Utforsk det overraskende varierte fantasilandet Kolyma i dette massive bildegalleriet fra King’s Quest II.
Dette skjermbildegalleriet er ment som et tillegg til mitt tilbakeblikk på King’s Quest II: Romancing the Throne. Spillet bruker i det store og hele samme teknologiske plattform som originalen, noe som betyr at skjermbildet er begrenset til 16 farger, og bildene er i en oppløsning på 160×200.
Vektorgrafikk
For å få plass til alle bakgrunnene på diskett, er ikke disse lagret som ordinære bildefiler. I stedet tegnes hvert bilde opp ved hjelp av vektorgrafikk, og artig nok tegnes bildet opp akkurat slik originalartisten tegnet det inn, ved hjelp av et primitivt tegnebrett og et system som oversatte strekene til instruksjoner. I de første utgavene av spillet kunne man se hvordan hver skjerm ble tegnet opp strek for strek, men MS-DOS-utgaven ble dette fjernet.
Du kan lese mer om prosessen i tilbakeblikket på King’s Quest I. Men det er uansett litt viktig å huske på. Denne metoden forklarer de tidlige Sierra-spillenes karakteristiske utseende, med hakkete kanter og store, ensfargede flater. Med det i mente, er det ekstra imponerende hvor detaljerte mange av disse bildene er:
Et fascinerende aspekt av spillverdenen, er at de ulike skjermene henger sammen. Det er ikke alltid perfekte overganger fra skjerm til skjerm, men det fungerer stort sett overraskende bra. Noen eksempler:
Her har jeg satt bakgrunnene sammen i ett eneste stort bilde – det er noen ujevnheter her og der, og skyggene matcher ikke helt, men for det meste ser det faktisk ut som ett eneste, langt bilde:
Spillet har også flere unike områder, slik som denne undervannsscenen:
Og til og med et stort påskeegg, i form av en animert spillreklame for Space Quest:
Helt på slutten ankommer vi en spesiell dimensjon, der stakkars prinsesse Valanice er fanget i et tårn:
Avslutningen:
Og det ender med et bryllup, som viser at verken Graham eller Valanice har særlig mange venner. Flere av gjestene er nemlig fiender fra spillet, inkludert et par som Graham allerede har drept. Rødhette er der også, sammen med bestemor og ulven (hm!):
Komposittmodus
King’s Quest II ble opprinnelig lansert på plattformer som IBM PCjr og Tandy 1000. Disse plattformene hadde mer avansert grafikkmaskinvare enn det ordinære PC-er hadde på den tiden. Dermed kunne spillet gjøre bruk av 16 farger, mens tradisjonelle PC-spill kun hadde mulighet for fire farger samtidig i ordinær CGA-modus.
Den originale PC-versjonen hadde imidlertid også en 16-fargersmodus, men denne var kun tilgjengelig om man spilte på for eksempel et TV-apparat via komposittkabel. Her var imidlertid fargene litt tristere enn i versjonen for PCjr og Tandy 1000. Det var først i 1987, og den MS-DOS-kompatible EGA-versjonen, at PC-eiere fikk en versjon med alle fargene slik de «skulle» være.
Disse bildene er hentet fra Mobygames, og viser den originale PC-versjonen med komposittmodus (funfact: den første PC-versjonen var ikke MS-DOS-kompatibel, og måtte kjøres direkte fra diskett):
Ved hjelp av programmet AGI Studio kan man forøvrig ta en liten titt «bak kulissene», og se hvordan de ulike skjermene i spillet tolkes av motoren. Strekene i disse bildene viser hvor man kan og ikke kan gå, mens fargene blant annet viser hva som skal skjule Graham når han går bak det, for å gi inntrykk av en tredimensjonal verden. Bildet til venstre er et skjermbilde, det i midten er bakgrunnsbildet uten eventuelle objekter (som inkluderer ting som animeres, kan plukkes opp eller flyttes), mens det til høyre viser systemet:
Ikke spør meg hvorfor denne artikkelen avsluttes slik:
