Du er ikke begrenset til de innebygde spillene. Her er mange gode tips til hvordan du lettest mulig kan spille klassikere på minimaskinen.
TheC64 Mini ble lansert for noen uker siden, og på tross av at den har sine problemer, ser den ut til å ha blitt temmelig populær. Jeg har storkost meg med min, og selv om jeg nok vil påstå at Nintendos minivariant av SNES er et bedre produkt ut av boksen, har jeg allerede brukt mye mer tid på TheC64 Mini enn på deres mini-SNES.
En av grunnene til dette er at i motsetning til Nintendos mini-bokser, er det mulig å laste ned egne spill for bruk på TheC64 Mini. Dessverre er dette i utgangspunktet mye vanskeligere enn det burde være, fordi systemet som lar deg gjøre dette er så klumsete. Men de gode nyhetene er at det faktisk er mulig å gjøre ting mye, mye lettere for deg selv med noen relativt enkle grep.
Merk: I oktober lanserte Retro Games en oppdatering som i stor grad gjør denne guiden utdatert. Denne tillater deg å laste inn egne spill uten å styre med navneendringer eller diskettkompilering. Guiden blir liggende oppe siden den jo inneholder potensielt nyttig informasjon, men det første du bør gjøre er altså å laste ned nyeste oppdatering til TheC64 Mini og følge instruksjonene der.
Her følger den originale guiden:
De grunnleggende instruksjonene
TheC64 Mini støtter kun diskettfiler, altså filer som har et navn som slutter på .d64 når de brukes på PC. Når du har en diskettfil du ønsker å bruke på TheC64 Mini, må du legge denne på minnepenn. Det er per nå kun mulig med én diskettfil, og denne må ha følgende navn: THEC64-drive8.D64
Hvis du har lastet ned et tilfeldig spill fra nettet, må du altså gi det nytt navn når du legger det på minnepennen. Diskettfilen kan heller ikke ligge i en undermappe, da vil den ikke finnes av systemet. Den kan heller ikke være pakket i for eksempel .zip-format.
Merk at minnepennen må være formatert i filformatet FAT32 for at det skal fungere, og det meldes om ulik suksess med å bruke minnepenner av forskjellig årgang og merke. Rapporter fra brukere som har problemer, tilsier at for å maksimere sjansene for suksess, bør du stappe inn den klargjorte minnepennen før du skrur på systemet.
Om du er usikker på om minnepennen din fungerer med TheC64 Mini, kan du teste dette ved å laste ned den nyeste «firmware»-oppdateringen fra det offisielle nettstedet. Den skal også legges rett inn (ikke i noen undermappe), og vil automatisk detekteres av maskinen når du går inn i «system information» under system-menyen, om TheC64 Mini klarer å lese fra minnepennen.
Merk: Det er per nå en irriterende begrensning som gjør at spill som benytter joystickport 1 i stedet for 2 ikke vil fungere skikkelig når de lastes inn via BASIC. Det er ikke så mye å gjøre med dette, annet enn å eventuelt laste inn versjoner som har blitt hacket for å bruke joystickport 2. Du kan finne flere slike «hacks» på nettstedet til Commodore 64-entusiast Vinny Mainolfi.
Du må bruke BASIC for å laste inn spill
Når THEC64-drive8.D64 ligger på minnepennen din og du har stappet den inn, fungerer den i praksis som en diskett som er satt inn i diskettstasjonen til den emulerte Commodore 64-maskinen. For å få tilgang på innholdet, må du navigere deg til BASIC i hovedmenyen, og laste inn filene på den virtuelle disketten derfra.
Jeg vil gå nærmere inn på hvordan du gjør dette senere, men kjapt kan jeg si at hvis .d64-filen kun inneholder ett spill, eller starter med en meny, er det vanligvis lettest å starte spillet med følgende kommando, etterfulgt av Return-knappen: LOAD"*",8,1 (stjerna er altså asterisk-tegnet).
Denne kommandoen laster inn den første filen på disketten. I utgangspunktet vil lasteprosessen ta så lang tid som den tok på en ekte maskin med en ekte diskett. Når du har lastet inn spillet, kjører du det ved å skrive RUN og trykke Return. Slik vil skjermbildet se ut hvis det fungerer:
Merk: Mange crackede spill starter med en såkalt cracktro, altså en liten intro der crackerne skryter av hvor flinke de har vært som har klart å knekke kopibeskyttelsen. Denne hopper du vanligvis forbi ved hjelp av mellomromstasten. Det er heller ikke uvanlig med ventetider, gjerne akkompagnert av blinking på skjermen, mens komprimert data pakkes ut i minnet.
Når du har lastet inn et spill, så kan du bruke lagrefunksjonen til TheC64 Mini for å lagre det i en av de fire lagringsposisjonene som BASIC har, via save/load-menyen. Da vil du i praksis lagre spillet på systemet ditt, slik at du kan spille det igjen ved å laste inn den lagrede posisjonen. På den måten kan du få hurtigtilgang til de største favorittene dine. Veldig hendig!
Lag dine egne spillsamlinger
Hvis du er en litt mer avansert bruker, vet du utvilsomt at man kan få plass til en god håndfull typiske spill på en standard Commodore 64-diskett. En .d64-fil er sånn sett ikke helt ulik en ISO-avbildning av en CD-ROM-plate, bare at den er fryktelig mye mindre.
Dette betyr at du kan laste ned eksisterende spillsamlinger fra nettet, der man typisk har en serie disketter som hver har en meny som første fil (altså den du får opp når du laster inn LOAD"*",8,1), med en en rekke klassikere på hver diskett. Alternativt kan du lage dine egne samlinger – det er nemlig slett ikke vanskelig, om du har en PC.
Den beste måten å gjøre dette på, er sannsynligvis ved å laste ned og installere programmet DirMaster, som er en filbehandler for diskettfiler i blant annet .d64-format (et alternativ er D64 Editor). DirMaster er så godt som selvinstruerende for deg som har litt Windows-erfaring, men jeg vil likevel gå gjennom den grunnleggende prosessen her.
Først må du naturlig nok ha hentet ned de spillene du ønsker å ha på disketten din. Så starter du DirMaster, og velger menyvalget New i Disk-menyen. For en standard Commodore 64-disk, må du så velge filformatet .d64. Deretter får du opp et blått vindu, som representerer den nye disketten. Siden den er tom, har den ingen filer, og det står «664 BLOCKS FREE» i bunnen.
Så kan du åpne de andre diskettfilene som du har lastet ned. Der vil du forhåpentligvis se ett eller flere filnavn. Tallet til venstre for filnavnet representerer hvor mange blokker det tar på disken, forkortelsen til høyre representerer filtypen (det er i praksis bare PRG-filer som kan lastes inn manuelt).
Nå er det i praksis bare å dra over filnavn fra kildediskettene til den nye. For hver fil du hiver over, ser du at antallet ledige blokker synker. Det må naturligvis holde seg positivt (hvis du er skikkelig 1337, så klarer du selvsagt å ende opp med akkurat null ledige blokker). Du kan velge flere filer av gangen ved å holde inne CTRL når du trykker på filnavn.
Mange spill har bare én fil, og det er jo det enkleste. Ofte er filene som hører til ulike spill separert med filnavn av typen "---------", så det er enkelt å se hva som hører til hvor.
Hvis du laster ned spill fra for eksempel C64.com, så vil det ofte være flere versjoner av samme spill på disketten. Det er da ulike crackede versjoner, og du kan simpelthen velge en av dem. Versjoner som ender på «/REM» eller «/NO» er ofte gode valg, det betyr at de har blitt cracket av henholdsvis Remember eller Nostalgia, to grupper som legger mye sjel i arbeidet sitt.
Du kan endre på rekkefølgen til filer når du har lagt disse inn, ved å dra dem rundt på disketten. Når du er ferdig, lagrer du bare disketten.
DirMaster kan også åpne andre typer filer, slik som .t64 for kassettfiler. Noen spill som du laster ned vil være i .prg-format. Dette er rett og slett enkeltstående programfiler, som du kan legge inn på .d64-filene dine.
Tips: Det finnes programmer som NAV V9.6 og FIBR, som automatisk lager navigerbare menyer av innholdet på disketten. Legg det som den «øverste» filen på disketten, og da får du automatisk opp en meny når du laster inn LOAD"*",8,1
Eksperttips: Superdisketter!
En standard Commodore 64-diskett er på cirka 160 kilobytes. Men det finnes andre diskformater, inkludert et som heter .d82 – og dette har en lagringskapasitet på cirka én megabyte. Du får, naturlig nok, plass til veldig mye mer på en .d82-fil enn du ville fått på en .d64-fil.
I utgangspunktet støttes ikke .d82-filer. Men smartinger på nettet har funnet ut at du kan bruke dem, likevel. Det er litt mer kronglete. Først må filen få nytt navn, altså det samme som en vanlig diskfil må ha (THEC64-drive8.D64, med .d64-avslutning, ikke .d82). For det andre, må du av en eller annen grunn gå veien om et annet spill før den dukker opp i BASIC på TheC64 Mini.
Så: Når fila ligger på USB-pennen og denne er stappet i, start TheC64 Mini. Start så et annet spill – AlleyKat, for eksempel. Avslutt dette umiddelbart, og gå inn i BASIC. Da vil filen kunne brukes som normalt.
Du kan lage .d82-filer i DirMaster. Dette vil la deg kunne legge inn flere spill som ellers ville krevd en hel diskettfil på egenhånd (skjønt, ikke alt vil fungere – det spørs på hvordan de laster inn ekstra filer). Husk å legge inn meny (se tipset like over) for å gjøre navigering enklere.
Vinny Mainolfi har laget en hel rekke slike disksamlinger, hver med en meny som den første filen (LOAD"*",8,1). Her får du typisk i overkant av 30 Commodore 64-spill per disk, så mer enn nok å holde på med i noen uker! Du kan også finne andre slike samlinger som har blitt lagt ut i etterkant av oppdagelsen av at dette er mulig, men hans er de mest profilerte (samlingen i bildet til høyre ligger her).
Jeg tror ingen helt har funnet ut hvorfor dette er mulig å gjøre i det hele tatt, men kult er det.
Merk at du faktisk kan bruke lagrefunksjonaliteten til TheC64 Mini til å lagre disse samlingene på systemet, så du kan ha opp til fire monsterdisketter fulle av spill «installert» samtidig. Last inn menyen, og lagre BASIC-tilstanden.
Lynkurs i å laste inn spill fra BASIC
Hvis du ikke har erfaring med Commodore 64 fra før, ikke hadde diskettstasjon, eller bare rett og slett har glemt gamle kunster (det har jo gått noen år siden maskinen var på moten), kan det være greit å få et lite lynkurs i hvordan man faktisk laster inn diskettspill via BASIC. Det er veldig hendig, men ikke nødvendig, å ha et USB-tastatur koblet til når du gjør dette.
I bunn og grunn laster du inn programvare ved å bruke følgende kommando (mellomrom er valgfritt):
LOAD "filnavn",8,1
Filnavnet er altså navnet på fila du vil laste inn. Merk at det kan forkortes, noe du sannsynligvis vil gjøre flittig. Men før jeg forklarer hvordan det funker, så bør jeg helst vise hvordan du får opp en liste over innholdet på disketten. For å gjøre det, bruker du følgende kommando:
LOAD "$",8
Etter kort tid får du beskjed om at filen er lastet inn. Da skriver du LIST, fulgt av Return, for å få opp registeret på disketten. Her er et eksempel:
Som du ser, ligger ikke filene i alfabetisk rekkefølge, men i den rekkefølgen de er lagt inn på disken. Dette kan være viktig å huske på. For å laste inn spill med så få tastetrykk som mulig, bruker du asterisk-tegnet for å forkorte tittelen. Det som skjer da, er at den første filen med et navn som matcher det du har skrevet inn før asterisken, lastes inn.
Asterisken kan også brukes på egenhånd, som i LOAD"*",8,1 – da vil i utgangspunktet den første filen på disken lastes inn. I mange tilfeller er dette alt du trenger å gjøre, enten fordi det kun er ett spill på disken, eller fordi den første filen er en meny. For å laste inn de ulike filene på denne eksempeldisken med færrest mulig tastetrykk, skriver du følgende:
LOAD "*",8,1– laster inn StixLOAD "M*",8,1– laster inn Miami ViceLOAD "GHOST*",8,1– laster inn Ghosts’n’GoblinsLOAD "GHOSTB*",8,1– laster inn GhostbustersLOAD "B*",8,1– laster inn BC’s Quest for Tires
Når du har lastet inn spillet, kjører du det altså ved å skrive RUN og trykke Return.
Du kommer stort sett unna med LOAD"filnavn",8 – altså uten «,1» på slutten. Men det er ikke alltid det fungerer.
Tips: Hvis disketten inneholder så mange filer at lista ikke får plass på én skjerm, kan du trykke RUN/STOP-knappen for å stanse listingen underveis. Denne knappen finner du på det virtuelle tastaturet. På et USB-tastatur er den satt opp som Escape-knappen.
Som nevnt nederst i delen om egenkomponerte disketter, kan du altså slippe mye av dette ved hjelp av menyprogrammer. Her har jeg lagt inn FIBR som den øverste filen, kjørt den (LOAD "*",8,1), og vips har jeg en navigerbar meny i stedet:
En liten korrigering: Hvis du allerede har lastet inn noe fra før, uten omstart eller diskettbytte, vil LOAD "*",8 laste inn den forrige filen du lastet inn i stedet for den første på disketten. Du trenger i praksis ikke tenke på dette.
Hva med spill som bruker flere disketter?
I utgangspunktet: Glem dem, i alle fall frem til Retro Games får fikset et bedre system. Men det er faktisk mulig å trikse seg gjennom diskettbytte via lagrefunksjonen. Retro Games har selv laget en liten guide som viser hvordan du kan gjøre dette, så jeg skal ikke ta det her. Besøk deres nettsted for mer informasjon.
Hvis et spill har flere diskettbytter, kan jeg ikke se for meg at det er noe poeng å slite seg gjennom denne prosessen. Men greit nok; hvis du slipper unna med ett eller to bytter, og du er virkelig desperat, så er det altså mulig.
Merk at crackere alltid har likt å komprimere spill, så du skal ikke se bort ifra at det er mulig å laste ned versjoner som får plass på én .d64-fil, selv om den kommersielle utgivelsen ikke ville gjort det.
Noen lenker til slutt
- TheC64 Mini på Facebook – gruppe dedikert til minikonsollen, der du kan få mer hjelp. Mange av tipsene her stammer derfra.
- C64.com – nettsted med en stor samling spill, som ofte har de beste tilgjengelige versjonene av ulike spill.
- GB64.com – den mest komplette databasen over Commodore 64-spill (med nedlasting). Mange av disse spillene er i .t64 eller .prg-format.
- csdb.dk – database over crackede spill, demoer og alt mulig annet som har med demo/crackerscenen å gjøre (med nedlasting).
- Itch.io – Et lovlig alternativ, med mange moderne Commodore 64-spill som kan kjøpes eller lastes ned gratis. Se også: Psytronik Software, Protovision, Pond Software og RGCD. Hvis du har mulighet til å kjøpe et spill lovlig, vær så snill å gjøre det for å støtte de som satser på Commodore 64!
- DirMaster – verktøyet jeg har beskrevet tidligere. Et alternativ er D64 Editor.
- Freeze64 Mini Hacks – Vinny Mainolfis TheC64 Mini-side, der du finner «superdisketter» med 20-30 spill, og spill hacket for å bruke joystickport 2 i stedet for 1.