Gode, gamle spill: Space Invaders

Denne ikoniske arkadeklassikeren er over 40 år gammel.

Dette er en regelmessig serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. Tidligere har vi sett på The Patrician, Formula One Grand Prix, Transport Tycoon, Sid Meier’s Civilization II, Police Quest, Prince of Persia, Master of Magic og Frontier: Elite II. Som i forrige uke skal vi denne gangen ut i verdensrommet, men på en helt annen måte.

• Navn: Space Invaders
• Utvikler: Tomohiro Nishikado
• Utgiver: Taito
• Første utgivelsesår: 1978
• Originale plattformer: Arkade

Kan du forsvare kloden vår?

Få spill er like ikoniske som Space Invaders. Da det ble lansert for 41 år siden, i 1978, tok det en hel verden med storm. Ingen hadde noensinne sett noe slikt før, og spillet ble så populært at det i Japan ble åpnet hele spillehaller uten noe annet enn Space Invaders-kabinetter (skjønt historien om at Space Invaders-feberen førte til en mangel på 100 yen-mynter er nok bare en myte).

Konseptet i Space Invaders er like enkelt som det er elegant. Du styrer en kanonbase i bunnen av skjermen, mens fiendtlige romvesener invaderer fra toppen. De flyr fra side til side i formasjon, og hver gang formasjonen treffer kanten av spillarealet hopper de ett hakk ned. Om de når bunnen, er spillet over. De kan også slippe bomber, men heldigvis har du fire store skjold som kan beskytte deg. Skjønt disse ødelegges underveis, av både fiendens bomber og dine kuler. Og for å gjøre det hele ekstra vrient, beveger fiendene seg raskere og raskere jo færre det er igjen av dem.

Space Invaders byr altså ikke på den helt store dybden, men du lærer raskt at det ikke bare er å plaffe løs. Det lønner seg for eksempel å konsentrere seg om kantene av fiendeformasjonen, for på den måten å sikre at de bruker mer tid på å bevege seg over skjermen, og dermed mer tid på å komme nedover. I tillegg dukker det stadig opp harmløse bonusromskip i toppen av skjermen, som du kan prioritere for å få høyere poengsum.

Introduserte kjente konsepter

Apropos poengsum – Space Invaders var spillet som for alvor innførte poengjakt i arkadehallene, ved å lagre toppscoren («hi-score») slik at spillerne kunne konkurrere med hverandre om å være best. Listen over ting Space Invaders gjorde «først» er i det hele tatt lang. Det var for eksempel det første spillet i sitt slag som hadde fiender som kunne skyte tilbake, som inkluderte ødeleggbar dekning, og der spilleren fikk flere «liv».

Det var også først ute med et lydspor som ble spilt koniniuerlig under spillingen. Lydene i Space Invaders er enkle, men effektive. De mørke tonene danner en hjerteslag-aktig rytme, som øker i takt med at fiendens bevegelser går raskere. Jo mer hektisk handlingen er på skjermen, jo mer hektisk blir lydbildet – og jo mer stresset blir du som spiller.

Få spill er like selvskrevne på lista over spill du må ha spilt som Space Invaders, men om det evner å fenge i like stor grad i dag som da det kom, er en annen sak. Det tok nemlig ikke lang tid før andre spillutviklere tok konseptet videre, med Namcos Galaxian og Galaga som viktige steg i sjangerens utvikling. Etter å ha spilt disse spillene, og de skrollende romskytespillene som fulgte, syntes i alle fall jeg det er litt vrient å gå tilbake til Space Invaders.

For oss som begynte å spille etter at Space Invaders hadde kommet og gått, er det neppe mulig å virkelig forstå magien spillerne opplevde da de først prøvde dette spillet, sent på syttitallet.

Toppbildet er basert på Wikipedia-skjermbildet. Mobygames har det andre skjermbildet.