Coverdisken – CU Amiga, november 1990

Endelig har vi en diskett med noen skikkelige klassikere på!

I denne artikkelserien går jeg tilbake til gamle coverdisker for å utforske det som befinner seg der. Det vil gi meg en mulighet til å oppdage spillperler jeg ikke har prøvd, og trekke frem spill som jeg neppe ville hatt noen grunn til å skrive om ellers. I denne runden fokuserer jeg på Amiga-plattformen, med et av favorittbladene mine – CU Amiga.

• Les forrige artikkel i serien her
• Les første artikkel i serien her

Ny aktør i spillmarkedet

Vi har kommet frem til novembernummeret fra 1990, som har to spillbare demoer og litt ekstra snadder på disketten. Men som vanlig begynner vi med en liten gjennomgang av hva som befinner seg i bladet.

Nyhetsseksjonen har for eksempel en interessant artikkel om at spillmarkedet hadde fått en ny aktør. Plateselskapet Rythm King Records og den legendariske spillutvikleren The Bitmap Brothers hadde gått sammen for å skape utgiveren Renegade, og deres første annonserte spill var basert på popsensasjonen Betty Boo og hennes vei til superstjernestatus. Det så aldri dagens lys, men Renegade skulle komme til å gi ut en rekke klassikere i årenes løp – The Chaos Engine, Uridium 2, Sensible World of Soccer og Flight of the Amazon Queen, for å nevne noen.

Denne måneden var det «bare» tre Amiga-spill som fikk over 90% eller mer av bladet. Bullfrog-strategispillet Powermonger, som jeg nevnte i forrige artikkel, stakk av med hele 95%, og det hadde vært artig å teste det for å se hvor godt det har holdt seg. Det isometriske action/hjernetrimspillet The Immortal, som CU Amiga mente var et rollespill, fikk 91%. Sist, men ikke minst, fikk arkade-eventyret Cadaver fra tidligere nevnte The Bitmap Brothers solide 90%. Dette var et spill inspirert av åttitallets isometriske arkadeeventyr, som Head over Heels og Knight Lore.

Den glemte LucasArts-perlen Night Shift og det første spillet i Lotus-serien fikk også respektable karakterer, og det samme gjorde Shockwave – en merkverdig blanding av rask 3D-action og turbasert strategi. Skjønt når sant skal sies fikk alle spillene som ble anmeldt «respektable karakterer» – den dårligste karakteren som ble delt ut var 70% (for slåssespillet Oriental Games).

Selve disketten starter med en overraskende kul liten intro, som visstnok er kodet av Magnetic Fields. Du kan se den her:

Ironman Stewart’s Super Off-Road

Ah, her har vi en ekte klassiker som jeg tipper ganske mange har vært borti, enten det var i arkadehallene, på konsoll eller en av de mange datamaskinene det kom til.

Ironman Stewart’s Super Off-Road er et ganske enkelt racingspill der moroa sees fra høøøyt oppe i lufta – hele banen får nemlig plass på skjermen samtidig. Fire biler kappes om å komme først i mål, og underveis kan man plukke opp ulike bonuser og hjelpemidler. Det som skiller Ironman fra eldre spill i samme sjanger – Super Sprint, for eksempel – er at spillet gjør et lite forsøk på å simulere høydeforskjeller, med bakker, hull og topper plassert rundt på banen.

Amiga-versjonen av denne arkadeklassikeren ble laget av Graftgold, et britisk studio med ekstremt mye bra på rullebladet, og den er glimrende.

Demoen gir oss én bane, og dermed akkurat nok til å hekte oss, men ikke nok til at det føles som et fullverdig måltid. Jeg har jo selvsagt spilt dette spillet før, så jeg vant på første forsøk (på tross av at jeg trengte en liten tilvenningsperiode for å få kontroll på kontrollene). Likevel startet jeg flere ganger til, bare for gøy. Jepp, dette spillet er fortsatt moro!

Jeg kan forresten se for meg at flerspillerfunksjonen ville gitt demoen litt bedre levetid om jeg hadde anledning til å teste den – opp til tre av de fire bilene kan nemlig styres av spillerne, og dermed gjør det kanskje ikke så mye at det bare er én bane i demoen.

Så voldsomt mye mer er det vel ikke å si, men etter forrige måneds miserable coverdisk, var det ganske deilig å starte med noe bra denne gangen. Jeg har laget en liten video fra demoen, der jeg altså styrer den røde bilen:

Pang

Nok en klassiker fra arkadehallene, som fikk en skikkelig flott Amiga-versjon. De ansvarlige for godsakene denne gangen er Ocean France, et studio som lagde mange av Oceans beste arkadekonversjoner for Amiga. Med Pang skapte de en versjon trofast mot arkadeversjonen, med flott og fargerik grafikk og kontroller som sitter som støpt.

I Pang er målet å renske skjermen for sprettende baller. Du styrer en liten fyr i bunnen av skjermen, og må prøve å skyte ballene uten å noensinne bli truffet av dem. Greia er at ballene funker litt som asteroidene i Asteroids, ved at de deler seg når de blir truffet. Om du ender opp med massevis av småballer på skjermen blir det mye vanskeligere å unngå dem, så det er lurt å prøve å begrense antallet som til en hver tid er i spill. Samtidig kan du selvsagt plukke opp massevis av bonuser, som gir deg nye muligheter.

Demoen av Pang inkluderer de tre første brettene, som gjentas i det uendelige eller til du får «game over». Jeg ble nesten litt sjokkert over hvor raskt jeg kom inn i spillet, med tanke på at det må nærme seg 25 år siden sist jeg spilte det, og jeg ble selvsagt også raskt hektet. Nok en demo som ga mersmak, med andre ord.

Funfact: Konseptet i Pang stammer fra et eldre dataspill som heter Cannon Ball, som blant annet fungerer på Spillhistories favorittdatamaskin fra Japan, Sharp MZ-80A. Jeg la ut en video av dette spillet for et par år siden. Apropos video, her er Pang-demoen i sin helhet – legg merke til hvordan bakgrunnen skifter farger for hvert brett, men egentlig er samme bilde:

A90

Sist ut denne gangen er en scene-demo laget av den legendariske, norske gruppen Crusaders. Jeg hadde ikke sett denne før, men likte den godt – stilig design, noen kule (om enn litt repetitive) effekter og heftig musikk fra Bjørn Lynne (eller Dr. Awesome, som han kalte seg på denne tiden). Kos deg:

Det var det for i dag. Neste måned dukker en tidlig demo av Lemmings opp på disketten, så det blir jo spennende. Tenk at det har eksistert en verden der ingen visste hva Lemmings var!