Har tilsynelatende oppdaget smutthull i spillkoden som tillater poenginnhøsting i stor skala.
Spill har lenge vært en viktig del av forskningen på kunstig intelligens, og spesielt klassiske spill med rimelig enkle regler har vært populære. Forskere har kunnet slippe de smarte dataprogrammene sine løs på slike spill for å se hvor raskt de lærer dem, og hvor gode de kan bli. Ganske ofte viser det seg, ikke overraskende, at de blir langt bedre enn menneskelige spillere.
Men den kanskje viktigste lærdommen vi bør ta med oss, sånn i tilfelle forskningen går over styr og vi havner midt i Terminator, er at det slett ikke er sikkert at datamaskinene spiller rent. Det har en versjon av KI-systemet Canonical ES vist, ved å finne helt nye måter å jukse i Atari 2600-versjonen av Q*bert på.
Juks og fanteri!
Q*bert er altså et klassisk arkadespill der du spiller en liten fyr som må hoppe rundt på et slags pseudo-tredimensjonalt brett. Hver gang han hopper til et nytt felt på brettet, får det en ny farge, og målet er å farge alle feltene. Samtidig gjør monstre sitt beste for å ødelegge for deg, blant annet ved å ødelegge fargeleggingen din.
Canonical ES har, etter mye prøving og feiling, funnet en måte å tjene nesten uendelig med poeng på. Den starter ved å fargelegge alle feltene som normalt, noe som fører til at feltene begynner å blinke som en visuell belønning for å ha fullført nivået (ja, vi spillere var litt lettere å tilfredsstille tidlig på åttitallet). Men under blinkingen, begynner den å sprette rundt og score poeng på en tilsynelatende umulig måte, noe som igjen fører til at blinkingen fortsetter og fortsetter.
Nøyaktig hva som skjer er uklart, men blinke-effekten består av at alle feltene skifter farge veldig raskt, og mange har derfor kommet frem til den teorien at datasystemet klarer å time hoppene sine slik at den lander på et felt akkurat i det millisekundet det har «rett» farge for å score poeng. Sjansen for at et menneske ville klare noe lignende, er bortimot umulig.
Her kan du se juksemakeren i aksjon:
Merk at dette altså ikke er originalversjonen av Q*bert, som kom ut i arkadehallene, men en offisiell versjon for Atari 2600. Spillets opprinnelige skaper, Warren Davis, sier på Twitter at han tviler på det samme ville vært mulig i arkadeversjonen.
Mer fanteri
Canonical ES har også funnet en annen måte å få poeng på, ved å gjentatte ganger ta selvmord. Det viser seg at det er mulig (via en bug, kanskje?) å hoppe på fiender på en måte som gir «spilleren» nok poeng til å få et nytt liv umiddelbart. Dette gjør den om og om igjen, og ser ut til å ha suksess med det. Ta en titt:
Det ser vanvittig kjedelig ut å skulle spille slik, men det er jo selvsagt ikke noe dataintelligensen bryr seg om. Den vil bare vinne.
Disse eksperimentene er naturligvis del av et større forskningsprosjekt, og du kan lese hele avhandlingen gratis på nettet.
Toppbildet er en kombinasjon av et skjermbilde fra Mobygames og noe så futuristisk som Star Trek på min Sharp MZ-80A.