Ultimate 64 – Hvilken vei har prosjektet tatt?

Vi finner ut om Ultimate 64 nå har blitt et fullgodt alternativ til en ekte Commodore 64.

Det er nå litt over et år siden jeg skrev om Ultimate 64 fra nederlandske Gideon Zweijtzer. Produktet som ble testet var i stor grad uferdig og hadde tilsynelatende et stykke igjen før det kunne være en fullgod erstatning for ekte vare. Har det så skjedd noe siden lanseringen?

Flatpakkede esker
Flatpakkede esker klar til bretting og utsending av Ultimate 64. Bilde: Gideon Zweijtzer

Absolutt. Det er solgt cirka 1500 enheter og etterspørselen virker ikke å avta, samtidig har firmwaren blitt jobbet mye med. Gideon har virkelig tatt både kunder og Commodore 64-en på alvor i dette prosjektet, og jeg har de siste dagene vært blant de priviligerte til å få teste release candidate av firmwareversjon 1.1B som forventes å slippes om ikke mange dagene (altså ikke 1.18 som er den nyeste i skrivende stund).

Her er det virkelig mye å glede seg over. Brukere som har fulgt utviklingen fikk trolig med seg at 1.18 var et virkelig stort løft fra forrige versjon, og med 1.1B opprettholdes fremdriften i aller høyeste grad. Det er såpass mye som er verdt å legge merke til at implementasjonen av hovedkomponentene som har fått en skikkelig overhaling bør omtales for seg.

Mer autentisk hovedprosessor

Frem til nå nylig har prosessorimplementasjonen vært litt mangelfull. I 6510-prosessoren er det mange instruksjoner som er å anse som ugyldige, mer populært kalt «illegal opcodes» blant programmerere. De er rett og slett ikke ment å brukes, og er ofte et resultat av måten prosessoren er bygget opp på og kombinerer funksjoner som aldri var ment å kombineres. Noen av dem er også litt uforutsigbare, og oppfører seg ulikt fra prosessor til prosessor. I noen tilfeller kan også driftstemperatur påvirke dem.

Bruken av disse instruksjonene har derfor vært litt omstridt, men det har imidlertid ikke stoppet verken spillutviklere eller demoprogrammere (spesielt ikke demoprogrammerere) fra å bruke dem. Det skyldes at det i noen tilfeller har kunnet bidra til å spare minne, prosessortid eller begge deler. I spillbransjen ble de nok brukt mest for å gjøre programkode vanskeligere å lese for en eventuell cracker, gjerne i forbindelse med kopibeskyttelsen.

Ultimate 64.
Ultimate 64.

I V1.1B er dette nå endelig ordentlig på plass, noe som medfører at en del programvare som tidligere ikke virket ordentlig eller kanskje ikke virket i det hele tatt nå kjører helt fint.

Diskettstasjonen bruker 6502-prosessoren, som i bunn og grunn er den samme prosessoren. Derfor påvirker endringene 1541-implementasjonen direkte, siden den simulerte prosessoren i både Commodore 64-en og 1541-en drives av den samme FPGA-koden. Det betyr at kompatibiliteten øker ytterligere, siden det også i kode som kjører på 1541 har vært populært å utnytte ugyldige instruksjoner av samme årsaker som nevnt ovenfor.

Når man legger sammen alle endringene som er gjort siden versjon 1.10 (versjonen før 1.18) og frem til nå, så har dette ført til at 1541-implementasjonen har blitt såpass mye bedre at man nå endelig kan laste inn nesten alle originalspill som er konvertert til g64-format (et alternativ til d64 som også beholder selve strukturen på disketten, ikke bare dataene), noe som bør være til stor glede for puristene som liker å beholde alt mest mulig urørt.

Installert i en ekte brødboks-modell.

Også i grafikkchipen (VIC) har det skjedd mye

Det meste dreier seg om forbedring av måten såkalte sprites håndteres. Sprites er veldig mye brukt fordi det er en veldig lite krevende måte å håndtere bevegelig grafikk på, og som med mye annet også vært gjenstand for triks som ikke er helt etter boka. Jeg unngår å gå inn på tekniske detaljer her, men kan si så mye som at Gideon har gått såpass grundig til verks at han ved hjelp av testprogrammer skrevet spesifikt for å teste ulike «udokumenterte» teknikker i for eksempel emulatorer, har klart å kopiere VIC-chippens faktiske håndtering av disse triksene.

Det er også gjort noen feilrettinger i selve kollisjonsdetekteringen som involverer sprites. I tillegg er en mengde små detaljer (men alle like viktige for en fullverdig C64-opplevelse) også blitt rettet, blant annet med litt hjelp fra David Horrocks, som noen sikkert kjenner som utvikleren av C64-emulatoren HOXS64. Samlet sett utgjør alle forbedringene at demoer nå i de aller fleste tilfeller kjører som de skal (også de med omfattende testrutiner for å oppdage dårlige emulatorer), og det går nå langt mellom hver gang man finner en demo som ikke kjører helt riktig. På spillfronten vet jeg i skrivende stund ikke om noen problemer overhodet.

I 1.18 ble også eksperimentell støtte for NTSC (amerikansk system) lagt til. Denne har også blitt oppdatert kraftig og skal nå være på samme nivå som PAL-støtten kompatibilitetsmessig. Å bytte mellom PAL og NTSC gjøres enkelt i innstillingene. Selv om det er mulig å bytte videosystem mens man har et spill eller program kjørende, er det likevel å anbefale at man bytter system først og gjør en reset før man laster inn programmet man har tenkt å kjøre. Dette fordi at det under reset-sekvensen settes et «flagg» som mange programmer og spill benytter seg av for å vite om systemet det kjører på er PAL eller NTSC.

Komplett system med alt man trenger

Hvorfor skal man egentlig bry seg om NTSC? Først og fremst, NTSC er jo 60fps mot PAL sine 50fps. Amerikanske spill er skrevet med 60fps i tankene og kan ofte føles trege på en PAL (europeisk) Commodore 64. Kjente eksempler på dette er Games-serien til Epyx, spill fra blant annet Activision og Accolade for å nevne noen. Det var svært sjeldent spill ble tilpasset PAL, i de fleste tilfeller sørget man bare for at de var fikset nok til å være PAL-kompatible i de tilfellene de ikke var det fra før.

Konklusjon

Det er neppe så mye tvil om at min konklusjon er at jeg fremdeles mener at Ultimate 64 er verdt hver eneste krone. Det er stadig mindre grunn til å vente dersom man er interessert i en erstatning for en Commodore 64 som virkelig føles som en Commodore 64. Har du ikke en C64-kasse med tilhørende tastatur å ta av er det ingenting i veien for å bruke et vanlig USB-tastatur.

Det er ikke stort mer å si enn at Gideon Zweijtzer har virkelig levert til både forventninger og forhåpninger. Det bør jo også nevnes at i tillegg til alt arbeidet med å vedlikeholde firmware for U64 og Commodore 64-cartridgen Ultimate II Plus, står han også selv for testing og pakking av alle enheter. Det er i hvert fall ingenting å si på engasjementet.

Maskinen vil selvfølgelig også som i fjor bli med på Retrospillmessen i Sandefjord, så om noen ønsker å utfordre dens egenskaper er det bare å møte opp!

En kommentar om “Ultimate 64 – Hvilken vei har prosjektet tatt?”

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.