Fotball har aldri vært like moro som i Sensible World of Soccer.
Dette er en regelmessig serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. I dagens artikkel tar vi for oss det mange mener er tidenes fotballspill.
- Navn: Sensible World of Soccer
- Utvikler: Sensible Software
- Utgiver: Renegade
- Første utgivelsesår: 1994
- Originale plattformer: Amiga, MS-DOS
Min interesse for fotball varierer avhengig av hvor godt IK Start til enhver tid gjør det, så for øyeblikket er den ikke spesielt høy. Men laget har hatt noen storhetsperioder, og en av dem kom passende nok omtrent samtidig med et av tidenes beste fotballspill. Med giganter som Erik Mykland, Petter Belsvik og Frode Olsen på laget, koste jeg meg med å ta Start til seier etter seier i Sensible World of Soccer på Amiga.
Lange fotballtradisjoner
Sensible World of Soccer kom fra den britiske superutvikleren Sensible Software, som lagde en rekke varierte spill i forskjellige sjangere på åtti- og nittitallet. På fotballarenaen hadde de først gjort seg bemerket med Microprose Soccer, et av de desidert beste fotballspillene for Commodore 64. Dette spillet deler mange likhetstrekk med Sensible Soccer-spillene som kom senere, blant annet det karakteristiske fugleperspektivet.
I motsetning til flere andre fotballspill, som FIFA-serien etter hvert kom til å symbolisere, prøver ikke Sensible World of Soccer å etterligne TV-bildene fra ekte fotballkamper. Kameraet er hevet høyt, høyt over bakkenivå, der du får rikelig med oversikt over det som til enhver tid skjer på banen. Dermed er det enkelt å legge opp til avansert pasningsspill, eller posisjonere seg for å best takle motstanderens fremspill.
Hastigheten er jevnt over høy, og de raskeste spillerne suser rundt på banen i Usain Bolt-fart. Samtidig er det lett å miste ballen om man mangler teknikk, da den bare i begrenset grad «klistres» til spillernes føtter.
Mye dybde tross enkle kontroller
Sensible World of Soccer ble utviklet med Amiga som hovedplattform, og som resultat måtte det fungere med en joystick som kun hadde én skyteknapp. Utviklerne fikk inn rikelig med funksjonalitet likevel, blant annet fordi kontrollene er kontekst-sensitive og skjønner når du prøver å sklitakle, når du prøver å skyte eller når du prøver å heade ballen. De enkle kontrollene gjør Sensible World of Soccer til et lett spill å komme inn i, men spillerne erfarer raskt at det har rikelig med dybde. Du kan derfor bruke hundrevis av timer på spillet, uten å på noe tidspunkt bli «utlært».
Jeg var langt fra den eneste som endte opp med å gjøre nettopp dette. En av grunnene var muligheten til å være en slags spillende manager, der du måtte lede klubben din over flere sesonger. Du kunne kjøpe og selge spillere, designe avanserte formasjoner og til og med bytte klubb om prestasjonene dine var gode nok.
Med over 1500 lag og cirka 27 000 spillere fra hele verden – dette var før man måtte ha lisens for slikt – var det rikelig med innhold å kose seg med, uansett om man spilte karriere, satte opp egne mesterskap eller bare kjørte (u)vennskapskamper med andre spillere. Man kunne til og med lage egne lag fra bunnen av, og gjøre seg selv til den store stjernen.
Personlig tror jeg alltid jeg vil se på Sensible World of Soccer som mitt favorittfotballspill. Jeg har hatt mine timer med FIFA-serien også, men lite slår godfølelsen jeg får når jeg starter SWOS og den fantastiske tittelmelodien til Richard Joseph pumper ut av høyttalerne:
I dag er PC-versjonen av Sensible World of Soccer ’96 / ’97 til salgs på GOG. En oppgradert utgave (med modernisert grafikk) dukket i sin tid også opp på Xbox 360. Det finnes fortsatt et miljø rundt de klassiske spillene, som jevnlig arrangerer mesterskap.
Tidligere i denne artikkelserien har vi sett på The Patrician, Formula One Grand Prix, Transport Tycoon, Sid Meier’s Civilization II, Police Quest, Prince of Persia, Master of Magic, Frontier: Elite II, Space Invaders, SimCity 2000, Ultima VII: The Black Gate, Spy Hunter, Oasis og Flashback.
Beste spillet ever!