industrien i lang tid har lykkes bedre enn den norske. Tankegangen ser ut til å være at med større tilskudd, vil også investorer følge etter.
Ikke alle syntes spillskatten er en like god idé. Spillprofessor ved NTNU Alf Inge Wang sier til NRK at han er positiv til økt støtte, men tror ikke norske spillere – som allerede syntes spill er dyrt – har særlig lyst til å støtte utviklingen av norske spill.
Her er teksten i rådets innspill:
Norsk spillindustri har vokst og blitt profesjonalisert gjennom nåværende NFI-ordning. Denne ordningen er fremdeles ikke på langt nær så effektiv som tilsvarende ordning for film, og makter ikke å bidra til finansiering av de virkelig store produksjonene som de vi ser i Sverige og Finland. Nåværende ordning er heller ikke omfattende nok til at den tiltrekker private investeringer, slik vi ser har vært nøkkelen til oppbygging av virkelig store spillbransjer i våre naboland.
Rådet foreslår at det utredes muligheten for et påslag på mellom 0,5–1 prosent på salg av spill til norske forbrukere gjennom de største internasjonale distributørene Steam, Playstation Store, Xbox Store og Nintendo Store.
Slike påslag settes av distributørene og kan kanaliseres til KUD, som deretter kan fordele midlene til støtteordninger i NFI og eventuelt til Innovasjon Norges ordninger. Distributørene har rutiner for slike påslag i enkeltterritorier. Påslaget utgjør kun noen få kroner per spill selv for de dyreste spillene. Tilsammen innebærer en slik medfinansiering en betydelig økning av finansieringen av norsk spillbransje, noe som også forventes å øke interessen for private investeringer som er et viktig mål med dette tiltaket.
Bare Steam alene har 1,6 millioner norske kunder, der 1 prosent påslag beregnes å femdoble dagens bidrag fra NFI årlig.
- Oppdatering: Jeg har skrevet en større kommentar om temaet, og anbefaler at du leser den fremfor resten av denne artikkelen.
Jeg vil ikke ha spillskatt
Jeg ønsker faktisk ikke å finansiere den norske spillindustrien når jeg kjøper utenlandske spill. Hvis norske spillutviklere ikke har budsjettene til å konkurrere med Digital Illusions’ Battlefield, så må de lage spill som matcher de budsjettene de har. Så enkelt er det.
Og det er strengt tatt ikke sånn at spillindustrien i Sverige, Danmark og Finland startet slik den er nå. Den startet i det små, med smarte utviklere som satset på riktige ting, og naturlig oppnådde suksess ved å lage de spillene folk ville ha. På veien var det mange, mange selskaper som måtte gi tapt – uten at noen spillskatt betalt av vanlige spillkjøpere holdt dem kunstig i live. De som overlevde dannet den sterke industrien disse landene har i dag.
Sånn bør det også kunne være her til lands. Norske utviklere må også kunne overleve på sine egne bedrifter, hvis ikke bør de rett og slett finne seg noe annet å gjøre.
Jeg er for den statlig støtten som eksisterer, og syntes også økt støtte kan forsvares. Det er fint at staten, gjennom Norsk filminstitutt, hjelper spillutviklere å starte opp nye selskaper samt utvikle potensielt risikable prosjekter. Men hvis samme selskap må søke om store summer i støtte om og om igjen, så er vel det et ganske tydelig tegn på at de enten gjør noe galt, eller har funnet et sugerør som de ikke ønsker å gi slipp på.
Hvis statsstøtten økes til det femdobbelte, hva slags insentiv skal selskapene egentlig ha for å forbedre seg? Hvordan skal vi være garantert at vi spillkjøpere ikke bare vil finansiere de samme feilslåtte prosjektene om og om igjen? Dårlige spill ingen vil ha, men som ene og alene kan lages fordi vi er nødt til å betale for dem?
Hvor mange dømt-til-å-feile MMO-prosjekter med tenkt «cross media»-appell skal vi måtte betale for? Hvor mange idiotiske mobilspill med mikrotransaksjoner?
Nøkkelen til vekst i den norske spillindustrien er å lage spill folk ønsker å kjøpe, med de midlene man har. Om man gjør en god jobb, får man forhåpentligvis mer midler neste gang, og kan tenke større. Slik Digital Illusions gjorde. Den norske spillindustrien ser jo faktisk ut til å være i sterk vekst allerede, delvis på grunn av fornuftige støtteordningene som allerede eksisterer og delvis på grunn av at de simpelthen har blitt flinkere til å lage kule spill som selger internasjonalt. Vi trenger ikke noen absurd spillskatt for å fortsette den trenden.
…
Men hei, kanskje jeg kan foreslå at staten finner en måte å samle inn 1 prosent av alle reklameinntektene som utenlandske spillnettsteder får fra norske lesere, sånn at norske nettsteder som Spillhistorie.no kan få pengene? Jeg mener, skal man ha en spillindustri, må man jo ha noen som kan skrive om spillene, også. Og jeg skulle virkelig likt å kunne konkurrere med GameSpot!
hehe..liker avslutningen din her :D
Er helt enig med deg. Spill til utsalgspris er overpriset allerede.
Jeg har lenge ment at får at Norge skal drive med bærekraftige tiltak og fortsatt ha ansatte i drift om 20 år, så må vi dyppe hånda ned i den sorte gull krukken. 100 mill i året ekstra er ingenting når en firma treffer med en internasjonal spill tittel. Får vi en bedre ordning så kanskje vi får 2 eller 6 fulltreffere annet hvert år. Da kan staten meske seg i mva så det monner.
Jeg er også helt enig at mye ræl får støtte i dag, eller klaskes ut på diverse markeder. Mye pga nettverk og bekjentskaper, men også mye pga uvitende og ikke fagkyndige mennesker.
Vi må ha bedre og mer organiserte konkurranser og lengre «dueller», kanskje med et fungerende nettbasert demokrati om hvilke aktører som nomineres for støtte i det hele tatt.
Tilbake til avslutningen din, dersom vi ikke har samfunn som eksempelvis Spillhistorie.no så er det mye vrøvl og gen z snakk som pushes utover folket. Vi trenger folk som dere, som har levd litt og kjent på hva som utgjør en god spill opplevelse, for å snakke seriøst om ulike titler..
Klon deg selv Joachim og lag en nettside for kun nye spill og trender i det Norske Markedet :D
For et utrolig dumt forslag. De ønsker altså en slags tollsats på internasjonale nettspill for å få råd til å subsidiere innenlandske spill. Jeg kan forstå argumentene for den typen politisk proteksjonisme når det gjelder landbruk og matproduksjon, men for kultur- og underholdningsprodukter som dataspill? Aldri i verden.
Dette er renspikket idoiti. Klarer man ikke lage et produkt som forbrukere er villig til å betale for så er selvsagt ikke løsningen å tvinge igjennom en skatt som skal støtte opp produkter som ellers ikke ville hatt livest rett.
En enkel etableringstøtte er forsåvidt greit, men det er vel hevet over en hver tvil at for store/sterke økonomiske støtteordninger faktisk ødelegger mer i lengden enn de hjelper da bedrifter ofte gjør seg avhenging av støtteordningene og de kravene som stilles for å motta disse. Dermed blir produktet og forbrukeren mindre viktig, og kvaliteten forringes.
Kjøpe ikke så mange spill selv, så min handel kommer nok ikke til å påvirke størrelsen på inntektsordningen så alt for mye. Men innføres denne ordningen så blir de spillene jeg kjøper kjøpt fysisk i Sverige da jeg unansett er der ofte. Gir ikke en krone til denne typen støtteordninger om jeg kan forhindre det.
«En enkel etableringstøtte er forsåvidt greit, men det er vel hevet over en hver tvil at for store/sterke økonomiske støtteordninger faktisk ødelegger mer i lengden enn de hjelper da bedrifter ofte gjør seg avhenging av støtteordningene og de kravene som stilles for å motta disse.»
Nettopp dette er et viktig poeng, og noe jeg tror allerede har skjedd i litt for stor grad i Norge.