Sniktitt: Lucifer’s Atoms

Det nye spillet fra skaperen av Armadillo Run har tatt cirka ti år å skape. Nå er det snart ute, og vi har testet det.

Da jeg tok kontakt med indie-utvikleren Peter Stock for å høre om han hadde lyst til å svare på noen spørsmål om den gamle indiefavoritten Armadillo Run, ante jeg ikke hvor god timingen var. Det viste seg nemlig at ikke bare var han interessert i intervjuet, men han sendte meg også en uferdig versjon av det neste spillet sitt.

Lucifer's Atoms er litt som Armadillo Run – bare ti ganger mer avansert.
Lucifer’s Atoms er litt som Armadillo Run – bare ti ganger mer avansert.

Dette spillet heter Lucifer’s Atoms, og det har faktisk vært under utvikling (av og på) helt siden Armadillo Run ble sluppet i 2006. Stock anslår at han aktivt har arbeidet med spillet i seks år, så her snakker vi en temmelig omfattende utviklingstid. Men nå er den lange veien mot målet nesten ferdig, og spillet skal straks lanseres.

Bygging i tre dimensjoner

Lucifer’s Atoms har mange likhetstrekk med Armadillo Run, men det er et langt mer avansert og ambisiøst spill. På samme måte som i Armadillo Run må du bygge ulike konstruksjoner for å nå forskjellige mål, men i motsetning til i Armadillo Run, bygger du i tre dimensjoner. Og det får faktisk ganske store konsekvenser – både for hva du kan bygge, og hvordan du gjør det.

Det første som slo meg da jeg startet Lucifer’s Atoms, var at jeg hadde havnet i et slags 3D-modelleringsverktøy. For det er i praksis det spillet er, bare at du jobber under visse begrensninger og må oppnå spesifikke mål. I tillegg er det naturligvis en fullstendig fysikksimulering her – du bygger «start-tilstanden» til brettet, og så trykker du på «play»-knappen for å la fysikkens lover ta over – og forhåpentligvis se at hva enn det er du har konstruert faktisk fungerer som det skal.

Ikke få panikk. :)
Ikke få panikk. :)

De enkleste tingene du kan bygge er baller og stenger, som kan være koblet i hverandre eller i forskjellige faste punkter på nivået. Du kan også velge hvilket materiale disse tingene skal være i – en metallball vil falle rett ned når den får sjansen, mens en heliumball vil fly rett opp. I tillegg kan du lage flater (som også kan være kurvet) samt en hel drøss forskjellige typer ledd som kan brukes til å koble sammen ulike deler av maskineriet. Ulike typer motorer finnes også i sortimentet ditt, og disse kan også kontrolleres underveis, slik at du faktisk kan lage fungerende, kontrollerbare kjøretøyer eller andre maskiner.

Skjermbildet er i utgangspunktet delt i fem deler. Den ene er en meny som viser de forskjellige tingene du kan bygge, og måter å manipulere disse på. Resten er fire vinduer for fire forskjellige kameravinkler, og når du beveger musepekeren i ett av disse vinduene, ser du også hvor den flyttes i de andre. Dermed kan du bygge i det tredimensjonale rommet, og eksisterende konstruksjoner kan også manipuleres fritt i alle retninger. Spillet blir dermed svært fleksibelt, og lar deg skape temmelig avanserte byggverk, maskinerier og kjøretøyer.

Apropos kjøretøyer – Lucifer’s Atoms har også en egen modus der du ikke lager egne brett, men i stedet må løse ulike utfordringer ved hjelp av forhåndsbygde, kontrollerbare maskiner. Denne byr på en helt annen måte å spille på, og gir også en viss innsikt i hva som faktisk er mulig å få til med spillet. Flerspiller er også tilgjengelig, både på samme maskin og via nettet, og totalt kan fire spillere ta del i moroa. Dette har jeg imidlertid ikke testet.

Her styrer du «lastebilen», og må levere baller rundt på brettet.
Her styrer du «lastebilen», og må levere baller rundt på brettet.

Om dette ikke er nok, inneholder Lucifer’s Atoms faktisk et eget programmeringsspråk som du kan bruke til å kontrollere tingene du skaper med. Dette ble først implementert som en måte å spesifisere reglene for hvert nivå på, men ble etter hvert utvidet slik at det tillater spilleren å legge inn svært avanserte regler for hvordan ting skal oppføre seg. Man kan for eksempel lage en slags rakettstyrt drone, og bruke programmeringsspråket slik at rakettene automatisk holder den svevende.

Akkurat dette er riktignok kun for avanserte spillerne, og ikke noe du trenger å lære deg om du kun planlegger å fullføre kampanjen – selv om det vil gjøre to-tre av de senere brettene lettere å fullføre. Men det er ikke til å stikke under en stol at Lucifer’s Atoms er noen hakk vanskeligere å lære seg enn Armadillo Run var. Grensesnittet er en ganske komplisert affære, og det at man nå bygger i 3D er i seg selv med på å øke den grunnleggende vanskelighetsgraden betraktelig. Jeg mistenker nok at Lucifer’s Atoms får et langt smalere nedslagsfelt enn Armadillo Run, men til gjengjeld tror jeg at de som først fatter interesse for det, og kanskje har drømt om et slikt spill, vil elske det for alle mulighetene de gir.

Den røde ballen skal bort til det blå området, og du kan bygge innenfor den grønne kula.
Den røde ballen skal bort til det blå området, og du kan bygge innenfor den grønne kula.

Et kompromissløst spill

Ordet som kanskje best av alt beskriver Lucifer’s Atoms er kompromissløst – dette er et spill som vet hva det vil være, og så er det kanskje ikke så interessant hvor bredt det favner. Dette inntrykket forsterkes når jeg snakker med Peter Stock. Han beskriver seg selv som en person som elsker å utforske ting, for å finne ut hvordan de fungerer og hvordan han kan gjøre dem bedre – han har til og med laget sitt eget tastatur fordi han var misfornøyd med alle de tilgjengelige alternativene – og kaller Lucifer’s Atoms «en virtuell gjenskapning» av hva han liker å gjøre i virkeligheten. Salgstallene bryr han seg mindre om:

– Jeg har ingen forventninger om hvor mye penger jeg vil tjene på Lucifer’s Atoms. Jeg tenker mer på denne måten: Hvis jeg lager et spill jeg er fornøyd med og stolt av, og kun selger én kopi til en person som til gjengjeld syntes det er fantastisk, er det en suksess i min bok. Og selv om jeg ikke selger noen – det er fortsatt et spill jeg ønsket å lage og spille. Alt annet er en bonus.

Du kan bygge ting bare for gøy også.
Du kan bygge ting bare for gøy også.

Han fortsetter:

– Kanskje dette er en naiv tilnærming til å lage og selge spill, men jeg tror det er en god måte å være tro mot seg selv på, og kanskje skape trender i stedet for å prøve å jakte på dem.

Heldigvis har utviklere som Zachtronics vist at det er fullt mulig å oppnå suksess med temmelig avanserte spill, og da spesielt de som byr på stor frihet til å løse utfordringene på den måten man ønsker selv. Lucifer’s Atoms bør derfor ha gode muligheter til å skaffe seg en trofast liten tilhengerskare når det lanseres om ikke så alt for lenge.

Lucifer’s Atoms kommer til å bli tilgjengelig via eget nettsted. Du kan også følge Peter Stock på Twitter, der han utvilsomt vil annonsere lanseringen.

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.