Det glimrende verktøyet ScummVM lar deg spille klassiske eventyrspill på nye maskiner.
Hvis du har sansen for gamle eventyrspill fra åtti- og nittitallet, er sjansene store for at du har hørt om ScummVM. Faktisk er det ikke helt utenkelig at du har brukt systemet uten å være klar over det, da kommersielle relanseringer av flere klassiske eventyrspill kjører på nettopp ScummVM.
Kort sagt, er dette et system som emulerer flere eldre eventyrspillsystemer, inkludert de fra LucasArts og Sierra, på moderne systemer. Ved å bruke ScummVM kan du altså kjøre gamle eventyrspill enkelt, uten original maskinvare eller dedikerte emulatorer som DOSBox eller WinUAE. Systemet er superenkelt å bruke, og denne artikkelen handler altså mer om å gjøre deg klar over mulighetene systemet gir enn å gå i detalj om de mer avanserte aspektene av ScummVM. Er du allerede en erfaren ScummVM-bruker, kan du altså trygt slutte å lese nå.
Om du vil vite mer om systemet og historien bak, kan du lese denne Gamer.no-artikkelen skrevet av Erik André Vik Mamen.
Først og fremst
Ønsker du å bruke ScummVM for å spille et klassisk eventyrspill, må du først og fremst finne ut om det aktuelle spillet faktisk støttes av ScummVM eller ikke. Det finner du enkelt og greit ut ved å sjekke lista over kompatible spill (om kompatibilitetsstatusen er noe annet enn «good» eller «excellent», er det typisk en bedre idé å velge DOSBox).
Så må du selvfølgelig også ha tilgang på selve spillet. Det kan jeg ikke hjelpe deg med, annet enn å si at flere klassiske eventyrspill er til salgs på GOG, Steam og andre tjenester. ScummVM-nettstedet har noen lovlig nedlastbare spill, slik som Beneath a Steel Sky, Flight of the Amazon Queen og Broken Sword I og II. Så du trenger verken å bli pirat eller bruke penger for å teste dette.
Det første du må gjøre er å laste ned en versjon av ScummVM for ditt system. I utgangspunktet er det lurest å velge den siste offisielle utgivelsen, som i skrivende stund er versjon 2.0 fra desember 2017. Den er tilgjengelig på det meste av moderne systemer, fra Windows til MacOS og AmigaOS til Android, og du finner den her.
Om du er en erfaren bruker, går det også an å velge den siste publiserte utgaven – nye versjoner publiseres faktisk daglig – men her får du altså både nye funksjoner og potensialet for alvorlige bugs.
Oppstart av ScummVM
Jeg tar utgangspunkt i Windows-versjonen i denne artikkelen. Den installeres som et ordinært Windows-program, og jeg antar du har kontroll på akkurat den prosessen. Etter endt installasjon starter du programmet, og får en variant av dette skjermbildet:
Din versjon vil neppe ha noen spill i lista, så det første du bør gjøre – såfremt du har noen kompatible spill på harddisken din – er å trykke Legg til Spill-knappen. Nå får du opp et filverktøy, som du bruker til å navigere deg frem til spillets mappe. I eksempelet under har jeg funnet filene til King’s Quest Collection, som jeg har kjøpt på Steam, og valgt mappen for King’s Quest III (det kan nok være smart å legge ScummVM-spill i en egen mappe på harddisken, slik at du vet hvor du har dem, men du trenger ikke).
Så trykker jeg velg, og siden ScummVM korrekt gjenkjenner spillfilene, får jeg opp litt data om spillet. Her kan jeg også velge ulike innstillinger, men det er også mulig å endre senere, så vi hopper over det akkurat nå. Jeg velger OK, og vips – spillet er nå lagt inn i menyen, og i praksis klart til å kjøres.
For å starte det nylig installerte spillet kan du dobbeltklikke på det i lista, eller trykke start-knappen øverst til høyre. Åpne-knappen lar deg i stedet hoppe rett til muligheten for å laste inn lagrede spill, noe som er hendig om du har et spill gående og vil hoppe over eventuelle introduksjonsvideoer, tittelskjermer og så videre.
Om du ønsker å gjøre endringer i konfigurasjonen for enkeltspill, eller eventuelt slette dem fra lista, så velger du dem i lista og bruker knappene rediger spill og fjern spill. Mer om disse straks, men merk at endringer her kun påvirker ScummVM. Du vil for eksempel ikke fjerne et spill fra harddisken din om du trykker «fjern spill».
Under der har du valg-knappen, som lar deg sette en generell konfigurasjon (som du altså også kan velge at konfigurasjoner for individuelle spill skal overstyre). Om og avslutt trenger jeg neppe å forklare hva er.
Konfigurasjon av spill
Så til selve konfigureringen. Denne delen av guiden er bare ment for å gi deg et lite inntrykk av hva som er mulig, og dette er ikke ting du trenger å bry deg om hvis du ikke gidder.
Men noe kan det være greit å vite. For eksempel kan noen spill konfigureres i større grad enn andre. Originale Quest for Glory er et slikt spill. Hvis jeg går inn i rediger spill og velger motor-fanen, får jeg opp dette:
Den første muligheten her er litt artig – Quest for Glory brukte, som mange andre Sierra-spill fra EGA-alderen, rikelig med «dithering» for å skape illusjonen av flere farger. Huker jeg av for hopp over dithering, er det ikke lenger en illusjon. I stedet vil motoren simulere fargekombinasjonen. Hva du foretrekker er opp til deg, jeg liker «dithering», men skjermbildet ser jo unektelig litt roligere ut uten. Her er en sammenligning av spillet i de to modusene:
Resten av innstillingene er rimelig selvforklarende, eller spesifikke for det aktuelle spillet (jeg har for eksempel valgt Amiga-versjonen med sine digitale lydeffekter, som kan skrus på og av her), men det er greit å vite at de er der. Merk at om jeg velger originale lagre/laste-skjermer får jeg opp den gamle filmenyen når jeg lagrer og laster inn spill, i stedet for ScummVM-grensesnittet. Uten at det egentlig har så mye for seg.
Grafikk-konfigurering
De andre fanene består av innstillinger som enten kan være satt individuelt for hvert spill, eller følge den generelle konfigurasjonen som du redigerer i valg-menyen. Jeg vil hovedsakelig ta for meg grafikkmulighetene her, siden det er denne delen det er mest aktuelt for de fleste å endre på. Her er menyen:
Øverst har vi altså grafikkmodus. Det er her du velger eventuelle filtre og skalering for grafikken. Standardmodus er satt til 2X, som fordobler skjermoppløsningen, men ikke gjør noe mer med grafikken (3X kan være anbefalt om du vil spille i vindu). Flesteparten av de andre mulighetene legger til ekstra grafikkfiltre, for eksempel for å jevne ut kantene. Personlig holder jeg meg langt unna disse; jeg vil nyte pikslene slik de ble tegnet. Men vi er alle forskjellige, så her er noen eksempler på ulike filtermuligheter:
Merk at det kan variere fra spill til spill hvor godt de individuelle filterne passer. Så du får eksperimentere litt hvis dette er din greie.
Tegnemodus lar deg velge mellom ulike grafikkformater, og hvorvidt de individuelle valgene her faktisk fungerer eller ikke er helt avhengig av hva det aktuelle spillet støtter. Har du funnet frem Amiga-versjonen av Monkey Island, kan du for eksempel ikke sette den i PC-ens 4-fargers CGA-modus. I utgangspunktet velger ScummVM best mulig grafikkformat støttet av originalspillet, noe som typisk vil si standard VGA eller EGA, men dette er altså menyvalget for deg som alltid har lurt på hvordan King’s Quest så ut på en oransje Hercules-monitor. Hvis begreper som VGA, EGA og CGA ikke sier deg noe, så bare ignorer hele menyen.
Så de tre valgene nederst:
Aspekt ratio-korrigering vil sikre at grafikken vises i 4:3-format, slik som på en gammeldags monitor, om du skrur det på. Hva du syntes tar seg best ut er opp til deg, ting blir gjerne litt bredere enn de egentlig var ment når dette er skrudd av, men det er jo også komfortabelt med et større skjermbilde.
Fullskjerm-modus har jeg vært innom allerede, men det er altså her du velger om spillet skal vises i et vindu eller i fullskjerm-modus. Merk at du kan dra og stille på størrelsen til vinduet som du vil, om du går for den varianten. Du kan som seg hør og bør veksle mellom fullskjerm-modus og vindu ved å trykke alt + enter under spillingen.
Filtrer grafikk er skrudd av i utgangspunktet, og personlig foretrekker jeg det slik. Med filteret avskrudd, vil pikslene på skjermen være sylskarpe, men det vil kanskje være mer merkbart at høyden og bredden på pikslene kan variere når originale skjermbildet ikke konverteres helt perfekt til skjermbildet på din skjerm. Skrur du filteret på, vil grafikken være mer tåkete, men pikselstørrelsen vil se jevnere ut.
Merk at om du spiller i et vindu, og velger en nøyaktig skalering (3X for eksempel), så trenger du ikke tenke på dette filteret – da er alle pikslene like store.
Flere av grafikkinnstillingene kan endres under selve spillingen, via tastaturkombinasjoner. Se Wiki-manualen for info.
Andre konfigureringsmuligheter
ScummVM har altså en rekke andre innstillinger. For eksempel kan du velge mellom ulike språk, som vil brukes om spillene støtter det. Du kan også endre på lydemuleringen – standardoppsettet er vanligvis greit, men noen spill har for eksempel støtte for Roland MT-32, som byr på bedre lyd enn den klassiske Soundblaster-standarden. Dette støttes av ScummVM, men du må finne dine egne MT-32-romfiler, siden disse ikke kan distribueres fritt og følgelig ikke inkluderes.
Generelt tror jeg uansett du har det nå. Det er bare å eksperimentere i vei, vel vitende om at du ikke roter med noen av de originale innstillingsfilene og dermed ikke kan «ødelegge» spill ved å forandre på innstillingene. Det verste som kan skje er at du må tilbakestille ting.
Lagring og lagrefiler
For lagring og lasting av spill, vil du typisk kunne aktivere dette ved hjelp av samme knapp eller menyvalg som i originalspillet, men i Windows-versjonen vil knappekonfigurasjonen CTRL og F5 alltid bringe opp ScummVM-menyen som lar deg lagre, laste, avslutte, og så videre.
ScummVM har en rekke andre slike knappekonfigurasjoner, sjekk den medfølgende manualen for en liste.
Merk at når du lagrer spillposisjonen din i ScummVM, er det i utgangspunktet ikke mulig å bruke disse lagrefilene i originalversjonene. Du kan heller ikke bruke lagrefiler fra originalspillene i ScummVM, skjønt noen ganger kan disse konverteres (sjekk manualen for mer informasjon).
På nyere Windows-versjoner legger ScummVM lagrefilene sine her:
C:\Users\brukernavn\AppData\Roaming\ScummVM
Dette er litt teit, siden AppData-mappen i utgangspunktet er skjult, og det derfor er lett å glemme å for eksempel sikkerhetskopiere lagrefilene. Du kan konfigurere Windows Utforsker til å vise skjulte mapper og filer, eller du kan skrive %appdata% i addresselinjen for å gå rett inn i mappen.
Men du kan også endre dette. I sti-fanen i konfigureringsmenyen kan du endre lagringssti, og velge at lagrefilene skal legges der du vil.
Her er en Wiki-basert versjon av ScummVM-manualen.