Coverdisken – Commodore User, november 1989

Bli med når jeg tester det helsprø overlevelsesspillet Eco, og prøver meg på The Banner Sagas glemte Vietnam-forfar.

I denne artikkelserien går jeg tilbake til gamle coverdisker for å utforske det som befinner seg der. Det vil gi meg en mulighet til å oppdage spillperler jeg ikke har prøvd, og trekke frem spill som jeg neppe ville hatt noen grunn til å skrive om ellers. Jeg har startet på Amiga-plattformen, med et av favorittbladene mine – CU Amiga.

De første Amiga-diskettene fra CU Amiga kom før bladet faktisk fikk dette navnet, ettersom det startet så langt tilbake som i 1983 og opprinnelig fokuserte på eldre Commodore-plattformer. Vi har nå kommet til november 1989, og på samme måte som forrige gang kom bladet med Commodore 64-kassett på coveret, mens Amiga-disketten måtte bestilles.

Heldigvis finnes den nå på nettet.

I likhet med forrige coverdisk, har denne disketten to forskjellige spill, Eco og The Lost Patrol. Eco er en fullversjon, mens The Lost Patrol er en demo. Begge er fra den britiske spillutgiveren Ocean, og ifølge bladet var Eco faktisk utgiverens første 16-bits-spill. Historisk interessant, altså – og ukjent. Jeg har i alle fall ikke hørt om det før.

Eco: The Survival Game

Hovedspillet på disketten er Eco, så da er det dette jeg prøver først. Det hele starter med litt lekker pikselgrafikk og et Charles Darwin-sitat, og jeg begynner å skjønne at det neppe er et ordinært actionspill jeg har å gjøre meg her. Når tittelskjermen så gir det underteksten The Survival Game, blir jeg virkelig nysgjerrig. Jeg starter spillet, og venter en stund mens vesenet mitt skapes. Hm, tydeligvis noe datagenerert innhold her. Deretter … uuuh.

Førsteinntrykkene mine kan best beskrives med en engelsk frase, som ofte forkortes til tre bokstaver for å beskytte sarte ører.

Så, altså, dette er et slags tredimensjonalt overlevelsesspill der man styrer et insekt laget i «wireframe»-grafikk, som kravler rundt i en verden full av andre «wireframe»-dyr og må gjøre … noe? Her må jeg ha instruksjoner. Jeg finner frem en PDF av bladet, og får vite at spillet går ut på å spise mat, vokse opp, finne en make og lage barn. Disse barna kan man så gi nye egenskaper, og før det hele gjentas. Så litt som Will Wrights Spore, bare at man neppe kan lage romsivilisasjoner?

Jeg eksperimenterer meg frem, og selv om jeg egentlig aldri kommer over følelsen av at det er ett eller annet her jeg ikke har forstått, så klarer jeg i det minste å gomle nedpå litt mat, og unngå å bli spist lenge nok til at jeg finner meg et annet insekt for litt moro i høyet. Eller gresset, strengt tatt. Dette resulterer i en skjerm der jeg må forandre genene til avkommet mitt. Jeg gjør noen tilfeldige forandringer i Darwins ånd, uten at jeg noensinne skjønner hva de resulterer i. Dessverre sulter det vesle insektsbarnet ihjel før det kan bli stort nok til å få unger selv.

Jeg spiller noen ganger til, inkludert et par du kan se i videoen under, og på ett tidspunkt blir insektet mitt faktisk skapt med vinger slik at jeg kan fly. Jeg får aldri helt kontroll, og spillet virker dessuten ganske tilfeldig, men jeg syntes faktisk det er litt artig.

Eco: The Survival Game er fascinerende, om ikke annet. Det skjer masse greier her – spillet har en bråte forskjellige økosystemer, været simuleres, planter vokser og dør, andre vesener jakter på hverandre (og meg), og det må jo finnes tusenvis av forskjellige genkombinasjoner som avgjør hvordan småkrypene fungerer. Dette er veldig ambisiøse saker for 1987, og jeg tipper at jeg hadde elsket å eksperimentere med det om jeg hadde prøvd det for 20-25 år siden.

Jeg merker faktisk en viss trang til å virkelig sette meg ned med spillet, komme til bunns i mekanismene, og skrive et ordentlig tilbakeblikk. Men her og nå opplever jeg spillet som en kul kuriositet, som er litt for tilfeldig og uforståelig til at jeg helt kommer inn i det. Veldig stilig coverbilde, da:

The Lost Patrol

I motsetning til Eco er dette et spill jeg ikke bare har hørt om, men også har hatt lyst til å spille en stund. Det setter deg i støvlene til lederen for en gruppe amerikanske soldater som er strandet ett eller annet sted bak fiendens linjer i Vietnam, og du må prøve å sikre at dere kommer dere til den nærmeste amerikanske utposten.

Litt som The Banner Saga, altså, bare med mindre snø og flere mygg.

Spillet er er real sjangerblanding, med både action, strategi og visse rollespillelementer. Dessverre får jeg egentlig ikke noe spesielt godt inntrykk av spillet gjennom demoen. Verken instruksjonene i bladet eller i selve demoen er spesielt klare på hva jeg egentlig skal gjøre, og etter å ha snublet rundt i jungelen en stund (og på ett tidspunkt klart å detonere en håndgranat midt i gruppen min, noe som går overraskende upåaktet hen) får jeg bare beskjed om at «historien fortsetter» i fullversjonen.

Jeg liker grafikkstilen, og konseptet virker ganske kult, men jeg tror nok jeg må prøve å oppdrive nettopp fullversjonen før jeg fortsetter med dette spillet. Jeg er heldigvis ikke blitt mindre interessert i å prøve denne av å teste demoen.

Det var det for denne måneden. Neste coverdisk er fra mai 1990, og har ingen kommersielle spill. Men hva kan mystiske ST Bash være for noe?

• Her er forrige artikkel i serien, om du gikk glipp av den.